Salmene 42:5
Dette minnes jeg, og utøser min sjel i meg: hvordan jeg gikk med folkemengden og vandret sakte til Guds hus, med jubelrop og lovsang i en feirende flokk.
Dette minnes jeg, og utøser min sjel i meg: hvordan jeg gikk med folkemengden og vandret sakte til Guds hus, med jubelrop og lovsang i en feirende flokk.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham for hans ansikts frelse.
Dette minnes jeg og utøser min sjel: Jeg gikk i festtog, i prosesjon til Guds hus, med jubelrop og takk, en skare som holdt høytid.
Dette vil jeg minnes, og jeg øser ut min sjel i meg: hvordan jeg gikk med mengden, gikk i prosesjon til Guds hus med jubel og takk, en folkemengde som holdt høytid.
Dette vil jeg huske: hvordan jeg gikk i folket i festtog til Guds hus med jubel og lovsang, blant dem som feiret høytid.
Hvorfor er du nedslått, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.
Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham for hans hjelp.
Disse ting vil jeg minnes og utøse min sjel innenfor meg; for jeg pleide å gå med mengden og lede dem til Guds hus med jubelrop og lovsang blant de som holder høytid.
Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel innen i meg: hvordan jeg vandret med mengden, og gikk med dem til Guds hus med fryderop og takksigelse, en høytidsfeirende skare.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham for hans frelsende nærvær.
Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett din lit til Gud; for jeg skal fortsatt prise ham for hjelpen som kommer fra hans åsyn.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham for hans frelsende nærvær.
These things I remember as I pour out my soul: how I used to go with the multitude, leading the procession to the house of God, with shouts of joy and thanksgiving among the celebrating crowd.
Dette vil jeg tenke på og utøse min sjel i meg: at jeg gikk med folkemengden og førte an til Guds hus med jubelrop og lovsang, en feirende mengde.
Disse Ting vil jeg komme ihu og udøse min Sjæl hos mig (selv); thi jeg vilde gaae frem med Hoben, vilde gaae afsted med dem til Guds Huus med Frydeskrigs og Taksigelses Røst iblandt den Hob, som holder helligt.
Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted in me? hope thou in God: for I shall yet praise him for the help of his countenance.
Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal igjen prise ham for hans frelse.
Why are you cast down, O my soul? and why are you disquieted within me? hope in God: for I shall yet praise Him for the help of His countenance.
Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted in me? hope thou in God: for I shall yet praise him for the help of his countenance.
Hvorfor er du i fortvilelse, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham for hans frelsende nærvær.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise Ham, mitt ansikts frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for hans frelse.
Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor stormer det i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelser og min Gud.
Why art thou cast down,{H7817} O my soul?{H5315} And [why] art thou disquieted{H1993} within me? Hope{H3176} thou in God;{H430} for I shall yet praise{H3034} him [For] the help{H3444} of his countenance.{H6440}
Why art thou cast down{H7817}{H8709)}, O my soul{H5315}? and why art thou disquieted{H1993}{H8799)} in me? hope{H3176}{H8685)} thou in God{H430}: for I shall yet praise{H3034}{H8686)} him for the help{H3444} of his countenance{H6440}.
O put thy trust in God, for I wil yet geue him thankes, for the helpe of his countenauce.
Why art thou cast downe, my soule, and vnquiet within me? waite on God: for I will yet giue him thankes for the helpe of his presence.
Why art thou so discouraged O my soule, & why art thou so vnquiet within me? attende thou vpon the Lorde, for I will yet acknowledge him only to be a present saluation.
Why art thou cast down, O my soul? and [why] art thou disquieted in me? hope thou in God: for I shall yet praise him [for] the help of his countenance.
Why are you in despair, my soul? Why are you disturbed within me? Hope in God! For I shall still praise him for the saving help of his presence.
What! bowest thou thyself, O my soul? Yea, art thou troubled within me? Wait for God, for still I confess Him: The salvation of my countenance -- My God!
Why art thou cast down, O my soul? And [why] art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him [For] the help of his countenance.
Why art thou cast down, O my soul? And `why' art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him `For' the help of his countenance.
Why are you crushed down, O my soul? and why are you troubled in me? put your hope in God; for I will again give him praise who is my help and my God.
Why are you in despair, my soul? Why are you disturbed within me? Hope in God! For I shall still praise him for the saving help of his presence.
Why are you depressed, O my soul? Why are you upset? Wait for God! For I will again give thanks to my God for his saving intervention.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal igjen prise ham, mitt frelses ansikt.
7 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordanlandet og Hermons høyder, fra lille Mizar-fjellet.
8 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
9 Om dagen sender Herren sin miskunn, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.
10 Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende, under fienders undertrykkelse?'
11 Som med knusende slag i mine ben, håner mine motstandere meg, mens de sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
4 Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud som er min glede og fryd, og jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor stønner du i meg? Vent på Gud, for jeg vil fremdeles prise ham, han som er min frelse og min Gud.
2 For du er Gud min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor skal jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?
1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2 Som en hjort som lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
3 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Guds ansikt?
4 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
4 Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.
14 Men jeg, Herre, roper til deg, og om morgenen stiger min bønn fram for deg.
5 Kun fra hans høyde rådslår de om å styrte ham ned; de gleder seg over løgn, med munnen velsigner de, men i hjertet forbanner de. Sela.
7 Ja, som en skygge vandrer mannen omkring, bare forgjeves bråker de. De hoper opp, og vet ikke hvem som skal samle dem.
3 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svekket. Helbred meg, Herre, for mine bein er redde.
1 Til sangmesteren. En salme av David.
2 Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
2 Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.
14 Men jeg vil alltid håpe og vil legge til all din lovprisning.
2 Min røst stiger opp til Gud, og jeg roper; min røst stiger opp til Gud, og han hører meg.
3 På nødens dag søkte jeg Herren; om natten rakte jeg ut min hånd uten å bli trøtt, min sjel nektet å la seg trøste.
1 Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
7 Jeg hater dem som holder seg til tomhetens avguder, men jeg stoler på Herren.
7 Vend tilbake, min sjel, til din hvile, for Herren har gjort godt mot deg.
1 Lovsyng Herren! Min sjel, lovsyng Herren.
4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg.
5 Jeg venter på Herren, min sjel venter, og jeg håper på hans ord.
7 Til fjellenes grunn sank jeg ned; jorden stengte sine bommer bak meg for evig. Men du, HERRE min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
15 Jeg har blitt som en mann som ikke hører, og det er ingen gjenmæle i hans munn.
1 Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David.
12 Skap i meg et rent hjerte, Gud, og forny en stødig ånd innenfor meg.
20 Sannelig, min sjel minnes dem og synker ned i meg.
21 Men dette vil jeg ha i tankene, derfor har jeg håp:
1 Til korlederen, etter melodien 'Ødelegg ikke'. Av David, en miktam, da han flyktet for Saul i hulen.
24 Herren er min del, sier min sjel, derfor vil jeg vente på ham.
17 Du har fjernet min fred, jeg har glemt hva det gode er.
18 Så jeg sa: Min kraft og mitt håp fra Herren har gått tapt.
10 Hva er din vinning i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
19 Når mine tanker er mange i mitt indre, gleder din trøst min sjel.
20 Du som har latt meg se mange og onde trengsler, du vil gi meg livet tilbake, fra jordens dyp bringer du meg opp igjen.
18 Min sorg er uten trøst, og mitt hjerte er syk i meg.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
11 For ditt navns skyld, Herre, bevar meg i live. I din rettferdighet før min sjel ut av trengsel.
5 Vend deg mot høyre og se, der er det ingen som bryr seg om meg. Det er ingen tilflukt for meg, ingen søker etter min sjel.
10 For aske har jeg etet som brød, og min drikke blandet jeg med gråt.
1 Til korlederen. Av David: Til Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: Flykt som en fugl til fjellene!
1 For sangmesteren, etter Jedutun. En salme av David.