Job 2:12

o3-mini KJV Norsk

Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da de så opp på avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt. De rev kappene sine i stykker og strødde støv over hodene sine og kastet det mot himmelen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da de fikk øye på ham på avstand og ikke kjente ham igjen, løftet de røsten og gråt. Hver av dem rev kappen sin og kastet støv mot himmelen over hodene sine.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da de så opp på lang avstand, kjente de ham ikke igjen. De hevet stemmen og gråt; de rev hver sin kappe og kastet støv opp mot himmelen og ned over hodene sine.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen, og brast i gråt. De rev klærne sine og kastet støv over hodet.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.

  • Norsk King James

    Og da de løftet blikket fra langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt; hver av dem rev sitt kappe i stykker og strødde støv på hodet mot himmelen.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da de så opp og fikk øye på ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De brast i gråt, rev i stykker sine kapper og kastet støv opp i luften og ned på hodene sine.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When they saw him from a distance, they could not recognize him. They raised their voices and wept. Each of them tore his robe and threw dust on their heads skyward as a sign of grief.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men der de opløftede deres Øine langt fra, da kjendte de ham ikke, og de opløftede deres Røst og græd; og de sønderrev hver sin Kappe, og de strøede Støv paa deres Hoveder mod Himmelen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • KJV 1769 norsk

    Og da de løftet sine øyne langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de sin røst og gråt; og de flerret hver sitt kappe og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

  • KJV1611 – Modern English

    And when they lifted up their eyes from afar and did not recognize him, they lifted up their voices and wept; and they tore every one his mantle and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da de så etter ham langt borte, kjente de ham ikke igjen, og de begynte å gråte høyt, rev hver sin kappe og kastet støv mot himmelen over sine hoder.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og da de løftet opp øynene på avstand og ikke kjente ham igjen, ropte de høyt og gråt; de rev hver sin kappe og strødde støv på hodene mot himmelen.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og de løftet sine øyne fra avstand, og de kunne knapt gjenkjenne ham på grunn av forandringen i ham. Og de brøt ut i bitter gråt, med tegn på sorg, og strødde støv på hodet sitt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when they lifted up{H5375} their eyes{H5869} afar off,{H7350} and knew{H5234} him not, they lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept;{H1058} and they rent{H7167} every one{H376} his robe,{H4598} and sprinkled{H2236} dust{H6083} upon their heads{H7218} toward heaven.{H8064}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when they lifted up{H5375}{(H8799)} their eyes{H5869} afar off{H7350}, and knew{H5234}{(H8689)} him not, they lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}; and they rent{H7167}{(H8799)} every one{H376} his mantle{H4598}, and sprinkled{H2236}{(H8799)} dust{H6083} upon their heads{H7218} toward heaven{H8064}.

  • Coverdale Bible (1535)

    So when they lifte vp their eyes a farre off, they knewe him not. Then they cried, and wepte: then euery one off them rente his clothes, and sprynckled dust vpon their heades in the ayre.

  • Geneva Bible (1560)

    So when they lift vp their eyes a farre off, they knewe him not: therefore they lift vp their voyces and wept, and euery one of them rent his garment, and sprinkled dust vpon their heads toward the heauen.

  • Bishops' Bible (1568)

    So when they lift vp their eyes a farre of, they knew him not: then they cryed and wept, and euery one of them rent his clothes, and sprinckled dust vpon their heades in the ayre.

  • Authorized King James Version (1611)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Webster's Bible (1833)

    When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and they lift up their eyes from afar and have not discerned him, and they lift up their voice and weep, and rend each his robe, and sprinkle dust on their heads -- heavenward.

  • American Standard Version (1901)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • American Standard Version (1901)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Bible in Basic English (1941)

    And lifting up their eyes when they were still far off, it did not seem that the man they saw was Job because of the change in him. And they gave way to bitter weeping, with signs of grief, and put dust on their heads.

  • World English Bible (2000)

    When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But when they gazed intently from a distance but did not recognize him, they began to weep loudly. Each of them tore his robes, and they threw dust into the air over their heads.

Henviste vers

  • Klag 2:10 : 10 De eldste blant Sions datter sitter tause på bakken; de har strødd støv over hodene sine og kledd seg i sekkeklær, mens Jerusalems unge kvinner senker blikket mot jorden.
  • Esek 27:30 : 30 de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
  • Neh 9:1 : 1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark inntil kvelden, både han og Israels eldste, og de la støv over hodet.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, barberte hodet og falt ned på jorden for å tilbe.
  • Job 19:14 : 14 Min slekt har sviktet meg, og mine nærmeste venner har glemt meg.
  • Est 4:1 : 1 Da Mordekai forsto alt som var blitt gjort, rev han sine klær og tok på seg sekkeklær med aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte med en høy og bitter klagesang.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
  • Rut 1:19-21 : 19 Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?' 20 Naomi svarte: 'Rop meg ikke Naomi, men Mara, for den Allmektige har behandlet meg svært bittert.' 21 Jeg dro ut med alt, men HERREN førte meg hjem tomhendt. Hvorfor kaller dere meg da Naomi, når HERREN har vitnet mot meg og den Allmektige har plaget meg?
  • 1 Sam 11:4 : 4 Så dro budbringerne til Gibea hos Saul og overbrakte nyhetene til folket, og hele folket løftet sine røster i gråt.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da hevet David og de som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger orket å gråte.
  • 2 Sam 13:36 : 36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.
  • Åp 18:19 : 19 De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
  • Klag 4:7-8 : 7 Hennes nasiritefolk var renere enn snø, hvitere enn melk, mer strålende i kroppen enn rubiner, og deres utskjæring var som polert safir. 8 Deres ansikter er mørkere enn kull; de er sjeldne i gatene; huden sitter tett inntil beina, den har visnet og blitt som en tynn pinne.
  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13 Så satte de seg ned sammen med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var svært stor.

