Salmenes bok 106:11
Vannet dekket deres fiender, ikke en av dem ble tilbake.
Vannet dekket deres fiender, ikke en av dem ble tilbake.
Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ikke en av dem ble tilbake.
Vannene dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere; ikke en av dem ble igjen.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
The waters covered their adversaries; not one of them survived.
Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen.
Og Vandet skjulte deres Modstandere, der blev ikke Een tilovers af dem.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
And the waters covered their enemies; there was not one of them left.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
Vannene dekket deres motstandere. Det var ikke en av dem igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.
Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
Og vannet dekket deres fiender; alle gikk til grunne.
And the waters{H4325} covered{H3680} their adversaries;{H6862} There was not one{H259} of them left.{H3498}
And the waters{H4325} covered{H3680}{(H8762)} their enemies{H6862}: there was not one{H259} of them left{H3498}{(H8738)}.
As for those yt troubled them, the waters ouerwhelmed the, there was not one of the left.
And the waters couered their oppressours: not one of them was left.
As for their aduersaries the waters ouerwhelmed them: there was not one of them left remayning.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
And waters cover their adversaries, One of them hath not been left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters covered their adversaries; There was not one of them left.
And the waters went over their haters; all of them came to an end.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
The water covered their enemies; not even one of them survived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
27 Moses strakte ut hånden over sjøen og ved daggry vendte vannet tilbake til sin plass. Egypterne flyktet fra det, og Herren kastet dem ut i sjøen.
28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen.
29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
7 Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.
8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gi sin kraft til kjenne.
9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10 Han frelste dem fra motstanderens hånd, og fridde dem fra fiendens hånd.
53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender.
4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. De beste offiserene ble druknet i Rødehavet.
5 Dypene dekket dem; de sank til bunnens dybder som stein.
7 Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
8 Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte.
9 Fienden sa: 'Jeg vil jage dem, jeg vil gripe dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes på dem, jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal drive dem bort.'
10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet.
11 Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann.
12 Da trodde de på hans ord og sang hans pris.
29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne ble druknet da de prøvde å gå over.
4 Eller hva han gjorde med faraos hær, hans vogner og hester, hvordan han druknet dem i Sivsjøen da de forfulgte dere, og hvordan Herren utslettet dem til denne dag.
3 da hadde de slukt oss levende i deres brennende vrede mot oss.
4 Da hadde vannene oversvømmet oss, en strøm ville ha gått over vårt liv.
5 Da ville de stolte vannene ha gått over oss.
21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
22 Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne fulgte dem, med alle Faraos hester, vogner og ryttere, og kom etter dem midt ut i sjøen.
12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
6 Han gjorde sjøen til tørt land, de gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss i ham.
3 Havet så det og flyktet, Jordan vendte om og fløt tilbake.
16 Med din arm har du løst ut ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
19 For når faraos hester med vognene og rytterne hans gikk inn i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
13 Han som kløvde Sivhavet i to, for hans miskunn varer evig.
14 Og førte Israel gjennom det, for hans miskunn varer evig.
15 Men han kastet farao og hans hær i Sivhavet, for hans miskunn varer evig.
29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet."
7 Josva og hele hans hær kom plutselig over dem ved Meroms vann og angrep dem.
8 Herren overgav dem i Israels hånd. De slo dem og jaget dem helt til den store Sidon, Misrefot-Majim, og dalen i Mispa, mot øst. De slo dem inntil det ikke var noen av dem igjen som overlevde.
23 for Herren deres Gud tørket Jordans vann for deres ansikt til dere hadde gått over, som han også gjorde med Sivsjøen, som han tørket for vårt ansikt til vi hadde gått over,
21 Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet.'
13 Han delte havet og lot dem gå over, han lot vannet stå som en voll.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
9 Egypterne forfulgte dem alle Faraos hester, vogner, ryttere og hans hær, og de nådde dem igjen der de hadde slått leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot foran Baal-Sefon.
15 Herren skal ødelegge Egypts havetunge, over elven skal han svinge sin hånd med sin mektige ånd, og han skal slå den i syv strømmer så folk kan gå over i sandaler.
22 under i landet Ham og fryktelige gjerninger ved Rødehavet.
44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp.
6 De ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler reddet han dem.
13 Så ropte de til Herren i sin nød, og fra deres trengsler frelste han dem.
15 Du trådte havet med dine hester, gjennom de mange vann.