Josva 14:13
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua{H3091} blessed{H1288} him; and he gave{H5414} Hebron{H2275} unto Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh{H3312} for an inheritance.{H5159}
And Joshua{H3091} blessed{H1288}{(H8762)} him, and gave{H5414}{(H8799)} unto Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh{H3312} Hebron{H2275} for an inheritance{H5159}.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
15 Hebrons tidligere navn var Kirjat-Arba, etter Arba, den største blant anakittene. Og landet hadde ro fra krig.
13 Til Kaleb, Jephunnes sønn, ga Josva en del blant Judas folk, etter Herrens befaling. Det var byen Kirjat-Arba, det vil si Hebron. Arba var Anakittenes stamfar.
14 Kaleb drev ut de tre Anak-sønnene derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak.
15 Derfra dro han opp til innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og erobrer byen, skal få min datter Aksa til kone.»
17 Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs bror, erobret byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
12 Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
11 De ga dem Hebron, Arbas by - Arbas var Anaks far - med tilhørende beitemarker i Juda fjellbygd.
12 Men byens marker og dens omliggende landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13 Arons sønner fikk fangebyen Hebron med tilhørende beitemarker, og Libna med tilhørende beitemarker.
55 Fra halve Manasses stamme: Aner med dens beitemarker, Bileam med dens beitemarker, til resten av Kehats slekter.
56 Til Gersjoms sønner, fra halve Manasses stamme, ga de Golan i Basan med dens beitemarker, og Asjtarot med dens beitemarker.
20 De gav Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut Anakittenes tre sønner derfra.
36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.
1 Dette er de land som Israels barn tok i arv i Kanaans land, som Eleazar presten og Josva, Nuns sønn, og høvdingene for Israels stammefedre fordelte til dem.
6 For Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5 Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses, og de delte landet.
6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, angående meg og deg i Kadesj-Barnea."
24 Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i; og hans etterkommere skal arve det.
19 Disse er navnene på mennene: for Judas stamme er det Kaleb, Jefunnes sønn.
7 Halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt arv i Basan, og den andre halvparten ga Josva blant deres brødre på denne siden av Jordan, mot vest. Da Josva sendte dem hjem til sine telt, velsignet han dem,
15 Hun svarte: «Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder.» Kaleb gav henne de øvre og nedre kildene.
11 I det han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvedel.
12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, skal få min datter Aksa til kone.»
13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok det, og Kaleb gav ham sin datter Aksa til kone.
38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.
12 Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren helhjertet.»
49 Da de var ferdige med å dele landet ut etter dets grenser, ga Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, blant dem selv.
50 Etter Herrens befaling ga de ham byen Timnat-Serah i Efraims fjellområde, som han ba om. Han bygde byen og bosatte seg der.
23 Slik tok Josva hele landet, i henhold til alt Herren hadde sagt til Moses. Han ga det til Israel som arv, hver til sin stamme. Og landet hadde ro fra krig.
30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
14 Josefs sønner snakket til Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss bare en del og én lodd som vår arv mens vi er mange mennesker, for Herren har velsignet oss til denne grad?"
3 For Moses hadde tildelt to og en halv stamme land på den andre siden av Jordan, men levittene ga han ingen arv blant dem.
15 Inntil Herren gir deres brødre hvile som dere, og de også inntar det landet Herren deres Gud gir dem. Så skal dere vende tilbake til deres eget land som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.»
12 Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
23 Herren ga Josva, Nuns sønn, dette oppdraget: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget å gi dem. Jeg vil være med deg.'
19 Hun svarte: «Gi meg en gave! Siden du har plassert meg i Negev-landet, gi meg også vannkilder!» Da ga han henne både Øvre og Nedre vårene.
20 Dette er Judas barns arv etter deres slekter.
1 Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
9 Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.'
30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18 da han sa: "Til deg vil jeg gi Kanaans land som en del av deres arv."
38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de som hadde vært for å speide ut landet.
6 Vær modig og sterk! For du skal gi dette folket landet i arv, det som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.