Markus 15:6
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri en fange, den de ba om.
Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.
Nå ved høytiden pleide han å frigjøre en fange for dem, hvem de ønsket.
Men ved høytiden pleide han å løse en fange for dem, den de ønsket.
Nå ved festtiden pleide han å løslate en fange for dem, hvem de ønsket.
Hver høytid pleide Pilatus å løslate en fange for dem, hvem de enn ba om.
Men ved høytiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de enn ønsket.
Under høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi en fange fri, en som folket ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide Pilatus å gi folket fri en fange, den de ba om.
At the festival, Pilate used to release to the people one prisoner whom they requested.
Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
Men han pleiede at give dem een Fange løs om Høitiden, hvilken de begjærede.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Under høytiden hadde han for vane å løslate en fange for folket, den de ønsket.
Now at that feast he released to them one prisoner, whomever they desired.
Nå var det slik at han pleide å frigi en fange for dem ved høytiden, en de ba om.
Ved hver høytid pleide han å gi en fange fri, den de ønsket.
Hver høytid pleide han å sette fri en fange for dem, den de ba om.
Hver høytid pleide han å gi dem en fange fri som de ba om.
Now{G1161} at{G2596} the feast{G1859} he used to release{G630} unto them{G846} one{G1520} prisoner,{G1198} whom{G3746} they asked{G154} of him.
Now{G1161} at{G2596} that feast{G1859} he released{G630}{(G5707)} unto them{G846} one{G1520} prisoner{G1198}, whomsoever{G3746} they desired{G154}{(G5710)}.
At that feast Pilate was wont to delivre at their pleasure a presoner: whomsoever they wolde desyre.
At that feast of Easter he was wonte to delyuer vnto them a presoner, whom so euer they wolde desyre.
Nowe at the feast, Pilate did deliuer a prisoner vnto them, whomesoeuer they woulde desire.
At that feast, Pilate dyd delyuer vnto them a prisoner, whomsoeuer they woulde desire.
Now at [that] feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
And at every feast he was releasing to them one prisoner, whomsoever they were asking;
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast every year he let one prisoner go free at their request.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
Jesus and Barabbas During the feast it was customary to release one prisoner to the people, whomever they requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
16 Da var det en kjent fange som het Barabbas.
17 Da de var samlet, spurte Pilatus: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som kalles Kristus?»
18 For han visste at de hadde overlevert ham på grunn av misunnelse.
7 Det var en mann ved navn Barabbas, som var bundet sammen med dem som hadde deltatt i opprøret med ham, og som hadde begått mord under opprøret.
8 Mengden ropte høyt og krevde at han skulle handle slik han vanligvis hadde gjort mot dem.
9 Men Pilatus svarte: «Vil dere at jeg skal frigjøre jødenes konge for dere?»
14 sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'
15 Verken Herodes – for jeg sendte dere til ham – har funnet noe, og han har gjort intet som fortjener dødsstraff.
16 Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.
17 For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.
18 Men de ropte i kor: 'Bort med denne mannen, og løslat Barabbas til oss!'
19 Han som var fengslet for opprør i byen og for drap.
20 Pilatus, som ønsket å løslate Jesus, talte derfor igjen til dem.
21 Men de ropte: 'Kryssfest ham, kryssfest ham!'
22 Til tredje gang sa han: 'Hva har han gjort ondt? Jeg finner ingen grunn til dødsdom for ham. Derfor vil jeg straffe ham og la ham gå.'
39 Men dere har en sedvane om at jeg skal slippe én fri til påske. Vil dere da at jeg skal slippe jødenes konge fri?
40 Da ropte de alle igjen: «Ikke denne mannen, men Barabbas!» Barabbas var en røver.
24 Pilatus dømte derfor at det skulle være som de krevde.
25 Han løslat dem den fange som for opprør og drap var blitt fengslet, slik de ønsket, men overlot Jesus til deres vilje.
20 De overste prestene og eldste overtalte folkemengden om at de skulle be om Barabbas og henrette Jesus.
21 Guvernøren spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» Folket svarte: «Barabbas.»
22 Pilatus spurte: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?» Alle ropte: «La ham bli korsfestet!»
23 Guvernøren sa: «Men hva har han gjort galt?» Men de ropte enda høyere: «La ham bli korsfestet!»
11 Men yppersteprestene overtalte folket til at han heller skulle frigi Barabbas for dem.
12 Pilatus svarte igjen: «Hva mener dere at jeg skal gjøre med den dere kaller jødenes konge?»
13 Og de ropte enda: «Korsfest ham!»
14 Da spurte Pilatus: «Hva har han gjort for ondt?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
15 For å behage folket frigjorde Pilatus Barabbas for dem og overga Jesus – etter å ha pisket ham – for å bli korsfestet.
16 Soldatene førte ham bort til en sal som kalles praetorium, og samlet hele troppen.
26 Deretter løslat han Barabbas til folket; og etter å ha pisket Jesus, overleverte han ham for korsfestelse.
27 Guvernørens soldater førte Jesus til felleshuset og samlet alle sine menn rundt ham.
10 Pilatus sa til ham: «Taler du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg, og til å la deg gå fri?»
11 Jesus svarte: «Du ville aldri hatt makt over meg om den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor bærer den som overleverte meg til deg, den større skyld.»
12 Pilatus ønsket deretter å løslate ham, men jødene ropte: «Hvis du lar denne mannen gå fri, er du ikke en venn av keiseren! Den som gjør seg til konge, taler imot keiseren.»
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på domstolsplassen, et sted som kalles Pavean – på hebraisk Gabbatha.
14 Det var påskeforberedelser, og omtrent klokken seks, da sa han til jødene: «Se, deres konge!»
15 Men de ropte: «Fjern ham herfra, korsfest ham!» Pilatus spurte: «Skal jeg korsføre deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen konge annet enn keiseren.»
16 Så overgav han ham til dem for korsfestelse. De tok Jesus og førte ham bort.
29 Pilatus gikk ut til dem og spurte: «Hvilke anklager fremsetter dere mot denne mannen?»
30 De svarte: «Om han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overlevert ham til deg.»
31 Da sa Pilatus: «Ta ham, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte: «Det er ikke lov for oss å sette noen i døden.»
2 Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overleverte ham til guvernøren Pontius Pilatus.
4 Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvordan de vitner mot deg med så mange anklager.»
5 Men Jesus svarte fortsatt ikke, og da ble Pilatus forundret.
4 Da han hadde tatt ham til fange, førte han ham til fengsel og overlot ham til fire soldattrupper som skulle holde vakt, med den hensikt å føre ham fram for folket etter påske.
1 Og med en gang om morgenen samlet yppersteprestene, de eldste, skriftlærde og hele rådet seg, og de bandt Jesus, førte ham bort og overleverte ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Og han svarte: «Du sier det.»
6 De svarte at de handlet etter Jesu befaling, og de lot dem fortsette.
16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»