Jesaia 53:7
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed and afflicted, yet he did not open his mouth; he was led like a lamb to the slaughter, and as a sheep before its shearers is silent, so he did not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
Den blev krævet, og han, han blev gjort elendig, og han oplod ikke sin Mund, som et Lam, der føres hen at slagtes, og som et Faar, der er stumt for dem, som det klippe, og ikke oplader sin Mund.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is silent, so he does not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed,{H5065} yet when he was afflicted{H6031} he opened{H6605} not his mouth;{H6310} as a lamb{H7716} that is led{H2986} to the slaughter,{H2874} and as a sheep{H7353} that before{H6440} its shearers{H1494} is dumb,{H481} so he opened{H6605} not his mouth.{H6310}
He was oppressed{H5065}{(H8738)}, and he was afflicted{H6031}{(H8737)}, yet he opened{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}: he is brought{H2986}{(H8714)} as a lamb{H7716} to the slaughter{H2874}, and as a sheep{H7353} before{H6440} her shearers{H1494}{(H8802)} is dumb{H481}{(H8738)}, so he openeth{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}.
He shal be payned & troubled, ad shal not ope his mouth. He shalbe led as a shepe to be slayne, yet shal he be as still as a lambe before the shearer, & not open his mouth.
Hee was oppressed and he was afflicted, yet did he not open his mouth: hee is brought as a sheepe to the slaughter, and as a sheepe before her shearer is dumme, so he openeth not his mouth.
He suffered violence, and was euyll intreated, and dyd not open his mouth: He shalbe led as a sheepe to be slayne, yet shall he be as styll as a lambe before the shearer, and not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
It hath been exacted, and he hath answered, And he openeth not his mouth, As a lamb to the slaughter he is brought, And as a sheep before its shearers is dumb, And he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
Men were cruel to him, but he was gentle and quiet; as a lamb taken to its death, and as a sheep before those who take her wool makes no sound, so he said not a word.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth. As a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
He was treated harshly and afflicted, but he did not even open his mouth. Like a lamb led to the slaughtering block, like a sheep silent before her shearers, he did not even open his mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Skriftstedet han leste, sa: «Han ble ført som et lam til slakteriet, og som et lam som er stumt for sin slakter, åpnet han ikke sin munn.»
33 I sin underkastelse ble hans dom opphevet; og hvem kan fortelle om hans ætt, når hans liv er tatt fra jorden?
8 Han ble trukket bort fra fangenskap og dom; hvem kan forklare hans slekt? Han ble kuttet fra de levende, for våre folks overtredelser ble han rammet.
9 Han ble lagt til hvile sammen med de ugudelige, og i sin død med de rike, for han hadde ikke begått noen vold, og det var verken løgn eller bedrag i hans munn.
10 Likevel var det Herrens vilje å knekke ham, å la ham kjenne dyp sorg. Når hans sjel gis som et syndoffer, skal han se sin ætt, leve lenge, og Herrens vilje skal triumfere gjennom ham.
11 Han skal få se den store utmattelsen hans sjel har lidd, og bli fullkomment tilfreds. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han vil bære deres ugjerninger.
12 Derfor vil jeg gi ham en andel blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, for han overgav sitt liv til døden. Han ble opplistet sammen med lovbryterne, bar mange menneskers synd og gikk i forbønn for dem som gjorde galt.
1 Hvem har trodd på budskapet vi bringer, og til hvem har Herrens arm vist seg?
2 For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham.
3 Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull.
4 Sannelig, han har båret våre sorglaster og tatt på seg våre smerter, men vi anså ham for å være rammet, slått ned av Gud og rammet av nød.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som skulle gi oss fred, har han båret, og ved hans sår har vi fått helbredelse.
6 Vi er alle som sauer som har forvillet oss; hver har gått sin egen vei, og Herren har lagt all vår ugjerning på ham.
5 Herren, Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte ikke ryggen til.
6 Jeg vendte ryggen til dem som slo meg, og ga kinnene til de som rev ut håret. Jeg løy ikke bak mitt ansikt for å unngå skam og spytt.
