Hebreerbrevet 9:7
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
but{G1161} into{G1519} the second{G1208} the high priest{G749} alone,{G3441} once{G530} in the year,{G1763} not{G3756} without{G5565} blood,{G129} which{G3739} he offereth{G4374} for{G5228} himself,{G1438} and{G2532} for the errors{G51} of the people:{G2992}
But{G1161} into{G1519} the second{G1208} went the high priest{G749} alone{G3441} once{G530} every year{G1763}, not{G3756} without{G5565} blood{G129}, which{G3739} he offered{G4374}{(G5719)} for{G5228} himself{G1438}, and{G2532} for the errors{G51} of the people{G2992}:
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
But only the high priest went into the second, once a year, not without making an offering of blood for himself and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 På samme måte stenket han med blod både teltet og alle redskapene som ble brukt i gudstjenesten.
22 Ja, etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, finnes det ikke tilgivelse.
23 Det var derfor nødvendig at de jordiske bildene av de himmelske tingene ble renset på denne måten, men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
25 Heller ikke er det slik at han må ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten hvert år går inn i det hellige med blod som ikke er hans eget.
26 For da måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang, ved tidsaldrenes ende, for å gjøre ende på synden ved å ofre seg selv.
6 Etter at alt dette var ordnet slik, gikk prestene stadig inn i det første teltrommet og utførte gudstjenesten.
26 For en slik yppersteprest var nødvendig for oss—hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra syndere, og opphøyet over himlene,
27 som ikke har behov, slik som andre yppersteprester, for daglig å bære fram ofre, først for sine egne synder og så for folkets synder. For dette gjorde han én gang for alle, da han ofret seg selv.
28 For loven innsatte yppersteprester som hadde svakheter, men edens ord, som kom etter loven, innsatte Sønnen, som er fullkommen for evig.
11 Men Kristus kom som øversteprest for de gode goder som skulle komme, gjennom et større og mer fullkomment tabernakel som ikke er laget med hender, det vil si, som ikke hører denne skapte verden til.
12 Han gikk ikke inn med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang for alle, inn i det hellige sted og fant en evig forløsning for oss.
13 For hvis blodet fra okser og bukker, og asken av en kvige når den blir stenket på det urene, helliger og renser kroppen utvendig,
14 hvor mye mer skal da Kristi blod, han som ved den evige Ånd har båret seg selv frem som et lyteløst offer for Gud, rense samvittigheten deres fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud!
8 Dette viste Den Hellige Ånd, nemlig at veien inn i Det Aller Helligste ikke ennå var åpenbart så lenge det første teltet ennå sto.
9 Dette var et bilde på den nåværende tiden, da det blir ofret både gaver og ofre som ikke kunne gjøre den som tjenestegjorde fullkommen med hensyn til samvittigheten.
11 For kroppene til de dyrene hvis blod blir brakt inn i helligdommen av ypperstepresten som offer for synd, blir brent utenfor leiren.
12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for at han kunne hellige folket ved sitt eget blod.
14 Og han skal ta av oksens blod og stenke det med fingeren sin på nådestolen mot øst. Og foran nådestolen skal han stenke av blodet med fingeren sin syv ganger.
15 Så skal han slakte folkets syndoffergeit, og bringe dens blod innenfor forhenget, og gjøre med det blodet som han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.
16 Og han skal gjøre soning for det hellige stedet på grunn av Israels barns urenhet, og på grunn av deres overtredelser i alle deres synder, og så skal han gjøre for sammenkomstens telt, som forblir blant dem midt i deres urenhet.
17 Og ingen mann skal være i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i det hellige stedet, før han kommer ut og har gjort soning for seg selv, sitt hus, og hele Israels menighet.
18 Og han skal gå ut til alteret som er for Herren, og gjøre soning for det; og han skal ta av oksens blod og av geitens blod og stryke det på hornene rundt om alteret.
19 Og han skal stenke av blodet på det med fingeren sin syv ganger, og rense det, og hellige det fra Israels barns urenhet.
3 Bak det andre forhenget lå tabernakelets rom, som kalles Det Aller Helligste,
3 Av den grunn må han, slik han gjør det for folket, også for seg selv ofre for synder.
1 For enhver yppersteprest som er tatt ut blant mennesker, blir innviet på menneskers vegne i saker som angår Gud, slik at han kan bære fram både gaver og ofre for synder.
1 For loven som bare har en skygge av de kommende gode ting, og ikke selve bildet av tingene, kan aldri, ved årlige ofringer som stadig bringes, gjøre dem som trer frem fullkomne.
2 For ville de ellers ikke ha sluttet å bli ofret? Fordi de tilbedende da, én gang renset, ikke lenger skulle ha noen bevissthet om synder.
3 Men i disse ofringene ligger en årlig påminnelse om synder.
4 For det er umulig at blod av okser og geiter kan ta bort synder.
19 Brødre, da vi nå har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
2 en som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke noe menneske.
3 For enhver yppersteprest er innsatt til å bære frem gaver og offer; derfor er det nødvendig at også denne ypperstepresten har noe å ofre.
18 Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
19 For etter at Moses hadde forkynt hvert bud i loven for hele folket, tok han blod fra kalver og geiter, sammen med vann, skarlagenrødt ull og isop, og stenket både selve boken og hele folket
33 Og han skal gjøre soning for det hellige stedet, og han skal gjøre soning for sammenkomstens telt og alteret, og han skal gjøre soning for prestene og for hele folkets menighet.
34 Og dette skal være en evig forordning for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året. Og han gjorde som Herren befalte Moses.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste, og bærer ofte frem de samme offer som aldri kan ta bort synder.
10 Aron skal gjøre soning på alterets horn én gang i året med blodet fra forsoningsofferet for synd. En gang i året skal han gjøre soning på det gjennom generasjonene deres; det er høyhellig for Herren.
5 Og den salvede presten skal ta noe av oksens blod og bringe det til sammenkomstens telt.
6 Og presten skal dyppe fingeren i blodet og stenke noe av blodet syv ganger for Herrens åsyn, foran forhenget til helligdommen.
17 Og presten skal dyppe fingeren i noe av blodet og stenke det syv ganger for Herrens åsyn, foran forhenget.
3 Slik skal Aron gå inn i det hellige: med en ung okse for et syndoffer og en vær for et brennoffer.
28 slik ble Kristus ofret én gang for å bære mange menneskers synder, og han skal for annen gang åpenbare seg, ikke for syndens skyld, men for dem som venter på ham til frelse.
3 Hvis den salvede presten synder, så det fører skyld over folket, da skal han for sin synd, som han har begått, føre frem en ung okse uten lyte til Herren som syndoffer.
15 Så frambrakte han folkets offer, tok geiten som var syndoffer for folket, slaktet den og bar den fram som et syndoffer, som det første.
7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli tilgitt ham for alt det han har gjort så han ble skyldig i det.
27 Og den dagen han går inn i helligdommen, til den indre forgården, for å tjene i helligdommen, skal han bære fram sitt syndoffer, sier Herren Gud.
17 Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i tjenesten for Gud, slik at han kunne gjøre soning for folkets synder.