Forkynneren 4:2

o3-mini KJV Norsk

Derfor lovprisede jeg de døde, for de som allerede er borte, mer enn de levende som ennå lever.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 2:17 : 17 Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
  • Fork 9:4-6 : 4 For den som er blant de levende, finnes det håp; en levende hund er bedre enn en død løve. 5 De levende vet at de skal dø, mens de døde ikke forstår noe og ikke lenger får noen belønning, for de er glemt. 6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse har forsvunnet, og de har ikke lenger en del i noe som gjøres under solen for evig.
  • Job 3:11-26 : 11 Hvorfor døde jeg ikke allerede i livmoren? Hvorfor avla jeg ikke ånden da jeg kom ut? 12 Hvorfor hindret kneene meg? Eller hvorfor sperret brystene meg fra å amme? 13 For da ville jeg ha ligget stille og vært i ro, jeg ville ha sovet; ja, da ville jeg hvilt. 14 Med konger og rådgivere på jorden, som hadde reist øde steder for seg selv; 15 Eller med fyrster som hadde gull, og fylte sine hus med sølv: 16 Eller som et uoppdaget, for tidlig født barn, som spedbarn som aldri fikk se lyset. 17 Der opphører de ugudeliges strabaser, og de slitne finner hvile. 18 Der hviler fangene i fellesskap; de hører ikke undertrykkerens røst. 19 De små og de store er der, og tjeneren er fri fra sin herre. 20 Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som har en bitter sjel; 21 Som lengter etter døden, men den kommer ikke, og søker den mer enn etter skjulte skatter; 22 Som fryder seg overveldende og er glade når de kan finne graven? 23 Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har lukket inne? 24 For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl raser ut som vann. 25 For det jeg fryktet mest, har rammet meg, og det jeg fryktet, har inntreffet. 26 Jeg var ikke i sikkerhet, jeg hadde ikke hvile, jeg var ikke i ro; likevel kom plagene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.

    4Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.

  • 77%

    3Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.

    4For den som er blant de levende, finnes det håp; en levende hund er bedre enn en død løve.

    5De levende vet at de skal dø, mens de døde ikke forstår noe og ikke lenger får noen belønning, for de er glemt.

    6Deres kjærlighet, hat og misunnelse har forsvunnet, og de har ikke lenger en del i noe som gjøres under solen for evig.

  • 75%

    15Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.

    16Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.

  • 17De døde priser ikke Herren, og de som har gått bort i stillhet, priser ham ikke heller.

  • 75%

    15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.

    16For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.

    17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.

    18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.

  • 10Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.

  • 1Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.

  • 2Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

  • 72%

    21Som lengter etter døden, men den kommer ikke, og søker den mer enn etter skjulte skatter;

    22Som fryder seg overveldende og er glade når de kan finne graven?

  • 22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?

  • 71%

    18«For graven kan ikke prise deg, og døden feire deg; de som går ned i avgrunnen, kan ikke håpe på din trofasthet.»

    19«De levende, de levende, de skal prise deg, slik jeg priser deg denne dag; en far skal gjøre din sannhet kjent for sine barn.»

  • 7Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.

  • 71%

    11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.

    12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?

  • 18Selv om han i løpet av livet har velsignet sin egen sjel, vil andre prise ham når han gjør godt for seg selv.

  • 71%

    5Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.

    6Ja, selv om han skulle leve tusen år, har han likevel ikke sett noe godt; ender de ikke alle opp på samme sted?

  • 71%

    24Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.

    25For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?

  • 15Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.

  • 8Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.

  • 70%

    14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.

    15Derfor roste jeg gleden, for intet er bedre under solen enn å spise, drikke og være lykkelig, for dette skal følge en mann gjennom de dager Gud lar ham leve fra sitt arbeid.

  • 5For i døden vil ingen minnes deg; i graven, hvem skal takke deg?

  • 12Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.

  • 8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?

  • 70%

    9Det som har vært, vil være, og det som blir gjort, vil fortsette å bli gjort; det finnes ingenting nytt under solen.

    10Er det noe som med rette kan kalles nytt? Det som var i gamle dager, eksisterte allerede lenge før oss.

    11Det er ingen erindring om fortiden, og heller ingen vil huske det som skal komme med dem som følger etter.

  • 20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.

  • 6Av denne grunn ble evangeliet forkynt også for dem som er døde, for at de skal dømmes etter den jordiske måten, men leve etter Gud i ånden.

  • 2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.

  • 10Gjør alt du får hånden å gjøre med all din kraft, for i graven finnes verken arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap eller visdom, dit du drar.

  • 8Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.

  • 3Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene hans er mange, men hans sjel ikke fylles av det gode, og han heller ikke får en ordentlig begravelse, sier jeg: Det er bedre at han aldri ble født.

  • 6Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.

  • 2Så lenge jeg lever, vil jeg prise Herren; jeg vil synge lovsanger til min Gud så lenge jeg har liv.

  • 11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?

  • 14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.

  • 19For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.