7 For Herren, Gud, vil hjelpe meg; derfor skal jeg ikke bli ydmyket. Jeg har fast bestemt meg, med blikket stivt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal skamme meg.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; mitt utvalgte, i ham min sjel har glede; jeg har lagt min ånd på ham. Han skal utøve dom over hedningene.
2 Han skal ikke rope, heve stemmen eller la den klinge ut på gatene.
3 Et svakt siv skal han ikke knuse, og det brennende lin skal han ikke slukke; han skal bringe rettferdighet med sannhet.
13 Se, min tjener vil handle klokt; han skal bli opphøyet og lovprist, og han skal stige høyt.
14 Slik ble mange forundret over ham; hans ansikt var herjet mer enn hos noen annen, og hans fremtoning overgikk menneskenes.
15 Slik skal han drysse velsignelse over mange nasjoner; kongene skal tie for ham, for de skal se det de ikke har blitt fortalt, og de skal undres over det de ikke har hørt.
19 Han skal ikke streve eller rope, og ingen skal høre stemmen hans ute på gatene.
13 Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
14 Slik var jeg som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen irettesettelser.
9 Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.
22 Han syndet ikke, og falskhet ble ikke funnet i hans ord.
23 Da han ble utsatt for spot, svarte han ikke med spot; da han led, truet han ikke, men overlot seg til den rettferdige dommer.
19 Men jeg var som et lam eller en okse som bringes til slakt, uten å ane at de hadde lagt planer mot meg og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss fjerne ham fra de levende, slik at hans navn ikke lenger skal bli husket.
15 Han redder de fattige midt i deres nød og åpner deres ører når de er undertrykt.
28 Han sitter alene og holder stille, fordi han har båret det på seg.
8 Åpne din munn for den stumme, i sak for alle dem som er bestemt til undergang.
11 Han vil føre sin flokk som en hyrde; han skal samle lammene med sin arm, bære dem nært sitt hjerte, og lede de små med varsom hånd.
6 Og en skal spørre ham: 'Hva er dette for sår i dine hender?' Han skal svare: 'Disse er sårene jeg fikk i mine venners hus.'
7 Våk opp, o sverd, mot min hyrde og mot den som er min medmenneske, sier HERRENS hærskarer: Slå ned hyrden, så skal sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.
20 Du ser mange ting, men legger dem ikke merke til; du åpner ørene, men hører ikke.
30 Han vender sitt kinn til den som slår ham, og bærer et stort vanære.
2 Jeg var stum av stillhet og holdt tilbake min tale, selv overfor det gode; og min sorg ble vekket.
22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi telles som sauer til slakt.
16 Han så at det ikke fantes noen, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor frelste hans arm ham, og hans rettferdighet opprettholdt ham.
8 Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
14 Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.
4 Slik sier Herren, min Gud: Ta hånd om den flokken som er forutbestemt til slakt.
4 Men med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med rettferdig oppreisning skal han irettesette de ydmyke på jorden. Med munnens stav skal han slå ned jorden, og med leppes pust skal han slå de ugudelige.
4 Og han skal stå og mettes i Herrens kraft, i den praktfulle kraften av Herrens navn, hans Gud; og de skal bo trygt, for nå skal han bli stor helt til jordens ender.
23 Men jeg vil overlate den til dem som plager deg, dem som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan passere; og du har lagt deg som bakken, som veien for dem som går over.
32 For han skal utleveres til hedningene, hånes, mishandles og bli spyttet på.
25 Derfor har han utøst sin vrede og kampens kraft over ham, og han har antent ham overalt, uten at han forsto det; han ble fortært av ilden, men tok det ikke til sitt hjerte.
2 Han har gjort min munn til et skarpt sverd; i skyggen av hans hånd skjulte han meg, formet meg til en polert pil, og plasserte meg i sin pileveske.
35 Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal flokklederne kunne unnslippe.