5 Mosebok 21:8
Vær barmhjertig, HERRE, mot ditt folk Israel, som du har forlosa, og la ikke uskyldig blod pålegges ditt folk. Blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, HERRE, mot ditt folk Israel, som du har forlosa, og la ikke uskyldig blod pålegges ditt folk. Blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har løst ut, og tilregn ikke ditt folk Israel uskyldig blod. Så skal blodskylden bli tilgitt dem.
Gjør soning for ditt folk Israel, som du har fridd ut, Herre! La ikke uskyldig blod komme i ditt folk Israels midte! Så skal skyld for blod bli sonet for dem.
Herre, gjør soning for ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme midt iblant ditt folk Israel! Så blir blodskylden sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har gjenløst, Herre, la ikke skyld for uskyldig blod være blant ditt folk Israel.' Dermed skal skyld for blodet borttas fra dem.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel, som du har løskjøpt, og regn ikke skyld for uskyldig blod blant ditt folk Israel. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har fridt, og legg ikke uskyldig blod til last for ditt folk. Blodet skal bli dem tilgitt.
Forson ditt folk Israel, som du, Herre, har forløst, og legg ikke uskyldig blod til belastning midt blant folket ditt Israel, så skal blodet bli sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har løskjøpt, Herre, og tilregn ikke uskyldig blod i ditt folks Israel midte.» Da vil blodet bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Herre, tilgi ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel.' Slik skal skylden for blodet bli sonet for dem.
LORD, make atonement for Your people Israel, whom You have redeemed, and do not hold the guilt of innocent blood against Your people Israel.’ And the bloodshed will be atoned for.
Herre, gi ditt folk Israel, som du har forløst, soning, og la ikke uskyldig blod komme blant ditt folk Israel.» Og blodet vil bli sonet for dem.
Forson dit Folk Israel, som du, Herre, haver forløst, og læg ikke uskyldigt Blod midt iblandt dit Folk Israel; saa bliver Blodet forsonet for dem.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast reemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel som du har løskjøpt, og legg ikke uskyldig blod til dine israeliters ansvar.' Og blodet skal bli tilgitt dem.
Be merciful, O LORD, to Your people Israel, whom You have redeemed, and do not place innocent blood upon Your people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli blant ditt folk Israel. Da skal blodet være tilgitt dem.
Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli i ditt folk Israels midte. Da skal blodet bli tilgitt dem.
Ha barmhjertighet, Herre, over ditt folk Israel som du har løst ut, og fjern fra ditt folk skylden for et uskyldig dødsfall. Da vil de ikke lenger være skyldige for mannens død.
Be mercifull Lord vnto thy people Israel which thou hast delyuered and put not innocent bloude vnto thy people Israel: and the bloude shalbe forgeuen th
Be mercifull (O LORDE) vnto thy people of Israel, who thou hast delyuered, laye no innocent bloude vnto thy people of Israels charge: then shall they be reconcyled from the bloude.
O Lord, be mercifull vnto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay no innocent blood to the charge of thy people Israel, and the blood shalbe forgiuen them.
Be mercifull Lorde vnto thy people Israel which thou hast deliuered, and lay no innocent blood vnto thy people of Israels charge. And the blood shalbe forgeuen them.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel. The blood shall be forgiven them.
receive atonement for Thy people Israel, whom Thou hast ransomed, O Jehovah, and suffer not innocent blood in the midst of Thy people Israel; and the blood hath been pardoned to them,
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood `to remain' in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood [to remain] in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Have mercy, O Lord, on your people Israel whom you have made free, and take away from your people the crime of a death without cause. Then they will no longer be responsible for the man's death.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel." The blood shall be forgiven them.
Do not blame your people Israel whom you redeemed, O LORD, and do not hold them accountable for the bloodshed of an innocent person.” Then atonement will be made for the bloodshed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Slik skal du fjerne skylden for uskyldig blod blant dere, når du gjør det som er rett for HERRENS øyne.
7De skal da svare: «Våre hender har ikke utgytt dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.»
13Du skal ikke vise medlidenhet med ham, men fjerne uskyldig blod fra Israel, slik at det går vel med deg.
10Slik at uskyldig blod ikke blir utgytt i det landet som HERREN din Gud har gitt deg i arv, og at blodet ikke vendes mot deg.
50tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtramp der de har gjort oppreisning mot deg, og vis barmhjertighet mot dem som har holdt dem fanget, slik at de også kan vise dem barmhjertighet.
19«Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.»
20Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
4Og også for det uskyldige blodet han utgyttet, for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, noe Herren ikke ville tilgi.
33«Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset:
34da, hør i himmelen og tilgi synderne til ditt folk Israel, og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.»
33På den måten forurenser dere ikke landet dere bor på, for blod gjør landet uren – og det utgytte blodet kan bare renses med blodet til den som utgyter det.
25da, hør fra himmelen og tilgi synder for ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.»
4Han sa: «Jeg har syndet, for jeg har forrådt uskyldig blod.» De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Ta deg av det selv.»
7La Israel håpe på Herren, for hos Herren finnes miskunn, og hos ham er det en overflod av forløsning.
8Og han skal frelse Israel fra alle sine misgjerninger.
22Presten skal sone for ham med væren fra overtrampsofferet foran Herren for den synd han har begått, og hans synd skal bli tilgitt.
7Og presten skal gjøre soning for ham for HERRENs åsyn, og tilgi ham alt han har gjort i sin overtredelse.
36da, hør i himmelen og tilgi synderne til dine tjenere og til ditt folk Israel, lær dem den gode vei de skal gå, og send regn over det landet du har gitt ditt folk i arv.»
30«Og hør til bønnene til din tjener og til ditt folk Israel når de vender sine bønner mot dette huset; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.»
21De samler seg mot den rettferdiges sjel, og fordømmer det uskyldige blod.
23Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.
3Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
8David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
8Og jeg vil rense dem for all den urett de har begått mot meg; og jeg vil tilgi alle deres synder og overtredelser som de har gjort mot meg.
27Og om noen av folket synder ved uvitenhet, og gjør noe imot ett av HERRENS bud om det som ikke skal gjøres, og er skyldig;
26«Slik skal hele menigheten til Israels barn og den fremmede som bor blant dem få tilgivelse, for alle var i uvitenhet.»
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir urett og ser forbi overtredelsene til den gjenværende del av sitt folk? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han gleder seg over miskunn.
2Du har tilgitt ditt folks urett, du har dekket over alle deres synder. Selah.
24Prestene slaktet dem, og de utførte forsoning med blodet på alteret for å sone for hele Israel, for kongen befalte at både brennoffer og syndoffer skulle ofres for hele Israel.
8Husk ikke våre tidligere overtramp mot oss; la din milde miskunn raskt komme oss til unnsetning, for vi har falt meget ned.
25Da svarte folket: «Hans blod må være over oss og våre barn.»
21«Lytt derfor til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, som de fremsetter for dette stedet; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, så tilgi.»
15Israel sa til Herren: 'Vi har syndet. Gjør med oss det som virker rett for deg; frels oss i dag, jeg ber deg.'
17David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
20I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal ingen spor av Israels ugudelighet finnes, og Judas synder skal heller ikke oppdages, for jeg vil tilgi dem jeg har bevart.
20Han skal behandle denne oksen på samme måte som den for syndofferet, slik at presten sone for dem og deres synd blir tilgitt.
21For jeg skal rense det blodet jeg ikke har renset, for HERREN bor i Sion.
43Gled dere, nasjoner, sammen med hans folk, for han vil hevne blodet til sine tjenere, gi gjengjeld til sine motstandere og vise miskunn mot sitt land og sitt folk.
28«Presten skal gjøre forsoning for den som uvitende synder for HERREN, og da skal han få tilgivelse.»
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud om at tankene i ditt hjerte kan bli tilgitt deg.
14Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»
11For alt liv i kjøttet er i blodet, og jeg har gitt det til dere på alteret for å sone for deres sjeler. Det er blodet som sone for sjelen.
12Når han krever regnskap for blod, husker han dem; han glemmer ikke de ydmykes rop.
4Fordi de har forrådt meg og gjort dette stedet fremmed, og har ofret røkelse til andre guder som verken de, deres fedre eller Juda-kongene har kjent, og har fylt stedet med uskyldiges blod;
8Men om han ikke har noen slektning som kan gjøre opp for overtredelsen, skal erstatningen betales til Herren, altså til presten; i tillegg til soningslammen, med hvilken soning skal bli gjort for ham.
14Fri meg fra blodskyld, o Gud, du som er min frelses Gud, og la min tunge lovsynge din rettferdighet.
31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
10Hvorfor skulle hedningene da si: ‘Hvor er deres Gud?’ La han vise seg blant hedningene for oss ved hevnen for blodet til dine tjenere som er utøst.
27da, hør fra himmelen og tilgi synder for dine tjenere og for ditt folk Israel, når du har lært dem den rette vei de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.»