Jona 1:2
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise,{H6965} go{H3212} to Nineveh,{H5210} that great{H1419} city,{H5892} and cry{H7121} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927} before{H6440} me.
Arise{H6965}{(H8798)}, go{H3212}{(H8798)} to Nineveh{H5210}, that great{H1419} city{H5892}, and cry{H7121}{(H8798)} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927}{(H8804)} before{H6440} me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herrens ord kom til Jonas for andre gang og sa:
2 Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.
3 Så Jonas stod opp og dro til Ninive, etter Herrens ord. Ninive var en usedvanlig stor by, en reise på tre dager.
4 Jonas gikk innover i byen, omtrent en dags reise inn, og ropte: 'Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.'
5 Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
6 For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
7 Han sørget for at det ble kunngjort i hele Ninive ved en erklæring fra kongen og hans rådgivere, og sa: 'La verken menneske eller dyr, flokk eller horde, smake noe; la dem verken spise eller drikke vann.'
8 Men la både menneske og dyr bli kledd i sekkeklær og rope høyt til Gud; la hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra den vold de utøver.
1 Nå kom Herrens ord til Jona, Amittais sønn, og han sa:
3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, borte fra Herrens nærvær, og dro ned til Joppe; der fant han et skip som seilte til Tarsis, han betalte farten, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis, borte fra Herrens nærvær.
4 Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.
5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
6 Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
7 Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.
8 Da spurte de ham: «Vennligst forklar for oss hvem det er som har forårsaket dette uhellet. Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du en del av?»
1 Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.
2 Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»
6 Og jeg vil kaste avskyelig urenhet over deg, gjøre deg lav og utstille deg som et blikkfang.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er lagt øde; hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøst for deg?»
8 Er du bedre enn det folkerike No, som lå ved elvene, omringet av vann, hvis voll var havet og murene kom fra havet?
41 Innbyggerne i Nineve skal reise seg til dom sammen med denne generasjonen og fordømme den, fordi de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se – en større enn Jonas er her.
32 «Mennene i Nineve skal også tre frem i dommen med denne generasjonen og fordømme den; for de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se, en større enn Jonas er her.»
14 Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»
15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.
16 Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
17 Men Herren hadde forberedt en stor fisk til å svelge Jona, og Jona var i dens buk i tre dager og tre netter.
8 Men Nineve var en gang som en stille vanndam; likevel vil de flykte. «Stå, stå!» vil de rope, men ingen skal se seg tilbake.
1 Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
2 Han sa: «Jeg ropte til Herren på grunn av min nød, og han hørte på meg; fra helvetes dyp ropte jeg, og du lyttet til min røst.»
1 Byrden for Nineve. Boken om visjonen til Nahum fra Elkosh.
4 Da sa HERREN: «Er det riktig av deg å være sint?»
5 Så forlot Jona byen og satte seg på byens østsiden. Der lagde han seg et skur og satte seg i skyggen under det, mens han ventet og så hva som skulle skje med byen.
6 HERRENS Gud fikk en agurkplante til å gro opp over Jona, slik at dens skygge dekket ham og lettet hans smerte. Jona ble svært glad for planten.
10 Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.
17 Derfor, spenn opp livsbeltene dine, reis deg og tal til dem alt jeg befaler deg; la deg ikke skremme av deres ansikter, for jeg vil ikke gjøre deg til skamme foran dem.
8 Når solen stod opp, lot Gud oppstå en kraftig østlig vind, og solen slo hardt ned over Jona, så han sviktet, og han ønsket å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9 Da spurte Gud Jona: «Er det riktig av deg å være sint over planten?» Han svarte: «Ja, det er jeg, helt til døden.»
10 Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»
11 Skulle jeg ikke da også skåne Ninive, den store byen, der det bor over 120 000 mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre, og hvor det finnes mange dyr?
30 «For slik som Jonas var et tegn for Nineveboerne, vil Menneskesønnen også være et tegn for denne generasjonen.»
11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12 Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.
1 Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
1 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
20 Og Herren sa: «For skriket fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
1 Han ropte også i mitt øre med en høy røst og sa: «Få dem som har ansvaret for byen til å komme nær, hver og en med sitt ødeleggende våpen i hånden.»
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
11 Gå derfor og tal til Juda-folket og Jerusalems innbyggere og si: Slik sier HERREN: Se, jeg legger en ond plan mot dere og har forberedt en straff. Vend dere nå alle bort fra deres onde vei, og gjør deres veier og handlinger rett.
1 Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
9 Han sa: «Gå inn og se de ugudelige vederstyggeligheter de begår her.»