Salmene 141:5
La den rettferdige slå meg; det skal være et vennlig tegn, og la ham irettesette meg; det skal være som ypperlig olje som ikke skader mitt hode, for min bønn skal også være til stede i deres nød.
La den rettferdige slå meg; det skal være et vennlig tegn, og la ham irettesette meg; det skal være som ypperlig olje som ikke skader mitt hode, for min bønn skal også være til stede i deres nød.
La den rettferdige slå meg – det er en velgjerning; la ham refse meg – det er utsøkt olje for hodet; det skal ikke skade mitt hode. For også i deres ulykker skal min bønn være.
La en rettferdig slå meg i kjærlighet og refse meg; det er olje på hodet mitt. Hodet mitt skal ikke avvise det. For ennå er min bønn mot deres onde gjerninger.
La en rettferdig slå meg i kjærlighet og la ham refse meg; det er fin olje for hodet mitt, det skal mitt hode ikke avvise. For ennå er min bønn mot deres ondskap.
La den gode medlidende irettesette meg; det vil være som olje på hodet mitt, la ikke hode mitt avvise det, for jeg ber fortsatt for deres onde gjerninger.
La den rettferdige slå meg; det er en vennlighet. La ham irettesette meg; det er som utmerket olje, som ikke skal knuse mitt hode. For likevel skal min bønn være i deres ulykker.
La den rettferdige irettesette meg; det er en godhet for meg: la ham korrigere meg som en velduftende olje; det skal ikke påføre meg sår; for min bønn skal fortsatt være for deres ulykker.
La en rettferdig slå meg, det er en godgjerning, og refse meg, det er som olje på hodet; la det ikke være vanskelig for hodet mitt, for min bønn skal også være for dem når det går dem ille.
La den rettferdige slå meg, det er en velgjørenhet; la ham irettesette meg, det er som olje på hodet mitt; la ikke mitt hode avvise det. For enda er min bønn mot deres ondskap.
La de rettferdige slå meg; det skal være en godhet: og la dem irettesette meg; det skal være en utmerket olje som ikke skal knuse mitt hode: for enda skal min bønn være i deres ulykker.
La de rettferdige slå meg; det skal være en godhet: og la dem irettesette meg; det skal være en utmerket olje som ikke skal knuse mitt hode: for enda skal min bønn være i deres ulykker.
La en rettferdig slå meg, det er en godhet; la ham irettesette meg, det er olje for hodet mitt; mitt hode vil ikke avvise det, for fortsatt er min bønn mot deres onde.
Let a righteous person strike me—it is a kindness; let them rebuke me—it is oil on my head, which my head will not refuse. For my prayer is still against the deeds of the wicked.
La en rettferdig slå meg - det er nåde. La ham irettesette meg - det er som olje på mitt hode; mitt hode skal ikke avvise det. For enda ber jeg i deres ulykker.
En Retfærdig slaae mig, (det skal være mig) en Velgjerning, og straffe mig, (det skal være mig) en Hovedolie; lad mit Hoved ikke vægre sig derved, thi min Bøn (skal) ogsaa (fremdeles skee for dem), naar (det gaaer) dem ilde.
Let the righteous smite me; it shall be a kindness: and let him reprove me; it shall be an excellent oil, which shall not break my head: for yet my prayer also shall be in their calamities.
La den rettferdige slå meg, det vil være vennlighet; og la ham irettesette meg, det vil være som utmerket olje på hodet mitt; for fortsatt vil min bønn være i deres elendigheter.
Let the righteous strike me; it shall be a kindness; and let him rebuke me; it shall be as excellent oil, which shall not break my head, for my prayer shall still be in their calamities.
La den rettferdige slå meg, det er vennlighet; La ham irettesette meg, det er som olje på hodet; La ikke mitt hode avvise det; Dog er min bønn alltid mot onde gjerninger.
Den rettferdige slår meg i nåde og irettesetter meg, oljen fra hodet mitt avviser jeg ikke, for min bønn er fortsatt mot deres urolighet.
