1 Samuelsbok 14:26

o3-mini KJV Norsk

Da folket kom inn i skogen, så de at honningen rant ned, men ingen rakte hånden til munnen, for de fryktet eden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 9:2 : 2 Alt skjer likt for alle: den rettferdige og den ugudelige, de gode og de rene, så vel som de urene; den som ofrer og den som ikke ofrer, får samme skjebne – slik er det med den gode som med den syndige, og den som sverger er lik den som ærer sitt løfte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.

    25Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.

  • 88%

    27Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

    28Da svarte en av folket: «Faren din påla oss en streng ed: ‘Forbannet den som spiser noe mat denne dagen!’ og folket er utmattet.»

    29Da sa Jonathan: «Min far har forårsaket store problemer for landet. Se nå, hvor klare øynene mine er fordi jeg bare smakte litt av denne honningen.»

    30Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?

  • 43Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»

  • 74%

    8Etter en stund dro han tilbake for å hente henne, men da han gikk forbi, la han merke til løvens kadaver; og se, i kadaveret var det en sverm med bier og honning.

    9Han tok honningen i hendene og fortsatte å spise, og da han kom til sin far og mor, ga han dem honningen, som de spiste, men han fortalte dem ikke at det var han som hadde hentet honningen fra løvens kadaver.

  • 13Min sønn, spis honning, for den er god, og nyt bikaken, som er søt på tungen.

  • 29De brakte også honning, smør, sauer og ost fra kyr, til David og hans menn, for å mette dem, for de sa: «Folket er sultent, slitent og tørst i ørkenen.»

  • 71%

    1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

    2Og Saul oppholdt seg i den ytterste delen av Gibeah, under et granatepletre som sto i Migron; og folket som var med ham, utgjorde omtrent seks hundre menn.

  • 70%

    11Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»

    12Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 22På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.

  • 18De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 68%

    8Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

    9Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.

  • 16Har du funnet honning? Spis så mye som er nok for deg, ellers risikerer du å bli overmett og måtte kaste det opp.

  • 6Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

  • 68%

    21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

    22Likeledes fulgte alle israelittene som hadde gjemt seg oppe i Efraim-fjellet etter å ha hørt at filisterne flyktet, med i kampen og forfulgte dem hardt.

  • 15Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.

  • 7Han tok et juk med okser, delte dem i biter, og sendte budbringere ut til alle ender av Israel med budskapet: «Den som ikke kommer ut etter Saul og Samuel, skal det samme skje med hans okser.» Frykt for Herren falt over folket, og de samlet seg med ett sinn.

  • 39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 15Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet;

  • 27De fortalte: «Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter visst over av melk og honning. Dette er frukten det gir.»

  • 15Se ned fra ditt hellige bolig i himmelen og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik du sverget til våre fedre – et land som flyter over av melk og honning.

  • 7En mett sjel avskyr honningkaken, men for en sulten sjel er enhver bitter ting søt.

  • 67%

    8Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.

    9Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.

  • 16Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

  • 17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 22Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

  • 45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.

  • 18Da sa byens menn til ham på den syvende dagen, før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?' Han svarte: 'Om dere ikke hadde hatt samleie med min ku, ville dere ikke ha løst gåten.'

  • 5Når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene – et land som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning – da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

  • 22Og det skal skje at av den overflod av melk de gir, skal han spise smør; for smør og honning skal enhver få av det som blir igjen i landet.

  • 35Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»

  • 33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.

  • 9Han har ført oss inn til dette stedet og gitt oss dette landet – et land som flyter over av melk og honning.

  • 32Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; de spiste dem med alt blodet.

  • 25De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss.

  • 15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»

  • 10De er mer ettertraktet enn gull, ja, enn det fineste gull; de er også søtere enn honning og bikake.

  • 22Og Du gav dem dette landet, som Du sverget til deres fedre å gi dem, et land som flyter over av melk og honning.