2 Mosebok 24:14
Han sa til de eldste: «Bli her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aaron og Hur er med dere; om noen har noe de må ordne, kan de henvende seg til dem.»
Han sa til de eldste: «Bli her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aaron og Hur er med dere; om noen har noe de må ordne, kan de henvende seg til dem.»
Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her hos oss på dette stedet til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, får gå til dem.
Han sa til de eldste: 'Vent her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, kan gå til dem.'
Han sa til de eldste: «Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Om noen har en sak, kan de gå til dem.»
Og han sa til de eldste: Vent her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er med dere; dersom noen har noe å ta seg til, la ham komme til dem.
Han sa til de eldste: Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; den som har saker, kan gå til dem.
Til de eldste sa han: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak gående, kan gå til dem.
Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.
Og han sa til de eldste: Bli her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er hos dere. Hvis noen har en sak, kan han henvende seg til dem.
Han sa til de eldste: «Vent her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere; hvis noen har et anliggende, kan de henvende seg til dem.»
He said to the elders, "Wait here for us until we return to you. Aaron and Hur are with you; if anyone has a dispute, let them go to them."
Til de eldste sa han: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
Og han sagde til de Ældste: Bliver os her, indtil vi komme tilbage til eder, og see, Aron og Hur ere hos eder, hvo, som haver Sager, maa komme frem for dem.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you: if any man have any matters to do, let him come unto them.
Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til dere, og se, Aron og Hur er med dere; den som har en sak, kan gå til dem.
And he said to the elders, Wait here for us until we come again to you: and, behold, Aaron and Hur are with you: if any man has any matters to do, let him come to them.
Han sa til de eldste: "Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere. Den som har en sak, kan henvende seg til dem."
Og til de eldste sa han: ‘Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere; den som har saker, kan komme til dem.’
Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere; hvis noen har en sak, la ham komme til dem.
Han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; om noen har en sak, kan han gå til dem.
ad seyde vnto the elders: tarye ye here vntill we come agayne vnto you: And beholde here is Aaron and Hur with you. Yf any man haue any maters to doo, let him come to them
& sayde vnto the elders: Tary ye here, tyll we come to you agayne: beholde, Aaron and Hur are with you, yf eny ma haue a matter to do, let him brynge it vnto them.
And said vnto the Elders, Tary vs here, vntill we come againe vnto you: and beholde, Aaron, and Hur are with you: whosoeuer hath any matters, let him come to them.
And said vnto the elders, Tary ye here vntill we come agayne vnto you: Behold, here is Aaron and Hur with you. If any man haue any matters to do, let hym come to them.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur [are] with you: if any man have any matters to do, let him come unto them.
He said to the elders, "Wait here for us, until we come again to you. Behold, Aaron and Hur are with you. Whoever is involved in a dispute can go to them."
and unto the elders he hath said, `Abide ye for us in this `place', until that we turn back unto you, and lo, Aaron and Hur `are' with you -- he who hath matters doth come nigh unto them.'
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you: whosoever hath a cause, let him come near unto them.
And he said unto the elders, Tarry ye here for us, until we come again unto you: and, behold, Aaron and Hur are with you; whosoever hath a cause, let him come near unto them.
And he said to the chiefs, Keep your places here till we come back to you: Aaron and Hur are with you; if anyone has any cause let him go to them.
He said to the elders, "Wait here for us, until we come again to you. Behold, Aaron and Hur are with you. Whoever is involved in a dispute can go to them."
He told the elders,“Wait for us in this place until we return to you. Here are Aaron and Hur with you. Whoever has any matters of dispute can approach them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Moses sa til Joshua: 'Utvelg menn for oss, gå ut og kjemp mot Amalek; i morgen skal jeg stå på fjellets topp med Guds stav i hånden.'
10Joshua gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til fjellets topp.
11Når Moses holdt sin hånd oppe, seiret Israel; men da han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
12Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang.
12Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og opphold deg der, så skal jeg gi deg steintavler, en lov og påbud som jeg har skrevet, for at du skal kunne lære dem bort.»
13Moses reiste seg sammen med sin tjener Joshua, og de gikk opp på Guds fjell.
27Herren sa til Aaron: «Gå ut i ørkenen for å møte Moses.» Aaron dro ut og møtte ham på Guds fjell, og han kysset Moses.
28Moses fortalte Aaron alle Herrens ord, hvem det var som hadde sendt ham, og alle de tegnene han hadde fått i oppdrag å utføre.
29Moses og Aaron dro videre og samlet alle de eldste blant Israels barn.
15Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket det.
9Så gikk Moses opp sammen med Aaron, Nadab, Abihu og syttifem av Israels eldste.
13Og HERREN talte til Moses og sa:
31Moses kalte på dem, og Aron samt alle forsamlingens ledere vendte tilbake til ham, og Moses talte med dem.
24Herren sa til ham: 'Gå ned, og du skal komme opp igjen – du og Aaron med deg. Men la ikke prestene og folket trenge seg frem for å nå Herren, for da kan han slå til mot dem.'
8Moses svarte dem: 'Vent et øyeblikk, så skal jeg høre hva HERREN befaler om dere.'
1Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, og Aaron, Nadab og Abihu, og syttifem av Israels eldste; la dere tilbe på avstand.»
2Men bare Moses får nærme seg Herren; de andre skal ikke komme nær, og folket skal heller ikke gå opp med ham.
3Moses kom så og fortalte folket alle Herrens ord og alle hans påbud, og alle svarte med én røst: «Alt det Herren har befalt, skal vi gjøre.»
4Moses skrev ned alle Herrens ord, sto opp tidlig om morgenen, og bygde et alter ved foten av fjellet, med tolv søyler til minne om Israels tolv stammer.
1Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg hos Aaron og sa til ham: «Stå opp og lag oss guder som skal gå foran oss! For Moses, den mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt med ham.»
23Hvis du følger dette rådet, slik Gud har befalt, vil du få kraft til å holde ut, og hele folket vil få sin plass i fred.
24Moses tok til seg sin svigerfars ord og gjorde alt han hadde foreslått.
5Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling.
30Moses førte ham inn i leiren, sammen med Israels eldste.
7Moses kom og kalte fellesskapets eldste, og fremla for dem alle de ord Herren hadde befalt ham.
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
24Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet de sytti eldste av folket og satte dem rundt teltet.
28Med dette befalte Moses Eleazar presten, Josva, Nuns sønn, og de ledende fedrene i Israels stammer:
4Moses kalte Mishael og Elzaphan, sønnene til Ussiel, Aarons onkel, og sa til dem: «Kom hit, og før deres brødre bort fra helligdommen, ut av leiren.»
13Den neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket samlet seg rundt ham fra morgen til kveld.
14Da Moses' svigerfar så alt arbeidet han gjorde for folket, spurte han: «Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, når folket står samlet rundt deg fra morgen til kveld?»
15Moses svarte sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for å søke råd hos Gud.»
16Herren sa til Moses: 'Samle til meg sytti av Israels eldste, de du vet er folkets ledere, og før dem til forsamlingens telt, så de kan stå der sammen med deg.'
14Da steg Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: «Er ikke Aaron, den levittiske, din bror? Jeg vet at han taler veltalende. Se, han er på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han frydes i sitt hjerte.»
15Moses talte da til HERREN og sa:
21«Han skal stå foran presten Eleazar, som skal søke råd for ham med Urim foran HERREN. På hans ord skal de gå ut og komme inn – han sammen med alle Israels barn, hele forsamlingen.»
22Moses gjorde som HERREN hadde befalt ham. Han tok Josva og stillede ham foran presten Eleazar og hele forsamlingen.
43Moses og Aaron gikk fram til forsamlingens telt.
40De sa til Aron: 'Lag oss noen guder som kan gå foran oss, for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av.'
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
5Moses tok da opp saken deres for HERREN.
18Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
5HERREN sa til Moses: 'Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den med hvilken du slo ned på elven, i hånd, og gå.'
18Moses dro så tilbake til sin svigerfar Jethro og sa: «La meg gå tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.» Jethro svarte: «Gå i fred.»
27Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de steg opp til fjellet Hor foran hele forsamlingen.
9Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
8Da Moses gikk ut mot teltet, reiste hele folket seg, sto samlet ved inngangen til hvert sitt telt og fulgte nøye med på Moses til han var inni teltet.
26stod Moses ved leirens port og ropte: «Hvem står på Herrens side? La ham komme til meg!» Alle Levi-sønnene samlet seg da til ham.
17Som vi lyttet til Moses i alt, vil vi også lytte til deg; bare Herren, din Gud, være med deg, slik han var med Moses.
48Offiserene over tusener, kapteiner over tusener og kapteiner over hundre kom nær Moses.