2 Samuelsbok 20:19

o3-mini KJV Norsk

«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:19 : 19 «Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
  • 2 Sam 21:3 : 3 Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
  • 2 Sam 17:16 : 16 «Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
  • 1 Mos 18:23 : 23 Abraham nærmet seg og sa: «Skal du virkelig utslette de rettferdige sammen med de ugudelige?
  • 2 Mos 19:5-6 : 5 Dersom dere virkelig vil adlyde min røst og holde min pakt, skal dere være en særskilt skatt for meg blant alle folk, for hele jorden tilhører meg. 6 Dere skal være et presteskap for meg og et hellig folk. Disse er ordene du skal tale til Israels barn.
  • 4 Mos 16:32 : 32 Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler.
  • 4 Mos 26:10 : 10 Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
  • 5 Mos 32:9 : 9 For HERRENS del er hans folk; Jakob utgjør arvelotet hans.
  • Dom 5:7 : 7 Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
  • Sal 124:3 : 3 Da ville de ha slukt oss fort, idet deres vrede ble tent mot oss:
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnesar, Babylons konge, har fortært meg, knust meg, gjort meg til et tomt kar, svelget meg som en drage, fylt sin mage med mine delikatesser og kastet meg ut.
  • Jer 51:44 : 44 Og jeg vil straffe Bel i Babylon og få fram fra hans munn det han har svelget; folkeslagene skal ikke lenger strømme sammen til ham, og Babylons mur skal falle.
  • Klag 2:2 : 2 Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
  • Klag 2:5 : 5 Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
  • Klag 2:16 : 16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg; de hvisker og knirker med tennene og sier: «Vi har slugt henne opp – denne dagen har vi ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.»
  • Esek 16:45-49 : 45 Du er din mors datter, en som forakter sin ektemann og sine barn; du er også søster til dine søstre, som foraktet sine ektemenn og sine barn. Din mor var hittitt, og din far amoritt. 46 Din eldste søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor ved din venstre side; din yngste søster, som bor ved din høyre side, er Sodom med sine døtre. 47 Likevel har du ikke vandret etter deres veier eller gjort deres avskyeligheter, men som om det var en bagatell har du blitt fordervet verre enn dem i alt du gjør. 48 Så sant jeg lever, sier HERREN, har ikke Sodom, din søster, gjort det – verken hun eller hennes døtre – slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var Sodom, din søsters urett: stolthet, overflod av brød og en mengde latskap fantes hos henne og hennes døtre, og hun strakte ikke ut sin hånd for å hjelpe de fattige og trengende.
  • Rom 13:3-4 : 3 For ledere er ikke en trussel for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Er det da ikke grunn til å frykte dem? Gjør det som er rett, og du vil få ros fra dem. 4 For han er Guds tjener for ditt beste. Men om du gjør det ondt, skal du frykte; for han bærer ikke sverdet uten grunn, men er Guds tjener, en hevner som utøver vrede over den som gjør ondt.
  • 1 Kor 15:54 : 54 Når det forgjengelige har iført seg uforgjengelighet og det dødelige udødelighet, skal det som er skrevet, 'Døden er overvunnet,' inntreffe.
  • 2 Kor 5:4 : 4 For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
  • 1 Tim 2:2 : 2 For konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et rolig og fredelig liv, preget av gudfryktighet og ærlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    20Joab svarte: «Nei, langt fra, det ville ikke være meg å fortære eller ødelegge.»

    21«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»

  • 70%

    15De kom og beleiret ham i Abel i Bethmaachah, og reiste en vollmur mot byen som lå ved en grøft. Alle folkemengden med Joab slo mot muren for å rive den ned.

    16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Jeg ber deg, Joab, kom hit slik at jeg kan snakke med deg.»

    17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»

    18Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»

  • 3Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»

  • 16For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

  • 19«Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»

  • 11En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»

  • 15David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'

  • 25Har jeg nå kommet opp mot denne byen uten HERREN for å ødelegge den? Det var HERREN som sa til meg: «Gå opp mot dette landet og ødelegg det.»

  • 10«Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.

    11Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.»

  • 5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.

  • 19Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'

  • 7Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'

  • 22Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»

  • 5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.

  • 13Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»

  • 5De svarte kongen: Den mann som herjet oss og som planla at vi skulle utryddes fra alle områdene i Israel,

  • 68%

    11Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.

    12La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.

  • 13For ellers ville jeg ha bringe skade over mitt eget liv, for ingenting er skjult for kongen, og du kunne like godt ha vendt deg imot meg.

  • 20Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.

  • 9Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg finner du hjelp.

  • 10Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'

  • 14«Jeg vil forlate den resterende del av min arv og overgi dem til deres fiender, så de blir bytte og byttevarer for alle sine fiender.»

  • 19Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»

  • 7Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.

  • 21Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?

  • 23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»

  • 7Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

  • 21David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»

  • 10«Har jeg virkelig reist opp uten Herrens hjelp for å ødelegge dette landet? Herren sa til meg: ‘Gå opp mot dette landet og ødelegg det.’»

  • 20Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.

  • 10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.

  • 37De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.

  • 7Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.

  • 5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 2Israel avla en ed til HERREN og sa: «Om du virkelig vil overgi dette folket i min hånd, skal jeg fullstendig ødelegge byene deres.»

  • 14Jeg har lenge holdt min ro; jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg rope som en kvinne i fødestad, og straks ødelegge og fortære alt.

  • 19For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.

  • 11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?

  • 9David svarte: 'Skad ham ikke, for hvem kan strekke ut sin hånd mot Herrens salvede og forbli uskyldig?'

  • 8Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»

  • 10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør dem ikke fullstendig utslettet; ta bort deres forsvarsverk, for de tilhører ikke Herren.

  • 14Slik sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører den arv jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg vil rive dem opp fra deres land og fjere Judas hus midt blant dem.

  • 14Derfor skal det oppstå et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Betharbel på slagmarken; moderen ble knust i stykker over sine barn.

  • 29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»