Markus 15:6
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri en fange, den de ba om.
Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.
Nå ved høytiden pleide han å frigjøre en fange for dem, hvem de ønsket.
Men ved høytiden pleide han å løse en fange for dem, den de ønsket.
Nå ved festtiden pleide han å løslate en fange for dem, hvem de ønsket.
Hver høytid pleide Pilatus å løslate en fange for dem, hvem de enn ba om.
Men ved høytiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de enn ønsket.
Under høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi en fange fri, en som folket ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide Pilatus å gi folket fri en fange, den de ba om.
At the festival, Pilate used to release to the people one prisoner whom they requested.
Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
Men han pleiede at give dem een Fange løs om Høitiden, hvilken de begjærede.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Under høytiden hadde han for vane å løslate en fange for folket, den de ønsket.
Now at that feast he released to them one prisoner, whomever they desired.
Nå var det slik at han pleide å frigi en fange for dem ved høytiden, en de ba om.
Ved hver høytid pleide han å gi en fange fri, den de ønsket.
Hver høytid pleide han å sette fri en fange for dem, den de ba om.
Hver høytid pleide han å gi dem en fange fri som de ba om.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
At that feast Pilate was wont to delivre at their pleasure a presoner: whomsoever they wolde desyre.
At that feast of Easter he was wonte to delyuer vnto them a presoner, whom so euer they wolde desyre.
Nowe at the feast, Pilate did deliuer a prisoner vnto them, whomesoeuer they woulde desire.
At that feast, Pilate dyd delyuer vnto them a prisoner, whomsoeuer they woulde desire.
Now at [that] feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
And at every feast he was releasing to them one prisoner, whomsoever they were asking;
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast every year he let one prisoner go free at their request.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
Jesus and Barabbas During the feast it was customary to release one prisoner to the people, whomever they requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
16Da var det en kjent fange som het Barabbas.
17Da de var samlet, spurte Pilatus: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som kalles Kristus?»
18For han visste at de hadde overlevert ham på grunn av misunnelse.
7Det var en mann ved navn Barabbas, som var bundet sammen med dem som hadde deltatt i opprøret med ham, og som hadde begått mord under opprøret.
8Mengden ropte høyt og krevde at han skulle handle slik han vanligvis hadde gjort mot dem.
9Men Pilatus svarte: «Vil dere at jeg skal frigjøre jødenes konge for dere?»
14sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'
15Verken Herodes – for jeg sendte dere til ham – har funnet noe, og han har gjort intet som fortjener dødsstraff.
16Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.
17For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.
18Men de ropte i kor: 'Bort med denne mannen, og løslat Barabbas til oss!'
19Han som var fengslet for opprør i byen og for drap.
20Pilatus, som ønsket å løslate Jesus, talte derfor igjen til dem.
21Men de ropte: 'Kryssfest ham, kryssfest ham!'
22Til tredje gang sa han: 'Hva har han gjort ondt? Jeg finner ingen grunn til dødsdom for ham. Derfor vil jeg straffe ham og la ham gå.'
39Men dere har en sedvane om at jeg skal slippe én fri til påske. Vil dere da at jeg skal slippe jødenes konge fri?
40Da ropte de alle igjen: «Ikke denne mannen, men Barabbas!» Barabbas var en røver.
24Pilatus dømte derfor at det skulle være som de krevde.
25Han løslat dem den fange som for opprør og drap var blitt fengslet, slik de ønsket, men overlot Jesus til deres vilje.
20De overste prestene og eldste overtalte folkemengden om at de skulle be om Barabbas og henrette Jesus.
21Guvernøren spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» Folket svarte: «Barabbas.»
22Pilatus spurte: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?» Alle ropte: «La ham bli korsfestet!»
23Guvernøren sa: «Men hva har han gjort galt?» Men de ropte enda høyere: «La ham bli korsfestet!»
11Men yppersteprestene overtalte folket til at han heller skulle frigi Barabbas for dem.
12Pilatus svarte igjen: «Hva mener dere at jeg skal gjøre med den dere kaller jødenes konge?»
13Og de ropte enda: «Korsfest ham!»
14Da spurte Pilatus: «Hva har han gjort for ondt?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
15For å behage folket frigjorde Pilatus Barabbas for dem og overga Jesus – etter å ha pisket ham – for å bli korsfestet.
16Soldatene førte ham bort til en sal som kalles praetorium, og samlet hele troppen.
26Deretter løslat han Barabbas til folket; og etter å ha pisket Jesus, overleverte han ham for korsfestelse.
27Guvernørens soldater førte Jesus til felleshuset og samlet alle sine menn rundt ham.
10Pilatus sa til ham: «Taler du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg, og til å la deg gå fri?»
11Jesus svarte: «Du ville aldri hatt makt over meg om den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor bærer den som overleverte meg til deg, den større skyld.»
12Pilatus ønsket deretter å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du lar denne mannen gå fri, er du ikke en venn av keiseren! Den som gjør seg til konge, taler imot keiseren.»
13Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på domstolsplassen, et sted som kalles Pavean – på hebraisk Gabbatha.
14Det var påskeforberedelser, og omtrent klokken seks, da sa han til jødene: «Se, deres konge!»
15Men de ropte: «Fjern ham herfra, korsfest ham!» Pilatus spurte: «Skal jeg korsføre deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen konge annet enn keiseren.»
16Så overgav han ham til dem for korsfestelse. De tok Jesus og førte ham bort.
29Pilatus gikk ut til dem og spurte: «Hvilke anklager fremsetter dere mot denne mannen?»
30De svarte: «Om han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overlevert ham til deg.»
31Da sa Pilatus: «Ta ham, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte: «Det er ikke lov for oss å sette noen i døden.»
2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overleverte ham til guvernøren Pontius Pilatus.
4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvordan de vitner mot deg med så mange anklager.»
5Men Jesus svarte fortsatt ikke, og da ble Pilatus forundret.
4Da han hadde tatt ham til fange, førte han ham til fengsel og overlot ham til fire soldattrupper som skulle holde vakt, med den hensikt å føre ham fram for folket etter påske.
1Og med en gang om morgenen samlet yppersteprestene, de eldste, skriftlærde og hele rådet seg, og de bandt Jesus, førte ham bort og overleverte ham til Pilatus.
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Og han svarte: «Du sier det.»
6De svarte at de handlet etter Jesu befaling, og de lot dem fortsette.
16Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»