Jesaja 6:4
Dørstolpene skalv av lyden fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstolpene skalv av lyden fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk.
Dørpostene og tersklene ristet av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
The foundations of the thresholds shook at the sound of the voices of those who called, and the temple was filled with smoke.
Dørstolpene rystet i innkallingenes rop, og huset ble fylt av røyk.
Og Dørposterne med Dørtærsklerne rystede af den Raabendes Røst, og Huset blev fuldt af Røg.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk.
And the posts of the door were shaken at the voice of the one who called, and the house was filled with smoke.
Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørtreskelens fundamenter rystet ved ropet fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Yee the geastes and dorechekes moued at their crienge, and the house was ful of smoke.
And the lintles of the doore cheekes moued at the voyce of him that cryed, and the house was filled with smoke.
And the lintels of the doore checkes moued at his crying, and the house was full of smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the thresholds are moved by the voice of him who is calling, and the house is full of smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the bases of the door-pillars were shaking at the sound of his cry, and the house was full of smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
The sound of their voices shook the door frames, and the temple was filled with smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I året da kong Ussia døde, så jeg også Herren sittende på en trone, høy og opphøyd, og hans kappe fylte tempelet.
2Over tronen sto serafimene, hver med seks vinger; med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3Én ropte til en annen og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, for hele jorden er fylt med hans herlighet.»
5Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
6Så fløy en av serafimene til meg, med et glødende kull i hånden, som han hadde tatt med tang fra alteret.
7Han la kullet på mine lepper og sa: «Se, dette har berørt dine lepper; din ugudelighet er bortfalt, og din synd er renset.»
8Jeg hørte også Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da svarte jeg: «Her er jeg, send meg!»
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne komme inn i tempelet før de syv plagene til de syv englene var fullbyrdet.
2Og han talte til den mannen kledd i lin og sa: 'Gå inn mellom hjulene, under keruben, og ta med deg glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen.' Og han gikk inn foran mine øyne.
3Da mannen gikk inn, sto kerubene på husets høyre side, og en sky fylte den indre gården.
4Så steg Herrens herlighet opp fra keruben og hvilte over husets dørstokk; og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen var full av Herrens herlighets lys.
5Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt ut til den ytre gården, som lyden fra Den Allmektiges røst når han taler.
14Slik at prestene ikke lenger kunne fortsette sin tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
11For se, Herren befaler, og han vil slå det store huset med brudd og det lille huset med sprekker.
18Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
10Da prestene gikk ut av det aller helligste, fylte en sky Herrens hus.
11Skyen var så tett at prestene ikke lenger kunne tjene, for Herrens herlighet hadde fylt hans hus.
8Da skalv og dirret jorden, og himmelens fundamenter rystet, fordi han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
5Så tok ånden meg opp og førte meg inn i den indre gården, og se, HERRENS herlighet fylte hele huset.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann sto ved min side.
4Deretter førte han meg til veien ved nordporten foran huset, og jeg så: se, HERRENs herlighet fylte HERRENs hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.
7Da skalv og dirret jorden; også fjellenes fundamenter rystet og skjelvet, fordi han ble vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild flammende ut av hans munn; kull ble tent av den.
2Og prestene kunne ikke tre inn i Herrens hus, for Herrens herlighet hadde fylt hans hus.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: «Slå overliggeren på døren, så søylene skal skjelve, og kutt alle i hodet; den som flykter skal ikke unnslippes, og den som klarer å komme seg unna, skal ikke bli reddet. »
3Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
8Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var fulle av øyne, både innvendig og utvendig. De hvilte verken dag eller natt, men ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren, den Allmektige, som var, som er og som kommer.»
14Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
4Og røykelsen fra røkelsen, som steg opp med de helliges bønner, steg opp for Gud fra engelens hånd.
5Og engelen tok røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden; og det lød røster, torden, lyn og et jordskjelv.
18Så forlot Herrens herlighet husets dørstokk og hvilte over kerubene.
5Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
4Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal splittes, liksom voks foran ilden og vann som strømmer nedover en bratt skråning.
5Ut fra tronen kom lyn, torden og røster; foran tronen brant syv ildlamper, som er Guds syv ånder.
5Bøy, Herre, dine himler og kom ned; rør ved fjellene, så skal de begynne å røyke.
32Han ser over jorden, og den skjelver; han berører fjellene, og de ryker.
12Så tok ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som buldrede stort: «Velsignet være Herrens herlighet fra hans sete.»
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og et stort brøl.
18Og det skal skje at den som flykter fra fryktens larm, skal falle i graven, og den som stiger opp derfra, skal fanges i snaren; for himmelens vinduer står åpne, og jordens fundament skjelver.
19Jorden er totalt ødelagt, fullstendig oppløst og rystes voldsomt.
1Ved dette skjelver også mitt hjerte, og det forlater sin plass.
15Så gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
4Jeg så, og se, en virvelvind kom fra nord, en stor sky, og en ild som omsluttet seg, med en strålende glans rundt seg; og midt i den lignet det på fargen til rav, som om det kom fra flammenes indre.
5Og ut fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Slik fremsto de: de hadde menneskelig skikkelse.
6Du skal bli besøkt av HERRENS hær med torden, jordskjelv og stor larm, med storm og uvær, og med en fortærende ildflamme.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle åsene rørte seg lett.
7Herrens røst deler ildflammene.
6Folkene raserte, rikene vaklet; da løftet han sin røst, smeltet jorden.
5Og Herren vil sette over hver bolig på Sions fjell, og over hennes forsamlinger, en sky og røyk om dagen og en glød av flammende ild om natten; for over all herlighet skal det være et vern.