Jesaia 32:9
Reis dere, kvinner som lever i velstand; hør min røst, dere uforsiktige døtre; lytt til mine ord.
Reis dere, kvinner som lever i velstand; hør min røst, dere uforsiktige døtre; lytt til mine ord.
Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.
Stå opp, dere sorgløse kvinner, hør min røst! Dere trygge døtre, lytt til min tale!
Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord!
Dere sorgløse kvinner, reis dere og hør på stemmen min! Dere trygge døtre, lytt til budskapet mitt!
Reis dere, dere bekymringsløse kvinner; hør min stemme, dere selvsikre døtre; lytt til min tale.
Reis dere, dere kvinner som lever godt; hør min stemme, dere slappe døtre; lytt til mitt budskap.
Kvinner som er så rolige, reis dere, hør min stemme! Døtre som er så trygge, lytt til mine ord!
Stå opp, dere sorgløse kvinner, hør min røst, dere selvsikre døtre, lytt til mine ord.
Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
Stå opp, dere kvinner som er trygge, hør min røst! Døtre som føler dere sikre, lytt til mitt ord!
Rise up, you women who are at ease; listen to my voice! You daughters who feel secure, pay attention to what I say!
Dere hensynsløse kvinner, stå opp og hør min røst; dere trygge døtre, gi akt på mine ord.
I Qvinder, (som ere saa) rolige, staaer op, hører min Røst! I Døttre, (som ere saa) trygge, vender Ørene til min Tale!
Rise up, ye women that are at ease; hear my voice, ye careless daughters; give ear unto my speech.
Reis dere, dere kvinner som er trygge; hør min stemme, dere bekymringsløse døtre; lytt til min tale.
Rise up, you women who are at ease; hear my voice, you careless daughters; give ear to my speech.
Reis dere, dere kvinner som er bekymringsløse, og hør min stemme; I sorgløse døtre, hør på min tale.
Kvinner, dere som er bekymringsfrie, reis dere, hør min røst, døtre, dere selvsikre, lytt til mitt ord.
Reis dere, dere kvinner som er i ro, og hør min røst; dere bekymringsløse døtre, lytt til min tale.
Lytt til min stemme, dere kvinner som lever i komfort; vær oppmerksom på mine ord, dere døtre som ikke frykter fare.
Rise up,{H6965} ye women{H802} that are at ease,{H7600} [and] hear{H8085} my voice;{H6963} ye careless{H982} daughters,{H1323} give ear{H238} unto my speech.{H565}
Rise up{H6965}{(H8798)}, ye women{H802} that are at ease{H7600}; hear{H8085}{(H8798)} my voice{H6963}, ye careless{H982}{(H8802)} daughters{H1323}; give ear{H238}{(H8685)} unto my speech{H565}.
Vp (ye rich and ydle cities), harken vnto my voyce. Ye careles cities, marcke my wordes.
Rise vp, ye women that are at ease: heare my voyce, ye carelesse daughters: hearken to my wordes.
Up ye riche and idle women, hearken vnto my voyce, ye carelesse daughters marke my wordes.
¶ Rise up, ye women that are at ease; hear my voice, ye careless daughters; give ear unto my speech.
Rise up, you women who are at ease, [and] hear my voice; you careless daughters, give ear to my speech.
Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear `to' my saying,
Rise up, ye women that are at ease, `and' hear my voice; ye careless daughters, give ear unto my speech.
Rise up, ye women that are at ease, [and] hear my voice; ye careless daughters, give ear unto my speech.
Give ear to my voice, you women who are living in comfort; give attention to my words, you daughters who have no fear of danger.
Rise up, you women who are at ease! Hear my voice! You careless daughters, give ear to my speech!
The Lord Will Give True Security You complacent women, get up and listen to me! You carefree daughters, pay attention to what I say!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Mange dager og år vil dere lide, dere uforsiktige kvinner, for vintingen vil svikte, og innhøstingen vil utebli.
11 Skjelv, dere kvinner som lever i velstand; bli fortvilet, dere uforsiktige; riv av dere klærne og gjør dere nakne, og snør sekkklær om livet.
12 De skal sørge over brystvortene, over de behagelige markene og den fruktbare vinranken.
20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, la ørene få høre ordet fra hans munn, og lær deres døtre sørgesang og hver sin nabo klagesang.
