2 Mosebok 18:23
Hvis du følger dette rådet, slik Gud har befalt, vil du få kraft til å holde ut, og hele folket vil få sin plass i fred.
Hvis du følger dette rådet, slik Gud har befalt, vil du få kraft til å holde ut, og hele folket vil få sin plass i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.
«Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil komme til sitt sted i fred.»
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg å gjøre det, vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da skal du kunne utholde, og alt dette folket skal også gå til sine plasser med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler deg, kan du holde ut, og hele dette folket vil komme trygt fram dit de skal."
Hvis du gjør dette og Gud befaler deg, så vil du kunne stå imot, og alt folket vil kunne gå sine veier i fred.»
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
Hvis du gjør dette, og Gud så befaler, vil du være i stand til å holde ut, og hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred.
Om du gjør dette, og Gud påbyr deg det, vil du kunne holde ut, og alle dette folket vil komme til sitt sted i fred.
If you do this and God so commands, you will be able to endure, and all these people will go home satisfied and at peace.
Hvis du gjør dette og Gud befaler det, skal du kunne klare det, og også alle disse folket skal dra hjem i fred.
Dersom du vil gjøre dette Stykke, og Gud befaler dig det, da formaaer du at staae ved Magt, og alt dette Folk skal ogsaa komme med Fred til sit Sted.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg slik, da vil du kunne holde ut, og også hele dette folket vil kunne dra tilbake til sitt sted i fred.
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all this people will go to their place in peace.
Dersom du gjør dette, og Gud befaler deg det, så vil du være i stand til å holde ut, og også hele dette folket vil vende tilbake til sitt sted i fred."
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg, så vil du være i stand til å holde ut, og alt folket vil gå hjem i fred.'
Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da vil du kunne holde ut, og også dette folket vil komme til sitt sted med fred.
Hvis du gjør dette, og Gud godkjenner det, da vil du kunne fortsette uten å bli sliten, og hele folket vil dra hjem i fred.
Yf thou shalt doo this thinge, then thou shalt be able to endure that which God chargeth the with all, and all this people shall goo to their places quietly.
Yf thou shalt do this, then mayest thou endure the thinge that God chargeth the withall, and all this people maie go peaceably vnto their place.
If thou do this thing, (& God so command thee) both thou shalt be able to endure, and all this people shal also go quietly to their place.
If thou shalt do this thing, and God charge thee withall, thou shalt be able to endure, and yet the people shall come to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee [so], then thou shalt be able to endure, and all this people shall also go to their place in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If thou dost this thing, and God hath commanded thee, then thou hast been able to stand, and all this people also goeth in unto its place in peace.'
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If thou shalt do this thing, and God command thee so, then thou shalt be able to endure, and all this people also shall go to their place in peace.
If you do this, and God gives approval, then you will be able to go on without weariness, and all this people will go to their tents in peace.
If you will do this thing, and God commands you so, then you will be able to endure, and all of these people also will go to their place in peace."
If you do this thing, and God so commands you, then you will be able to endure, and all these people will be able to go home satisfied.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Moses tok til seg sin svigerfars ord og gjorde alt han hadde foreslått.
25Han utvalgte dyktige menn blant hele Israel og innsatte dem som ledere for folket – for tusener, hundrevis, femti og ti.
26De dømte folket i alle saker; de vanskelige sakene førte de til Moses, mens de små sakene dømte de selv.
27Moses lot sin svigerfar dra, og han dro tilbake til sitt eget land.
13Den neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket samlet seg rundt ham fra morgen til kveld.
14Da Moses' svigerfar så alt arbeidet han gjorde for folket, spurte han: «Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, når folket står samlet rundt deg fra morgen til kveld?»
15Moses svarte sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for å søke råd hos Gud.»
16Når de har et anliggende, kommer de til meg; jeg dømmer mellom dem og forklarer Guds forskrifter og lover.
17Moses' svigerfar sa til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»
18Du vil bli utmattet, både du og dette folket som er med deg, for dette arbeidet er for tungt til at du kan bære det alene.
19Lytt nå til mitt råd! Jeg skal gi deg et råd, og Gud vil være med deg: Vær en leder for folket overfor Gud, slik at de kan føre sine saker til Ham.
