Lukas 15:16
Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.
Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
He longed to fill his stomach with the pods that the pigs were eating, but no one gave him anything.
Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønskede at fylde sin Bug med Mask, som Svinene aade, og Ingen gav ham (Noget).
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And he would gladly have filled his stomach with the pods that the pigs ate: and no one gave him anything.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And{G2532} he would fain{G1937} have filled{G1072} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat:{G2068} and{G2532} no man{G3762} gave{G1325} unto him.{G846}
And{G2532} he would fain{G1937}{(G5707)} have filled{G1072}{(G5658)} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat{G2068}{(G5707)}: and{G2532} no man{G3762} gave{G1325}{(G5707)} unto him{G846}.
And he wold fayne have filled his bely with the coddes that ye swyne ate: and noo man gave him.
And he wolde fayne haue fylled his bely with the coddes, that the swyne ate. And no man gaue him them.
And hee would faine haue filled his bellie with the huskes, that the swine ate: but no man gaue them him.
And he woulde fayne haue fylled his belly with the coddes that the swyne dyd eate: and no man gaue vnto hym.
‹And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.›
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
and he was desirous to fill his belly from the husks that the swine were eating, and no one was giving to him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And so great was his need that he would have been glad to take the pigs' food, and no one gave him anything.
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
He was longing to eat the carob pods the pigs were eating, but no one gave him anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
12 Den yngste sa til sin far: 'Far, gi meg den del av arven som tilkommer meg.' Og far delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk og sluttet seg til en borger i det landet, og han lot ham gå ut i markene for å gjete griser.
17 Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
20 Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
19 Det var en rik mann som var kledd i purpur og fin lin, og som levde i overdådig prakt hver dag.
20 Ved hans port lå det også en tigger ved navn Lazarus, full av sykdommer og byssa av sår.
21 Han ønsket å få i seg de smuler som falt fra den rike mannens bord, og i tillegg kom hundene og slikket sårene hans.
2 Men fariseerne og skriftlærde murmret: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.'
3 Han fortalte dem denne lignelsen:
10 Han bønnet ham inderlig om ikke å sende dem ut av landet.
11 I nærheten av fjellene beitet en stor flokk griser.
12 Alle demonene ba ham: «Send oss til grisene, så vi kan komme inn i dem!»
28 Den eldre ble sint og ville ikke gå inn, så faren gikk ut for å overtale ham.
29 Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
30 Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
31 Faren sa: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt jeg har er ditt.'
30 Langt borte fra dem beitet en stor flokk svin.
31 Da bad de onde åndene ham: 'Hvis du driver oss ut, la oss få gå inn i svineflokken.'
32 Han sa til dem: 'Gå.' Og da de gikk ut, gikk de inn i svineflokken. Se, hele flokken styrtet voldsomt ned en bratt skråning og omkom i vannet.
32 Der, på en fjelltopp, beitet en stor flokk med svin. De ba Jesus la åndene gå inn i svinene, og han lot dem det.
33 Åndene forlot mannen og gikk inn i svinene. Flokken stormet ned en bratt skrent inn i sjøen, og svinene druknet.
34 De som passet på svinene, så det som hadde skjedd, flyktet og spredte nyheten om det i byen og på landet.
14 De som passet grisene flyktet og spredte nyheten i byen og på landsbygda, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.
16 De som hadde vært vitne, fortalte dem hva som hadde hendt med ham som var plaget av djevelene, og også om grisene.
26 Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
3 Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
16 Han fortalte dem en lignelse: «Jorden til en rik mann ga et rikt utbytte.
17 Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'
15 Da en av dem som spiste sammen med ham hørte dette, sa han: 'Velsignet er den som får smake på brødet i Guds rike.'
16 Da sa han til ham: 'En viss mann holdt en stor fest og inviterte mange.
1 Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»
3 Men den fattige mannen hadde ingenting annet enn et lite lam, som han kjøpte og oppdro; lammet vokste opp sammen med ham og hans barn. Det spiste av hans egen mat, drakk av hans egen skål, lå i hans favn og var for ham som en datter.
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller fører kveg, ville si til ham så fort han kommer fra marken: 'Gå og sett deg ned for å spise?'
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
36 «send dem ut, så de kan gå til landsbyene og områdene rundt og kjøpe seg brød, for de har ingenting å spise.»
23 I helvete løftet han blikket mens han led pine, og han så Abraham langt borte, og Lazarus i Abrahams favn.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ingen mat; jeg var tørst, og dere ga meg ingen drikke.
2 Etter at han hadde fastet i førtidogførtinetter, ble han sulten.
10 Han ble svært sulten og ønsket å spise, men mens de gjorde maten klar, falt han inn i en dyp åndelig tilstand.
5 Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
27 Da sa han: «Jeg ber deg derfor, far, om å sende ham til mitt fars hus.»
15 Han har svelget rikdom, men skal kaste den opp igjen; Gud skal forvise den fra hans indre.
3 Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
29 Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.