Apostlenes gjerninger 10:6
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
Han bor hos Simon, en garver, som har hus ved havet; han vil forklare deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en Simon, en skinnmaker, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en som heter Simon, en garver, hvis hus er ved havet. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved havet: han skal fortelle deg hva du må gjøre.
Han er gjest hos en viss Simon, en garver, hvis hus er ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du bør gjøre.
‘Han oppholder seg hos en skinnmaker, Simon, som bor ved sjøen; han vil fortelle deg hva du bør gjøre.’
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
Han bor som gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
He is staying as a guest with Simon, a tanner, whose house is by the sea. He will tell you what you must do.
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han er til Herberge hos en vis Simon, en Garver, hvis Huus er ved Havet; han skal sige dig, hvad dig bør at gjøre.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.
Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.
He is staying with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside: he will tell you what you ought to do.
Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved sjøen."
Han er gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.'
Han bor hos en garver som også heter Simon, og huset hans ligger ved sjøen.
som bor hos Simon, en garver, som har et hus ved sjøen.
He lodgeth with one Simon a tanner whose housse is by ye see syde. He shall tell the what thou oughtest to doo.
which is at lodginge with one Symon a tanner, whose house lyeth by ye see syde: he shal tell ye, what thou oughtest to do.
Hee lodgeth with one Simon a Tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to doe.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea syde: He shall tell thee what thou oughtest to do.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.
He lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside.{TR adds "This one will tell you what it is necessary for you to do."}"
this one doth lodge with a certain Simon a tanner, whose house is by the sea; this one shall speak to thee what it behoveth thee to do.'
he lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side.
he lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side.
Who is living with Simon, a leather-worker, whose house is by the sea.
He lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside."
This man is staying as a guest with a man named Simon, a tanner, whose house is by the sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
28Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
32Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
33Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
1Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
5Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
11Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
43Peter ble mange dager i Joppe hos en garver ved navn Simon.
7Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
4Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
5«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.
6Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
8Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
13Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
32Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
11Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
6Så kom han til Simon Peter, og Peter sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
9Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd din mann står nå ved døren, og de skal bære deg ut også.»
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
10Og han sa til dem: «Når dere kommer inn i et hus et sted, så bli der til dere drar videre derfra.
10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
35Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
12Og han skal vise dere et stort, ferdig innredet rom ovenpå; gjør det klart der.»