La den rettferdige slå meg, det skal være godhet; og la ham refse meg, det skal være som olje for hodet. La ikke hodet mitt avvise det, for enda i deres ondskap skal min bønn være vedvarende.
La de rettskafne irettesette meg; og la de gudfryktige veilede meg; men jeg skal ikke la syndernes olje komme over mitt hode: når de gjør ondt, vil jeg gi meg til bønn.
Let the righteous{H6662} smite{H1986} me, [it shall be] a kindness;{H2617} And let him reprove{H3198} me, [it shall be as] oil{H8081} upon the head;{H7218} Let not my head{H7218} refuse{H5106} it: For even in their wickedness{H7451} shall my prayer{H8605} continue.
Let the righteous{H6662} smite{H1986}{(H8799)} me; it shall be a kindness{H2617}: and let him reprove{H3198}{(H8686)} me; it shall be an excellent{H7218} oil{H8081}, which shall not break{H5106}{(H8686)} my head{H7218}: for yet my prayer{H8605} also shall be in their calamities{H7451}.
Let the rightuous (rather) smyte me frendly, and reproue me:
Let the righteous smite me: for that is a benefite: and let him reprooue me, and it shalbe a precious oyle, that shall not breake mine head: for within a while I shall euen pray in their miseries.
I wishe that the ryghteous woulde smite me and reproue me: for it is louing kyndnesse. But let not pretious baulmes breake mine head: for as yet euen my prayer is agaynst their wickednesse.
Let the righteous smite me; [it shall be] a kindness: and let him reprove me; [it shall be] an excellent oil, [which] shall not break my head: for yet my prayer also [shall be] in their calamities.
Let the righteous strike me, it is kindness; Let him reprove me, it is like oil on the head; Don't let my head refuse it; Yet my prayer is always against evil deeds.
The righteous doth beat me `in' kindness. And doth reprove me, Oil of the head my head disalloweth not, For still my prayer `is' about their vexations.
Let the righteous smite me, `it shall be' a kindness; And let him reprove me, `it shall be as' oil upon the head; Let not my head refuse it: For even in their wickedness shall my prayer continue.
Let the righteous smite me, [it shall be] a kindness; And let him reprove me, [it shall be as] oil upon the head; Let not my head refuse it: For even in their wickedness shall my prayer continue.
Let the upright give me punishment; and let the god-fearing man put me in the right way; but I will not let the oil of sinners come on my head: when they do evil I will give myself to prayer.
Let the righteous strike me, it is kindness; let him reprove me, it is like oil on the head; don't let my head refuse it; Yet my prayer is always against evil deeds.
May the godly strike me in love and correct me! May my head not refuse choice oil! Indeed, my prayer is a witness against their evil deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Når deres dommere kastes ned til steinete steder, skal de høre mine ord, for de er søte.
24 Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke glede seg over meg.
24 O Herre, korriger meg, men med rettferdighet – ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg helt.
4 La ikke hjertet mitt vippe mot noe ondt, for å begå onde gjerninger sammen med de som gjør urett; og la meg ikke nyte deres godsaker.
1 Herre, formindsk meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i ditt hete misnøye.
26 Det er heller ikke godt å straffe den rettferdige, eller å slå prinsene for retts skyld.
1 Herre, ire meg ikke i din vrede, og straff meg ikke med din brennende misnøye.
20 La dette være straffen fra Herren for mine motstandere og for dem som taler ondt om min sjel.
7 La min fiende være som de ugudelige, og den som reiser seg mot meg som den urettferdige.
12 For det var ikke en fiende som kritiserte meg – da kunne jeg ha tålt det, og heller ikke den som forherliget seg over meg i sin hat; da ville jeg ha unnværet ham.
17 Ikke på grunn av urettferdighet i mine hender; min bønn er likevel ren.
35 Du skal si: ‘De slo meg, men jeg ble ikke syk; de slo meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil søke etter det igjen.’
22 La all deres ondskap komme for Deg, og gjør mot dem slik Du har gjort mot meg for mine mange overtredelser, for mine sukk er tallrike, og mitt hjerte er svakt.
