Forkynneren 8:6
Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.
Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.
For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.
For det er en tid og måle for hver hensikt, derfor er menneskets ulykke tungt på ham.
For hver hensikt har sin tid og dom; derfor er menneskets nød stor.
For alt vi ønsker, har sin tid og dom, fordi menneskets ulykke ligger tungt over ham.
For det er en tid og en dom for enhver hensikt, fordi menneskets ondskap er stor over ham.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
For hver sak er det en tid og en dom, for menneskets ulykke er stor over det.
For every purpose there is a proper time and procedure, though the misery of mankind weighs heavily upon them.
For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
Thi alt (det, man haver) Lyst til, haver Tid og Ret, efterdi Menneskets Ulykke er megen over ham.
Bause to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For til enhver hensikt er det tid og dom; derfor er menneskenes elendighet stor over dem.
Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man is great upon him.
For det finnes en tid og en måte for hvert formål, selv om menneskets elendighet er tung å bære.
For for hvert behov er det en tid og en dom, fordi menneskets ulykke er stor over ham.
For enhver hensikt er det tid og dom, fordi menneskets elendighet er stor over ham.
For hver hensikt er det en tid og en beslutning, for menneskets sorg er stor i ham.
for to every purpose{H2656} there is{H3426} a time{H6256} and judgment;{H4941} because the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him:
Because to every purpose{H2656} there is{H3426} time{H6256} and judgment{H4941}, therefore the misery{H7451} of man{H120} is great{H7227} upon him.
For euery thinge wil haue opportunite and iudgment, and this is the thinge that maketh men full of carefulnes & sorowe.
For to euery purpose there is a time and iudgement, because the miserie of man is great vpon him.
For euery thing wyll haue oportunitie and iudgement: and this is the thing that maketh men full of carefulnesse and sorowe.
¶ Because to every purpose there is time and judgment, therefore the misery of man [is] great upon him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For to every delight there is a time and a judgment, for the misfortune of man is great upon him.
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
for to every purpose there is a time and judgment; because the misery of man is great upon him:
For every purpose there is a time and a decision, because the sorrow of man is great in him.
For there is a time and procedure for every purpose, although the misery of man is heavy on him.
For there is a proper time and procedure for every matter, for the oppression of the king is severe upon his victim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Den som holder budet, vil ikke erfare ondt, og en vis mans hjerte forstår både tidspunkt og dom.
7 For han vet ikke hva som skal komme, og hvem kan da fortelle ham når det skal inntreffe?
1 For alt har sin tid, og under himmelen finnes en tid for alle formål.
2 En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet.
9 Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
16 Jeg så under solen domstolens sted, der ondskap var til stede, og på det rettferdiges sted, at urett også rådet.
17 Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme de rettferdige og de onde, for det finnes en tid for ethvert formål og enhver gjerning.
18 Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
10 Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det dreier seg om mennesket; han kan ikke stå imot den som er mektigere enn ham.
11 Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12 For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
11 Fordi dommen over ondt ikke blir iverksatt raskt, er menneskenes hjerter fullt innstilt på å utføre ondskap.
14 Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
15 Derfor roste jeg gleden, for intet er bedre under solen enn å spise, drikke og være lykkelig, for dette skal følge en mann gjennom de dager Gud lar ham leve fra sitt arbeid.
16 Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17 Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
8 En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.
9 Hvilken nytte har den som arbeider med det han jobber med?
10 Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
11 Han har gjort alt vakkert til sin tid, og har lagt et hjerte til menneskene slik at ingen kan fatte hva Gud gjør fra begynnelse til ende.
12 Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
11 Jeg vendte tilbake og fant ut under solen at løpet ikke tilhører de raske, heller ikke slaget til de sterke, ikke brød for de vise, rikdom for de innsiktsfulle eller gunst for de dyktige; tid og tilfeldigheter rammer dem alle.
12 For mennesket kjenner heller ikke sitt tidspunkt, slik som fisken som fanges i et ondt nett og fuglene som trekkes inn i en snare – slik fanges også menneskene i de uventede øyeblikk når alt plutselig rammer dem.
13 Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.
8 Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, du unge, over din ungdom, og la ditt hjerte fryde seg i disse dager, og følg dine hjerteimpulser og øynenes lyst; men vit at for alt dette vil Gud stille deg til regnskap.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
14 Vær glad i velstandens dag, men i motgangens stund bør du grunne – Gud har satt den ene opp mot den andre, slik at mennesket ikke skal etterlate noe.
15 Alt har jeg erfart i mine forfengelighetstider: Det finnes en rettferdig mann som omkommer for sin rettferdighet, mens en ond mann kan forlenge sitt liv med sin ondskap.
6 En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.
3 Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.
22 Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
1 Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.
26 For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
21 For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
22 Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
23 For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
6 Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
8 Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
7 Alt menneskets slit er for hans egen nytelse, og likevel blir ikke appetitten mett.
8 Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
13 Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
17 Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
1 Er det ikke en fastsatt tid for mennesket på jorden? Er ikke hans dager også som for en leiearbeider?
18 For med stor visdom kommer stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
2 Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.
14 For Gud skal stille alle gjerninger til ansvar, også det som er skjult – enten det er godt eller ondt.
19 Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
16 Det er også en stor vanære at alt ender slik som det startet, og hvilken nytte er det for ham som har arbeidet for intet – for vinden?
20 Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som har en bitter sjel;