20Lær dem Guds lover og retningslinjer, vis dem veien de skal gå, og fortell dem hva de skal gjøre.
21Velg blant folket dyktige menn som frykter Gud, som er rettferdige og hater grådighet; innsatte dem som ledere for folket – for tusener, hundrevis, femti og ti.
22La dem dømme folket i alle saker: for de større sakene skal de bringe til deg, mens de små sakene dømmer de selv; slik blir arbeidet lettere for deg, og de bærer byrden sammen med deg.
18Moses dro så tilbake til sin svigerfar Jethro og sa: «La meg gå tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.» Jethro svarte: «Gå i fred.»
20Moses sa til dem: 'Om dere vil gjøre dette, om dere vil gå ut, hver mann bevæpnet til kamp for HERREN…'
13Da skal du lykkes dersom du nøye oppfyller de lover og dommer som Herren betrodde Moses med angående Israel. Vær sterk og modig; frykt ikke og la deg ikke greide.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham, og de spurte hverandre om hvordan det gikk; deretter gikk de inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar alt Herren hadde gjort mot Farao og egypterne for Israels skyld, all den trengsel de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
18Og du skal gjøre alt som er rett og godt i HERRENs øyne, for at det skal gå deg vel, og for at du skal erve det gode landet som HERREN sverget til dine forfedre,
17Som vi lyttet til Moses i alt, vil vi også lytte til deg; bare Herren, din Gud, være med deg, slik han var med Moses.
14Han sa til de eldste: «Bli her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aaron og Hur er med dere; om noen har noe de må ordne, kan de henvende seg til dem.»
1Da Jethro, Midjans prest og Moses' svigerfar, hørte om alt Herren hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, og om hvordan Herren hadde ført Israel ut av Egypt;
8Om det skulle oppstå en sak som er for vanskelig for deg å dømme – en tvist om blod, anklager eller stridigheter innenfor dine byporter – skal du da reise deg og gå til det stedet som HERREN din Gud velger.
9Du skal da henvende deg til levittprestene og til dommeren som skal være til stede på den tiden, og høre deres avgjørelse; de skal vise deg dommen.
10Og du skal handle etter den avgjørelse de fra det valgte stedet, HERREN, viser deg; du skal nøye deg med alt de forklarer for deg.
20«Overfør noe av din ære til ham, slik at alle Israels barn er lydige.»
3Moses kom så og fortalte folket alle Herrens ord og alle hans påbud, og alle svarte med én røst: «Alt det Herren har befalt, skal vi gjøre.»
18Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre.
17Jeg skal komme ned og tale med deg der, og overføre en del av den ånd som hviler over deg til dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.
18Når du adlyder Herren din Guds stemme og holder alle de budene jeg i dag befaler deg, for å gjøre det som er rett i Herrens din Guds øyne.
23det vil si alt HERREN befalte via Moses fra den dagen han talte til Moses og framover i alle deres generasjoner,
7Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
40Og Moses talte til Israels barn alt det Herren hadde befalt ham.
11Skulle byen svare med fred og åpne for deg, skal alle dens innbyggere bli tributbetalte til deg, og de skal tjene deg.
7Moses kom og kalte fellesskapets eldste, og fremla for dem alle de ord Herren hadde befalt ham.
13Og HERREN talte til Moses og sa:
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
15For om dere snur dere bort fra ham, vil han igjen la dem forbli i ørkenen, og da vil dere utslette hele dette folket.
10Derfor skal du adlyde HERRENS din Guds røst og holde hans bud og bestemmelser, slik jeg befaler deg i dag.
11Moses befalte folket samme dag og sa:
28Etterlev alle disse ord jeg befaler dere, for at det skal gå dere og deres barn vel alle deres dager, når dere gjør det som er godt og rett for HERREN, deres Gud.
15«Du skal vende tilbake til dine forfedre i fred, og du skal bli begravet i en god alder.»
15«Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... »
15Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet.
2Ta hevn for Israels barn over midianittene; deretter skal du vende tilbake til ditt folk.
23Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
23Og HERREN talte til Moses og sa:
29Moses sa til Hobab, Raguels sønn, midianitten og Moses’ svigersønn: «Vi legger ut til det landet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har talt vel om Israel.»