Galaterbrevet 3:21
Er loven da imot Guds løfter? Nei, det kan du tro det ikke; for om det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdighet utvilsomt komme av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Nei, det kan du tro det ikke; for om det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdighet utvilsomt komme av loven.
Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
Er da loven mot Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten i sannhet være av loven.
Is the law, therefore, opposed to the promises of God? Certainly not! For if a law had been given that could impart life, then righteousness would certainly have come by the law.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
Er da Loven mod Guds Forjættelser? Det være langt fra! Thi var der given en Lov, som kunde levendegjøre, da erholdtes Retfærdighed virkeligen ved Loven.
Is the law then ainst the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Er da loven mot Guds løfter? Nei, på ingen måte. For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig være av loven.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could have given life, then truly righteousness would have been by the law.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! Hvis det hadde blitt gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært ved loven.
Ys the lawe then agaynst ye promes of God? God forbid. How be it yf ther had bene a lawe geve which coulde have geven lyfe: then no doute rightewesnes shuld have come by ye lawe.
Is the lawe then agaynst the promyses of God? God forbyd. Howbeit yf there had bene geuen a lawe which coulde haue geue life, the no doute righteousnes shulde come of the lawe.
Is the Lawe then against the promises of God? God forbid: For if there had bene a Lawe giuen which coulde haue giuen life, surely righteousnes should haue bene by the Lawe.
Is the lawe then against the promise of God? God forbyd. For yf there had ben a lawe geuen which coulde haue geuen life: then no doubt righteousnesse shoulde haue ben by the lawe.
[Is] the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could have given life, verily righteousness should have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most assuredly righteousness would have been of the law.
the law, then, `is' against the promises of God? -- let it not be! for if a law was given that was able to make alive, truly by law there would have been the righteousness,
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the promises of God? God forbid: for if there had been a law given which could make alive, verily righteousness would have been of the law.
Is the law then against the words of God? in no way; because if there had been a law which was able to give life, truly righteousness would have been by the law.
Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could make alive, most certainly righteousness would have been of the law.
Is the law therefore opposed to the promises of God? Absolutely not! For if a law had been given that was able to give life, then righteousness would certainly have come by the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
18For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
19Hvorfor trår da loven inn? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil det kom et ætt til hvem løftet var gitt, og den ble ordnet av englene med en mellommann.
20En mellommann er ikke til fordel for bare én part, for Gud er én.
10For de som lever etter lovens gjerninger, er under forbannelsen, for det er skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke oppfyller alt som er skrevet i lovens bok.'
11Men det er klart at ingen blir rettferdiggjort for Gud gjennom loven, for den rettferdige skal leve ved tro.
12Loven hviler ikke på tro; den som følger den, skal leve etter den.
20Derfor kan ingen bli rettferdiggjort for ham ved lovens gjerninger, for loven gir kunnskap om synd.
21Men nå er Guds rettferdighet, uavhengig av loven, blitt åpenbar – slik loven og profetene bevitner det.
22Ja, den rettferdighet fra Gud som kommer ved troen på Jesus Kristus, gis til alle som tror, for det er ingen forskjell.
22Men Skriften har ført alle under synd, slik at løftet om Jesus Kristus ved tro kunne gis til dem som tror.
23Før troen kom, var vi underlagt loven, innelåst til den tro som etterpå skulle åpenbares.
24Derfor var loven vår lærer som førte oss til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
21Jeg forråder ikke Guds nåde, for om rettferdighet kunne komme ved loven, ville da Kristus ha dødd forgjeves?
30For én Gud rettferdiggjør både den omskårne ved tro og den ikke omskårne ved tro.
31Gjør vi da loven ugyldig gjennom tro? Gud forby: nei, vi opprettholder loven.
27Hvor da er skryteriet? Det er utelukket. Etter hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men av troens lov.
28Derfor konkluderer vi med at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
16med visshet om at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, har vi også trodd på Jesus Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved Kristi tro og ikke ved lovens gjerninger. For ved lovens gjerninger kan ingen bli rettferdiggjort.
17Men om vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, samtidig blir funnet syndere, er da Kristus tjenaren for synden? Aldri i livet.
13For løftet om at han skulle bli verdens arving ble ikke gitt til Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom den rettferdighet som kommer av tro.
14For om de som tilhører loven skal være arvinger, oppheves troen, og løftet får ingen virkning.
15For loven vekker sinne: der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, heldigvis. Jeg ble ikke kjent med synd, men ved loven; for jeg kjente ikke begjær før loven sa: Du skal ikke begjære.
4For Kristus er lovens avslutning – til rettferdighet for alle som tror.
5For Moses beskriver den rettferdighet som stammer fra loven: Den som handler etter disse bud, skal leve ved dem.
19For gjennom loven er jeg død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.
39og ved ham blir alle troende rettferdiggjort fra alt det som loven om Moses ikke kunne rettferdiggjøre dere for.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Nei, absolutt ikke!
14For at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, slik at vi kunne motta løftet om Ånden ved tro.
15Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
13Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
21Fortell meg, dere som ønsker å leve under loven, hører dere ikke loven?
5Er det slik at den som tjener dere med Ånden og utfører underverker blant dere, gjør det gjennom lovens gjerninger, eller ved å høre på troen?
6Som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak gjennom kjødet, gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i en syndig kjøds liknelse, og for synden dømte han synden i kjødet.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
6Gud forby: for da, hvordan skal Gud dømme verden?
9Slik at jeg kan bli funnet i ham, ikke med den egenrettferdighet som kommer av loven, men med den som kommer gjennom troen på Kristus, den rettferdighet som Gud gir ved tro.
2Dette vil jeg bare vite fra dere: Mottok dere Ånden gjennom lovens gjerninger, eller ved å høre på troen?
13for før loven kom, var synden allerede i verden; men synden tilregnes ikke der det ikke finnes en lov.
4Kristus har for den av dere som forsøker å bli rettferdiggjort ved loven, ingen effekt; dere har falt ut av nåden.
13For det er ikke de som bare hører på loven som er rettferdige for Gud, men de som handler etter loven, skal rettferdiggjøres.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd den rettferdighet som kommer av tro.
31Men Israel, som fulgte lovens forskrifter for rettferdighet, har ikke oppnådd den rettferdighet loven forutsetter.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet, fra tro til tro, slik det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9For en gang levde jeg uten loven, men da budet kom, våknet synden, og jeg døde.
10Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.