  • 11 Da hørte Jobs tre venner om alt det onde som hadde rammet ham, og de kom, hver fra sitt hjemland: Elifaz temanitten, Bildad suhitten og Zofar naamathitten, for de hadde avtalt å komme for å sørge sammen med ham og trøste ham.

  • 74%

    19 Og se, en mektig vind kom fra ørkenen, slo ned mot husets fire hjørner, og huset styrtet sammen over de unge, så de mistet livet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.

    20 Da reiste Job seg, rev sitt klesplagg, barberte hodet og falt ned på jorden for å tilbe.

  • 72%

    30 de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;

    31 de skal barbere seg for deg, iført sekkeklær, og gråte for deg med bittert hjerte og dyp klage.

  • 11 Da kom alle hans slektninger, alle hans søstre, og alle de som før hadde kjent ham, og de spiste sammen med ham i hans hus. De sørget over ham og trøstet ham for alt det onde Herren hadde rammet ham med. Hver mann gav ham en pengesum, og alle ga ham en gulløredobb.

  • 69%

    6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7 Og det skjedde slik at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifaz, temanitten: 'Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt om meg det som er rett, slik min tjener Job har gjort.'

    8 Derfor, ta nå med dere sju okser og sju værer, og dra til min tjener Job. Dere skal ofre et brennoffer for dere selv, og min tjener Job skal be for dere. For ham vil jeg ta imot, for ikke jeg skal straffe dere for deres dårskap, ettersom dere ikke har talt om meg det som er rett, slik min tjener Job har gjort.

    9 Så dro Elifaz, temanitten, Bildad, suhitten, og Zofar, naamathitten, og de handlet slik Herren hadde befalt dem. Herren tok også imot Job.

  • 12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.

  • 69%

    11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.

    12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 12 Elisa så dette og ropte: «Min far, min far, Israels vogn og hestene!» Men han fikk ham ikke se mer; han tok da sitt eget klede og rev det i to.

  • 3 I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.

  • 69%

    14 Jeg handlet som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg tungt, som den som sørger over sin mor.

    15 Men i min nød frydet de seg og samlet seg; ja, de fornedrede seg og stilte seg mot meg, uten at jeg anede det; de rev meg i stykker uten opphold.

  • 18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.

  • 31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.

  • 12 Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.

  • 3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.

  • 13 Han har fjernt mine brødre fra meg, og de jeg en gang kjente, har blitt fremmede for meg.

  • 25 Skulle jeg ikke ha grått for den som var i nød? Var ikke min sjel preget av sorg for den fattige?

  • 36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.

  • 34 Jakob rev sine klær, iførte seg sekkeklær om livet, og sørget dypt over sin sønn i mange dager.

  • 30 David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • 2 Jeg har hørt mange slike ord: elendige trøstere er dere alle.

  • 20 Mine venner forakter meg, men mine øyne strømmer tårer til Gud.

  • 18 De vil også ta på seg sekkeklær, og angst vil overvelde dem; skam skal ligge over alle ansikter, og alle hoder vil være skallede.

  • 19 De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»

  • 5 Da festlighetene nærmet seg slutten, sendte Job bud for å hellige dem, og han sto opp tidlig om morgenen for å ofre brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: 'Kanskje har mine sønner syndet og forbanet Gud i sitt hjerte.' Slik handlet Job hele tiden.

  • 22 Men hans legeme skal kjenne smerte, og sjelen inni ham skal sørge.

  • 7 Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.

  • 21 Ha miskunn med meg, ha miskunn med meg, mine venner; for Guds hånd har berørt meg.

  • 23 Mens de ropte og tok av seg klærne og kastet støv i været,

  • 14 Den som lider, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter å ære den Allmektiges frykt.

  • 8 Sørg som en jomfru, ikledd sekkeklær, for sin ungdoms mann.

  • 25 Enhver kan se dem; mennesket kan i det fjerne bevitne dem.

  • 1 Job svarte og sa:

  • 13 Da rev de klærne sine, lastet hver sin esel, og vendte tilbake til byen.

  • 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.

  • 13 Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.

  • 15 Jeg har kledd kroppen min i sekkduk, og gjort mitt horn til skam i støvet.

  • 16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.

  • 1 Da svarte Job og sa: