2 Korinterbrev 11:25

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang steinet, tre ganger led jeg skipsbrudd, og jeg drev omkring på havet et døgn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes. 23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
  • Apg 16:33 : 33 Samme time om natten tok han dem med seg og vasket sårene deres. Straks etter ble han og alle hans døpt.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
  • Apg 22:24 : 24 kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen. 2 Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss. 3 Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg. 4 Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss. 5 Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord. 7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone. 8 Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea. 9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem, 10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.» 11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest. 13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst. 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten. 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last. 19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender. 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner. 29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag. 30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen. 31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av. 33 Mens det nærmet seg dag, ba Paulus dem alle om å ta mat: «I dag er det den fjortende dagen dere har vært i uvisshet og uten mat, uten å ha fått i dere noe. 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud mens alle så på, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok selv også mat. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord. 38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet. 39 Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit. 40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden. 41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe. 43 Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land. 44 Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd, gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, lutfattige, forfulgte og mishandlede.
  • Matt 21:35 : 35 Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
  • Apg 7:58-59 : 58 Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus. 59 De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.

    24Av jødene fikk jeg fem ganger førti slag på ett nær.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.

    27Jeg har arbeidet hardt, levd i slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11forfølgelser og lidelser som møtte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – slike forfølgelser som jeg utholdt! Men Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5under slag, i fengsler, i opprør, i strev, i våkenetter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

    26Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • Jona 2:3
    69%

    3For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33Men gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og slik unnslapp jeg hendene hans.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35'De har slått meg,' sier du, 'og jeg merket det ikke; de har banket meg, og jeg kjente det ikke: når skal jeg våkne? Jeg skal søke det igjen.'

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre opplevde hån og pisking, ja til og med lenker og fengsel;

    37de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd, gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, lutfattige, forfulgte og mishandlede.

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte på grunn av de store åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjødet, en Satans engel, for å slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte.

    8Tre ganger ba jeg Herren om at dette måtte vike fra meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.

  • Gal 1:13
    67%

    13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor finner jeg glede i skrøpeligheter, i fornærmelser, i trengsler, i forfølgelser, i vanskeligheter, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.

  • Apg 20:23
    66%

    23annet enn at Den Hellige Ånd i by etter by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Apg 27:23
    66%

    23I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener,

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9På grunn av dette lider jeg vondt som en forbryter, ja, helt til lenker; men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.