Salmene 95:8
La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen:
La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen:
forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve.
forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen.
Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen:
da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
da gjør ikke hjertene harde, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
do not harden your hearts as at Meribah, as on the day at Massah in the wilderness,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen.
da forhærder ikke eders Hjerte, som (det skede) i Meriba, som paa Fristelsens Dag udi Ørken,
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Forherd ikke hjertene deres, som ved utfordringen, som på fristelsens dag i ørkenen.
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
Harden{H7185} not your heart,{H3824} as at Meribah,{H4808} As in the day{H3117} of Massah{H4531} in the wilderness;{H4057}
Harden{H7185}{(H8686)} not your heart{H3824}, as in the provocation{H4808}, and as in the day{H3117} of temptation{H4531} in the wilderness{H4057}:
Todaye yf ye wil heare his voyce, harde not youre hertes, as whe ye prouoked in tyme of temptacion in the wildernes.
Harden not your heart, as in Meribah, and as in the day of Massah in the wildernesse.
To day yf ye wyll heare his voyce harden not your heartes as in the tyme of contention: as in the day of temptation in the wildernesse.
Harden not your heart, as in the provocation, [and] as [in] the day of temptation in the wilderness:
Don't harden your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart as `in' Meribah, As `in' the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Let not your hearts be hard, as at Meribah, as in the day of Massah in the waste land;
Don't harden your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness,
He says,“Do not be stubborn like they were at Meribah, like they were that day at Massah in the wilderness,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier: 'I dag, om dere vil høre hans røst,'
8 forherd ikke hjertene deres, slik de gjorde ved provokasjonen, på syndens dag i ørkenen;
9 da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg bedrøvet over den generasjonen og sa: 'De feiler stadig i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
11 Så sverget jeg i min vrede: 'De skal ikke komme inn i min hvile!'
12 Vær på vakt, brødre, for at ingen av dere skal bære et ondt, vantro hjerte og snu seg bort fra den levende Gud.
13 Oppmuntre hverandre daglig, mens det ennå heter 'i dag', for at ingen av dere skal forherde sitt hjerte på grunn av syndens list.
15 mens det blir sagt: 'I dag, om dere vil høre hans røst, forherd da ikke hjertene deres, slik det skjedde ved provokasjonen.'
16 For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses.
17 Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
7 For han er vår Gud, og vi er folket på hans beite, sauene i hans hånd. I dag, hvis dere vil høre hans røst,
9 Da deres fedre prøvde meg, testet meg og observerte mine gjerninger.
10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
7 Han setter igjen en bestemt dag, slik David sier: 'I dag, etter så lang tid'; slik det står skrevet: 'I dag, hvis dere vil høre hans røst, forherd ikke hjertene deres.'
6 Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
40 Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige.
8 Og de skal ikke være som deres fedre, et stædig og opprørsk folk – en generasjon som ikke rettet sitt hjerte og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Vær nå ikke sta som deres fedre, men overgi dere til Herren og trå inn i hans helligdom, som han har helliget for evig, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
7 Husk og glem aldri hvordan du framkalte HERRENs vrede i ørkenen: Fra den dagen du forlot Egypt, og fram til du kom hit, har dere vist opprør mot HERREN.
8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
23 Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
16 Omskjær derfor ditt hjertes lem, og vær ikke mer sta.
16 Du skal ikke friste HERREN, din Gud, slik dere fristet ham i Masa.
13 Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt.
14 Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
15 Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt.
5 Men på grunn av din hardhet og ditt ubotte hjerte, samler du opp vrede for deg selv, mot den dagen da Guds raseri og den rettferdige dom blir åpenbart.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har herdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal vise ham disse mine tegn:
12 Og HERREN herdde Faraos hjerte, slik at han ikke lyttet, slik som HERREN hadde sagt til Moses.
35 Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
7 Han kalte stedet Massah og Meribah, på grunn av Israels barns klaging og fordi de frestte HERREN og spurte: 'Er HERREN med oss eller ikke?'
27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot dem ikke gå.
9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.
2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
17 Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
18 I sitt hjerte fristet de Gud ved å begjære kjøtt for sin lyst.
14 Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.
14 I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
39 Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
30 Men Sihon, kongen av Hesbon, lot oss ikke passere, for HERREN, din Gud, herdde hans sinn og gjorde hans hjerte sta, slik at han falt i dine hender, slik det viser seg denne dag.
56 Likevel freistet og provoserte de den Høyeste, og holdt ikke fast ved hans vitnesbyrd.
32 Men Farao herdet sitt hjerte igjen og ville ikke la folket gå.
18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»