8 Derfor, hør nå etter, du som er hengiven til lyster og lever uten omtanke, som i ditt hjerte sier: «Jeg er, og ingen er utenom meg»; jeg skal ikke komme til å sitte som en enke, og jeg skal ikke oppleve tap av barn.
16 Herren sier videre: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med hevet nakke og flammende blikk, de beveger seg elegant med små, tinklende steg:
4 Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
23 Hør etter, og lytt til min stemme; merk etter, og hør mitt budskap.
17 Slik sier Herren Sebener: Se, kall på sørgesangerne slik at de må komme, og send etter listige kvinner så de kan komme:
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
31 Stå opp, gå til den mektige nasjonen som lever uten bekymringer, sier Herren, den som verken har porter eller gjerder og som bor alene.
56 Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
12 For mitt folk blir barna deres undertrykkere, og kvinnene hersker over dem. Å, mitt folk, de som leder dere, fører dere på villspor og ødelegger deres stier.
7 Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
10 Hør, o datter, lytt og grunne, og lent øret; glem også ditt eget folk og din fars hus.
9 Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
10 Stå opp og dra, for dette er ikke deres hvile; for ettersom det er forurenset, vil det ødelegge dere med en dyp og smertefull undergang.
4 Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
22 Hvor lenge skal du streife omkring, du avfallede datter? For HERREN har skapt noe nytt på jorden: en kvinne skal omfavne en mann.
4 Og dørene i gatene skal lukkes når lyden fra møllernes arbeid har stilnet, og han reiser seg ved fuglesangen, mens alle musikkens døtre stilner;
13 En tåpelig kvinne er oppstyrlig; hun er enkel, og hun vet ingenting.
14 For hun sitter ved døren til huset sitt, på et sete i byens forhøyede områder,
15 For å lokke forbipasserende som følger sine vante stier:
35 Derfor, du hor, hør HERRENS ord:
5 Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
3 Hun har sendt ut sine jungfruer; hun roper fra byens høyeste steder,
4 Den som er enkel, la ham komme hit; og for den som mangler forstand, sier hun til ham,
24 Hør nå på meg, mine barn, og lytt til ordene jeg sier.
9 Forkynn dette blant hedningene; gjør dere klare til krig, vekk de sterke, la alle krigsfolkene nærme seg, la dem komme frem.
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
15 Hun reiser seg mens det ennå er natt, og gir mat til sin husstand og andeler til sine tjenestepiker.
2 Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
33 Men den som hører på meg, skal bo trygt og være fri for frykt for det onde.
42 Og en rolig stemme fra en mengde var hos henne, og sammen med vanlige menn ble sabeiere fra ørkenen ført, som satte armbånd på sine hender og vakre kroner på sine hoder.
1 Ve over dem som hviler trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, de som kalles fremste blant folkeslagene, til hvem Israels hus kom!
1 Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
9 Hvor lenge skal du sove, du late? Når skal du reise deg fra døs?
7 Hør meg nå, barn, og vend deg ikke bort fra mine ord.
33 Litt søvn, litt døs, og en stund med foldede hender i hvile:
17 Derfor, spenn opp livsbeltene dine, reis deg og tal til dem alt jeg befaler deg; la deg ikke skremme av deres ansikter, for jeg vil ikke gjøre deg til skamme foran dem.
18 Si til dem: «Slik sier Herren Gud: Ve kvinnene som syr puter til alle armlommer og lager tørklær for alle størrelser, for å jakte sjeler! Skal dere jakte på sjelene til mitt folk og redde de levende sjelene som kommer til dere?»
27 Hun holder et våkent øye med husstanden sin og spiser ikke latskapens brød.
28 Barnene hennes reiser seg og kaller henne velsignet; også hennes ektemann priser henne.
21 «Hva skal du svare når han straffer deg? For du har lært dem å være kommandører og ledere over deg; skal ikke sorg ta deg som en fødende kvinne?»
12 Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
32 Derfor, hør til meg, barn; for velsignet er de som følger mine veier.
21 Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
15 «Hør og lytt, vær ikke hovmodig, for HERREN har talt.»
13 Se, ditt folk midt i deg er kvinner; portene til landet ditt skal bli vidt åpne for dine fiender; ilden skal fortære dine murer.
4 Til dere, mennesker, kaller jeg – min røst henvender seg til alle.