Jobs bok 1:19
Og se, en mektig vind kom fra ørkenen, slo ned mot husets fire hjørner, og huset styrtet sammen over de unge, så de mistet livet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.
Og se, en mektig vind kom fra ørkenen, slo ned mot husets fire hjørner, og huset styrtet sammen over de unge, så de mistet livet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.
da kom en stor vind fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset; det falt over de unge, og de er døde. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
Da kom det en kraftig vind fra ørkenen; den tok tak i de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge og de døde. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom en sterk vind fra ørkenen, den støtte mot de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom det en voldsom vind fra ørkenen, og den traff de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.'
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
Og se, det kom en stor vind fra ørkenen og felte de fire hjørnene av huset, og det falt på de unge menn; og de er døde; og jeg er den eneste som har sluppet unna for å fortelle deg det.
da kom en veldig storm fra ørkenen, og slo mot husets fire hjørner, så det falt på ungdommene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.»
da en sterk vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner. Det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
da kom det en stor vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, så de døde, og jeg alene er sluppet unna for å fortelle deg det.»
when suddenly a mighty wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house. It collapsed on them, and they are dead. I am the only one who escaped to tell you.'
da kom det en mektig vind fra ørkenen, og den tok tak i husets fire hjørner, så det falt over de unge menneskene, og de døde. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
Og see, der kom et stort Veir fra hiin Side Ørken og stødte an mod Husets fire Hjørner, at det faldt paa Drengene, og de døde, og jeg er aleneste undkommen, jeg, jeg alene, for at give dig det tilkjende.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
da kom det en sterk vind fra ørkenen, og slo på de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de er døde; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
and suddenly a great wind came from across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they are dead; and I alone have escaped to tell you."
og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det."
da kom en sterk vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, så det falt over de unge mennene, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
da kom det en stor vind fra ørkenen og traff huset på alle fire hjørner, og det falt over de unge menneskene, og de er døde; bare jeg slapp unna for å fortelle deg det.
da en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, som falt over ungdommene, og de døde. Jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.
ad sodenly there came a mightie greate wynde out off the South, and smote the iiij. corners of the house: which fell vpon thy children, so that they are deed: and I am gotten awaye alone, to tell the.
And behold, there came a great wind from beyonde the wildernesse, and smote the foure corners of the house, which fel vpon the children, and they are dead, and I onely am escaped alone to tell thee.
And behold there came a mightie great wind from beyond the wildernesse, and smote the foure corners of the house, whiche fell vpon thy children, and they are dead: and I am gotten away alone to tell thee.
And, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
And lo, a great wind hath come from over the wilderness, and striketh against the four corners of the house, and it falleth on the young men, and they are dead, and I am escaped -- only I alone -- to declare `it' to thee.'
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee.
and, behold, there came a great wind from the wilderness, and smote the four corners of the house, and it fell upon the young men, and they are dead; and I only am escaped alone to tell thee. [
When a great wind came rushing from the waste land against the four sides of the house, and it came down on the young men, and they are dead; and I was the only one who got away safe to give you the news.
and behold, there came a great wind from the wilderness, and struck the four corners of the house, and it fell on the young men, and they are dead. I alone have escaped to tell you."
and suddenly a great wind swept across the wilderness and struck the four corners of the house, and it fell on the young people, and they died! And I– only I alone– escaped to tell you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En dag spiste og drakk hans sønner og døtre vin i huset til den eldste broren.
14Da kom en budbringer til Job og sa: 'Okser pløyde, og esler bet ved siden av dem.'
15«Men Sabeerne angrep dem og førte dem bort, og de slo tjenerne med sverdet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.»
16Mens han ennå talte, kom en annen budbringer og sa: 'Guds ild har falt ned fra himmelen og brent opp sauene og tjenerne, og ødelagt dem. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.'
17Mens han fortsatt talte, kom en tredje budbringer og sa: 'Kaldeerne slo sammen tre leirskvadre, angrep kamelene og førte dem bort; de slo tjenerne med sverdet, og jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.'
18Mens han ennå talte, kom enda en budbringer og sa: 'Dine sønner og døtre holdt fest og drakk vin i huset til den eldste broren.'
20Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, barberte hodet og falt ned på jorden for å tilbe.
21Han sa: 'Nødt kom jeg naken ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren har gitt, og Herren har tatt; velsignet være Hans navn.'
1Da svarte HERREN Job fra virvelvinden og sa:
11Da sa han: «Gå ut på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herrens nærvær passerte forbi, og en mektig og sterk vind rev fjellene og knuste steinene for Herrens åsyn; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
6Da svarte HERREN til Job ut av virvelvinden og sa:
21Østvinden bærer ham bort, og han forsvinner, slik en storm hvirvler ham ut av sitt sted.
4Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.
27Når deres redsel kommer som ødemark, og deres undergang som en stormvold; når nød og sorg rammer dere.
1Byrden om ørkenen ved havet. Som virvlende stormer i sør ferer gjennom, slik kommer den fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
27Da kom regnet, vannet flommet, og vinden pustet, og huset ristet og falt, og fallet var stort.
8Jeg ville skynde meg å flykte fra den stormfulle vinden og uværet.
9Det skal skje at dersom det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
19Se, en stormvind fra HERREN har brutt løs i full raseri, en fryktelig storm; den skal falle hardt over de onde.
1Da svarte Job og sa:
19Herren førte deretter en kraftig vestlig vind som tok bort gresshoppene og kastet dem ut i Rødehavet; ikke en eneste gresshoppe var igjen i noen del av Egypt.
21For døden har nådd våre vinduer og trengt inn i våre palasser for å ta bort barnene utenfor og de unge fra gatene.
11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
25Jeg så, og se, det var ingen mann, og alle himmelens fugler hadde flyktet.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl i alt arbeidet deres; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
24Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
11For se, Herren befaler, og han vil slå det store huset med brudd og det lille huset med sprekker.
19Send derfor straks ut og samle ditt boskap og alt du eier i markene, for på hver mann og ethvert dyr som blir funnet ute og ikke bringes hjem, vil haglen falle ned og drepe dem.
1Men Job svarte og sa:
1Etter disse hendelsene så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner, som holdt på jordens fire vinder, slik at ingen vind skulle blåse over jorden, havet eller noe tre.
12Selv en fullvind fra disse stedene vil komme til meg; nå vil jeg også avsi dom mot dem.
12Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: «Slå overliggeren på døren, så søylene skal skjelve, og kutt alle i hodet; den som flykter skal ikke unnslippes, og den som klarer å komme seg unna, skal ikke bli reddet. »
19Å HERRE, til deg skal jeg rope, for ilden har svelget ørkenens beiter, og flammen har fortært alle trærne på marken.
1Da svarte Job og sa:
16selv om disse tre menn skulle være der, lever jeg, sier Herren, Gud, så skal de verken redde sønner eller døtre; de skal kun redde seg selv, mens landet forblir øde.
1Job svarte og sa:
18Og det skal skje at den som flykter fra fryktens larm, skal falle i graven, og den som stiger opp derfra, skal fanges i snaren; for himmelens vinduer står åpne, og jordens fundament skjelver.
17Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
8Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»
17Frøet råtner under jorden, kornlagrene er øde, og låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
19Hvordan de bringes til ødeleggelse, i løpet av et øyeblikk! De blir fullstendig fortært av redsel.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Det ropes om ødeleggelse over ødeleggelse, for hele landet er lagt øde; plutselig er mine telt brutt ned, og mine forheng ødelagt på et øyeblikk.
18selv om disse tre menn skulle være der, lever jeg, sier Herren, Gud, så skal de hverken redde sønner eller døtre; de skal bare redde seg selv.
19Eller om jeg sender en pestilens inn i landet og utøver min vrede over det med blod for å kutte ut både mennesker og dyr fra det:
1Da svarte Job og sa:
23Se, HERRENS virvelvind drar ut med raseri, en evig hvirvelvind; den skal ramme den onde med stor smerte.
25Da kom regnet, flommet vannet, og vinden pustet, men huset ristet ikke, for det var bygd på en klippe.
1Da svarte Job og sa: