Salmenes bok 42:6
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal igjen prise ham, mitt frelses ansikt.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal igjen prise ham, mitt frelses ansikt.
Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.
Hvorfor er du trist, min sjel? Hvorfor urolige? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal fremdeles prise ham, min frelse og min Gud.
Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land, fra Hermon-områdene, fra Misars fjell.
O min Gud, min sjel er nedstemt i meg: derfor vil jeg huske deg fra landet Jordan, og fra Hermonfjellene, fra åsen Mizar.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og urolig i meg? Håp på Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelses Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans ansikt.
Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermonfjellene, fra Mizar-høyden.
O Gud, min sjel er tung inni meg; derfor vil jeg minnes deg, fra landet ved Jordan, fra Hermonittene, fra Mizar-høyden.
Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermonfjellene, fra Mizar-høyden.
Why are you downcast, O my soul? Why are you so disturbed within me? Put your hope in God, for I will yet praise him, my Savior and my God.
Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud.
Hvorfor nedbøier du dig, min Sjæl, og bruser over mig? bi efter Gud, thi jeg skal endnu takke ham; (thi der er) megen Frelse for hans Ansigt.
O my God, my soul is cast down within me: therefore will I remember thee from the land of Jordan, and of the Hermonites, from the hill Mizar.
Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg; derfor minnes jeg deg fra Jordanlandet og Hermon, fra Mizar-fjellet.
O my God, my soul is cast down within me: therefore I will remember You from the land of Jordan, and of the Hermonites, from the hill Mizar.
O my God, my soul is cast down within me: therefore will I remember thee from the land of Jordan, and of the Hermonites, from the hill Mizar.
Min Gud, min sjel er i fortvilelse i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
Min sjel er nedtrykt i meg, derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermon-fjellene, fra Mizar-høyden.
Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons fjell, fra fjellet Mizar.
Min sjel er nedslått i meg, derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
O my God,{H430} my soul{H5315} is cast down{H7817} within me: Therefore do I remember{H2142} thee from the land{H776} of the Jordan,{H3383} And the Hermons,{H2769} from the hill{H2022} Mizar.{H4706}
O my God{H430}, my soul{H5315} is cast down{H7817}{H8709)} within me: therefore will I remember{H2142}{H8799)} thee from the land{H776} of Jordan{H3383}, and of the Hermonites{H2769}, from the hill{H2022} Mizar{H4706}.
My God, my soule is vexed within me: therfore I remebre the londe of Iordane, & the litle hill of Hermonim. One depe calleth another wt the voyce of thy whystles, all thy wawes & water floudes are gone ouer me.
My God, my soule is cast downe within me, because I remember thee, from the land of Iorden, and Hermonim, and from the mount Mizar.
My Lorde, my soule is discouraged within me: because I remember thee from the lande of Iordane, and from the litle hyll Hermonim.
¶ O my God, my soul is cast down within me: therefore will I remember thee from the land of Jordan, and of the Hermonites, from the hill Mizar.
My God, my soul is in despair within me. Therefore I remember you from the land of the Jordan, The heights of Hermon, from the hill Mizar.
In me doth my soul bow itself, Therefore I remember Thee from the land of Jordan, And of the Hermons, from the hill Mizar.
O my God, my soul is cast down within me: Therefore do I remember thee from the land of the Jordan, And the Hermons, from the hill Mizar.
O my God, my soul is cast down within me: Therefore do I remember thee from the land of the Jordan, And the Hermons, from the hill Mizar.
My soul is crushed down in me, so I will keep you in mind; from the land of Jordan and of the Hermons, from the hill Mizar.
My God, my soul is in despair within me. Therefore I remember you from the land of the Jordan, the heights of Hermon, from the hill Mizar.
I am depressed, so I will pray to you while in the region of the upper Jordan, from Hermon, from Mount Mizar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2 Som en hjort som lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
3 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Guds ansikt?
4 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
5 Dette minnes jeg, og utøser min sjel i meg: hvordan jeg gikk med folkemengden og vandret sakte til Guds hus, med jubelrop og lovsang i en feirende flokk.
7 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordanlandet og Hermons høyder, fra lille Mizar-fjellet.
8 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
9 Om dagen sender Herren sin miskunn, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.
10 Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende, under fienders undertrykkelse?'
11 Som med knusende slag i mine ben, håner mine motstandere meg, mens de sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
4 Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud som er min glede og fryd, og jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor stønner du i meg? Vent på Gud, for jeg vil fremdeles prise ham, han som er min frelse og min Gud.
3 For fienden forfølger min sjel, han har knust mitt liv til jorden. Han har lagt meg i mørke som de som er døde fra evighet.
4 Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.
3 Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme.
4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg.
5 Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel skal jeg igjen skue ditt hellige tempel.'
6 Vann omringet meg til sjelen, avgrunnen omsluttet meg, tang viklet seg rundt hodet mitt.
7 Til fjellenes grunn sank jeg ned; jorden stengte sine bommer bak meg for evig. Men du, HERRE min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
20 Sannelig, min sjel minnes dem og synker ned i meg.
2 For du er Gud min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor skal jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?
2 Min røst stiger opp til Gud, og jeg roper; min røst stiger opp til Gud, og han hører meg.
3 På nødens dag søkte jeg Herren; om natten rakte jeg ut min hånd uten å bli trøtt, min sjel nektet å la seg trøste.
3 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svekket. Helbred meg, Herre, for mine bein er redde.
2 Hør, Gud, min rop; gi akt på min bønn.
6 Jeg strekker ut mine hender til deg; min sjel tørster etter deg som en tørstende jord. Sela.
7 Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner hen. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers blir jeg som de som går ned i graven.
14 Men jeg, Herre, roper til deg, og om morgenen stiger min bønn fram for deg.
2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
1 Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17 Du har fjernet min fred, jeg har glemt hva det gode er.
18 Så jeg sa: Min kraft og mitt håp fra Herren har gått tapt.
16 Nå flyter min sjel ut over meg, dager med nød omringer meg.
6 Fri blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, som du ikke lenger minnes, de er skilt fra din hånd.
1 Til sangmesteren. En salme av David.
2 Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
6 For i døden er det ingen som minnes deg, i dødsriket, hvem priser deg?
9 Du har ikke overlatt meg til fiendens hånd, men satte mine føtter på et rommelig sted.
3 La min bønn komme fram for deg, bøy ditt øre til min klage.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
18 Min sorg er uten trøst, og mitt hjerte er syk i meg.
1 En sang ved festreisene. Fra dypet ropte jeg til deg, Herre.
6 Som med fettsødme og rikdom blir min sjel tilfreds, og med jubel faller mine lepper i lovprisning.
4 Men du, Herre, er et skjold for meg, min ære og den som løfter mitt hode.
5 Kun fra hans høyde rådslår de om å styrte ham ned; de gleder seg over løgn, med munnen velsigner de, men i hjertet forbanner de. Sela.
6 Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.
6 Jeg tenkte på gamle dager, på år langt tilbake.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
1 Til korlederen, etter melodien 'Ødelegg ikke'. Av David, en miktam, da han flyktet for Saul i hulen.