9 Når det gjelder lederen for dem som omgir meg, la ondskapen fra deres lepper dekke ham.
10 La glødende kull falle over dem; kast dem inn i ilden og i dype grøfter, slik at de ikke reiser seg igjen.
29 Hvis jeg har gledet meg over ødeleggelsen av den som hatet meg, eller forherliget meg da ondskapen rammet ham;
10 Men du, Herre, vær nådig mot meg og løft meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.
20 Skal ondt bli gjengjeldt med godt? De har nemlig gravd en grop for min sjel. Husk at jeg sto for deg og forsøkte å tale vel for dem og holde din vrede borte.
19 La ikke mine fiender glede seg over meg ufortjent; la heller ikke de som hater meg uten grunn, blunke med øyet.
11 La den stolte foten ikke nedtrykke meg, og la den onde hånden ikke fjerne meg.
17 Se, salig er den mann som blir oppdraget av Gud; derfor skal du ikke forakte den Allmektiges tukt.
25 Men for dem som klandrer ham, vil det være glede, og en velsignelse skal overvelde dem.
23 Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.
30 Han vender sitt kinn til den som slår ham, og bærer et stort vanære.
1 Rettferdig er du, Herre, når jeg anroper deg; likevel vil jeg tale med deg om dine dommer. Hvorfor flyter den ugudelige vei, og hvorfor er alle de som handler svært forrædersk glade?
20 Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
71 Det er godt for meg å ha blitt rammet, så jeg kan lære dine bestemmelser.
4 For at min fiende ikke skal kunne si: 'Jeg har seiret over ham', og de som plager meg, ikke skal glede seg når jeg vakler.
5 Men om dere ønsker å opphøye dere mot meg og fremlegge mine forseelser:
4 Gjør godt, HERREN, mot dem som gjør godt, og mot dem som har oppriktige hjerter.
10 Fjern ditt slag fra meg, for jeg blir oppslukt av støtet fra din hånd.
26 La dem som fryder seg over min nød, skamme seg og drukne i forvirring; la dem som oppblåser seg mot meg, bli kledd i skam og vanære.
12 Men, herre over himmelenes hær, du som prøver den rettferdige og ser både energi og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
15 Men i min nød frydet de seg og samlet seg; ja, de fornedrede seg og stilte seg mot meg, uten at jeg anede det; de rev meg i stykker uten opphold.
29 Vend tilbake, ber jeg dere; la det ikke være ondskap, men kom tilbake, for min rettferdighet er i det.
8 Led meg, Herre, i din rettferdighet på grunn av mine fiender; legg din vei rett foran mitt ansikt.
6 Velsignelser hviler over den rettferdige, men vold dekker den ugudeliges munn.
10 De stirrer på meg med åpen munn; de har slått meg i kinnet med en anklagende gest, og de har samlet seg imot meg.
10 Da ville jeg likevel få trøst; ja, jeg ville herde meg i sorgen: la ham ikke spare, for jeg har ikke skjult den Helliges ord.
20 De som bytter ondt mot godt er mine motstandere, fordi jeg legger etter det som er rett.
76 La, jeg ber deg, din miskjente godhet være min trøst, etter ditt ord til din tjener.
27 La deres urett øke med ytterligere synd, og la dem ikke komme inn under din rettferdighet.
23 Gransk meg, o Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.
2 La mitt ord komme fram for ditt åsyn; la dine øyne se det som er rettferdig.
39 Men jeg sier dere: Motstå ikke det onde! Hvis noen slår deg på den høyre kinn, vend også den andre til.
11 Men jeg skal vandre i min ærlighet; løs meg, og vis meg din miskunn.
4 Har jeg straffet ham som lever i fred med meg med ondskap? (Ja, jeg har forløst ham som uten grunn er min fiende.)
5 La fienden forfølge min sjel og fatte den; la ham trampe mitt liv ned på jorden og kaste min ære i støvet. Selah.
9 La den onde i de ugudelige få en ende, men styrk de rettferdige; for den rettferdige Gud prøver både hjerter og sinn.
31 Det er virkelig passende å si til Gud: «Jeg har tålt straff, og jeg vil ikke gjøre noe galt lenger.»