2 Korinterne 12:6
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
For{G1063} if{G1437} I should desire{G2309} to glory,{G2744} I shall{G2071} not{G3756} be{G2071} foolish;{G878} for{G1063} I shall speak{G2046} the truth:{G225} but{G1161} I forbear,{G5339} lest{G3361} any man{G5100} should account{G3049} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991} me{G3165} [to be], or{G2228} heareth{G191} {G5100} from{G1537} me.{G1700}
For{G1063} though{G1437} I would desire{G2309}{(G5661)} to glory{G2744}{(G5664)}, I shall{G2071} not{G3756} be{G2071}{(G5704)} a fool{G878}; for{G1063} I will say{G2046}{(G5692)} the truth{G225}: but{G1161} now I forbear{G5339}{(G5736)}, lest{G3361} any man{G5100} should think{G3049}{(G5667)} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991}{(G5719)} me{G3165} to be, or{G2228} that he heareth{G191}{(G5719)} of{G5100}{G1537} me{G1700}.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I forbear, so that no man may account of me above that which he sees in me, or hears from me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me `to be', or heareth from me.
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det er uten tvil ikke hensiktsmessig for meg å skryte, men jeg vil fortelle om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
2 For fjorten år siden kjente jeg en mann i Kristus (om det var med kroppen, kan jeg ikke si; eller utenfor kroppen, kan jeg heller ikke si – Gud vet det), en slik som ble tatt opp til den tredje himmel.
3 Og jeg kjente en slik mann (om det var med kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si – Gud vet det).
4 Hvordan han ble tatt opp til paradis og hørte ubeskrivelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.
5 Av en slik vil jeg rose meg, men over meg selv vil jeg ikke skryte – jeg foretrekker å være stolt over mine svakheter.
16 Jeg sier det om igjen: la ingen tro at jeg er en tåpe; om dere likevel skulle mene det, så motta meg som en tåpe, at jeg litt kan få anledning til å skryte.
17 Det jeg sier, sier jeg ikke med Herrens godkjennelse, men snarere som en tåpe i min selvsikre skryt.
18 Siden mange skryter av kjødet, vil jeg også skryte.
30 Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.
7 For å hindre at jeg blir uforholdsmessig opphøyet på grunn av de mange åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjøttet – Satans budbringer, som slår meg, slik at jeg ikke skal bli forhøyd.
8 Derfor ba jeg Herren tre ganger om at den skulle få gå bort fra meg.
9 Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min styrke blir fullkommen i svakhet.» Derfor vil jeg med glede skryte av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg over svakhet, spot, nød, forfølgelse og trengsel for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
9 Da jeg var hos dere, var jeg i nød, men ble ikke en byrde for noen, for det jeg manglet, fylte brødrene fra Makedonia det opp; i alt har jeg tatt vare på at jeg ikke skal bli til bry, og slik vil jeg fortsette.
10 Ettersom Kristi sannhet bor i meg, vil ingen stoppe meg fra å skryte i Achaia.
8 For selv om jeg skulle rose vår myndighet ytterligere – den Herren har gitt oss for å bygge dere opp, og ikke for å ødelegge – ville jeg ikke være i skam:
9 det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg har heller ikke skrevet dette for at det skal dreie seg om meg; for det hadde vært bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min berømmelse meningsløs.
12 Men det jeg foretar meg, det vil jeg fortsette med, for å hindre at de som søker anledninger får en, slik at det de skryter av, til slutt skal vise seg å være som det vi skryter av.
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
6 Selv om jeg kan fremstå røff i talen, mangler jeg ikke kunnskap; vi har gjort oss helt gjennomsiktige for dere i alle ting.
12 For vi anbefaler oss ikke igjen til dere, men gir dere anledning til å prise oss, slik at dere har noe å si til dem som skryter ut fra ytre framtoning og ikke etter sitt hjerte.
6 Disse tingene, brødre, har jeg, som et bilde, overført til meg selv og til Apollos for deres skyld, så dere skal lære å ikke sette menn over det som er skrevet, og at ingen av dere skal bli hovmodig mot en annen.
17 Derfor har jeg grunn til å rose meg i alt som tilhører Gud, gjennom Jesus Kristus.
18 For jeg tør ikke tale om noe av det Kristus ikke har gjort gjennom meg for å få hedningene til å adlyde, både med ord og gjerning.
12 De som ønsker å vise en respektabel fremtoning i kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal lide forfølgelse på grunn av Kristi kors.
13 For de som er omskåret, følger ikke selv loven; de ønsker å la dere omskjære, for å kunne rose seg over deres ytre framtoning.
14 Men Gud forbyr at jeg skal rose meg, annet enn i korset til vår Herre Jesus Kristus, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
13 For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; for slik vi har talt til dere alt i sannhet, slik er også det jeg skryter av for Titus, bekreftet som sannhet.
16 For å forkynne evangeliet i de områdene utenfor dere, og ikke for å skryte av andres forberedte anstrengelser.
17 Men den som skryter, la ham skryte i Herren.
3 For hvis en mann anser seg selv som noe, mens han egentlig ikke er noe, bedrar han seg selv.
7 For om Guds sannhet har blitt enda tydeligere gjennom min løgn for hans herlighet, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi kunne ha vært en byrde, slik Kristi apostler var.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
12 For vi tør ikke stille oss på lik linje med dem, eller sammenligne oss med dem som roser seg selv; de som bare måler seg selv og sammenligner seg innbyrdes, er ikke kloke.
13 Men vi skal ikke rose oss over ting ut over vår målestokk, men etter den målestokken Gud har fordelt til oss – en målestokk som også rekker helt til dere.
21 Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
1 Ville Gud at dere kunne bære litt på min dårskap, og virkelig holde ut med meg.
3 Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår lovprisning av dere ikke skal være forgjeves, slik at dere, som jeg sa, er forberedte.
4 For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
4 Om jeg kunne stole på kjødet, hadde jeg det, men om noen andre mener at han har noe å stole på der, så er jeg enda mer.
13 Derfor ønsker jeg at dere ikke skal forswakes av de lidelsene jeg utholder for deres skyld, for dette er deres herlighet.
3 Vi oppfører oss uten å gi anstøt, for at tjenesten ikke skal klandres.
3 For meg er det uvesentlig om jeg blir dømt av dere eller av mennesker; jeg dømmer nemlig ikke meg selv.
1 Jeg taler sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, og min samvittighet vitner meg også ved Den Hellige Ånd.
31 Slik det er skrevet: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
12 Mine brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er lik dere, og dere har på ingen måte skadet meg.