Hosea 1:9

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da sa Gud: Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.

  • 80%

    25Som han også sier hos Hosea: «Det folk som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, den elskede.»

    26Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.

  • Hos 1:6-8
    3 vers
    78%

    6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.

    7Men jeg vil ha miskunn med Judas hus og vil redde dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke redde dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.

    8Da hun hadde avvent Loruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.

  • 23Og jeg vil så henne for meg i jorden; og jeg vil vise barmhjertighet mot henne som ikke hadde fått barmhjertighet; og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk, Du er mitt folk; og de skal si, Du er min Gud.

  • 74%

    19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.

    20Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.

  • 1Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.

  • 17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke hørte på ham, og de skal bli vandrere blant nasjonene.

  • 22Og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 1På samme tid, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

  • 4Og Herren sa til ham: Kall ham Jesreel, for om kort tid vil jeg hevne Jesreels blod på Jehus hus og gjøre slutt på kongedømmet i Israels hus.

  • 11Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.

  • 11Så Israels hus ikke mer skal gå bort fra meg, og heller ikke bli forurenset med alle sine overtredelser; men at de kan være mitt folk, og jeg kan være deres Gud, sier Gud Herren.

  • 16Og på den dagen, sier Herren, skal du kalle meg Ishi; og ikke lenger kalle meg Baali.

  • 69%

    7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.

    8Hvordan skal jeg kunne gi deg opp, Efraim? Hvordan skal jeg overgi deg, Israel? Hvordan skal jeg gjøre deg som Adma? Hvordan skal jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, min medlidenhet blir vekket.

    9Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud, og ikke et menneske, den Hellige midt iblant deg, og jeg vil ikke komme med vrede.

  • 68%

    10Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.

    11Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folke til deres beste.

  • 68%

    15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt åsyn, slik jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efraims slekt.

    16Derfor be ikke for dette folket, løft ikke opp klagerop eller bønn for dem, heller ikke be til meg: for jeg vil ikke høre deg.

  • 6De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.

  • 6For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.

  • 38Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 4Og jeg vil ikke ha barmhjertighet med hennes barn; for de er utroskapens barn.

  • 31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?

  • 13Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen.

  • 6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel.

  • 9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypts land; for de ble ikke i min pakt, og derfor brydde jeg meg ikke om dem,» sier Herren.

  • 15Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel.

  • 1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og jeg kalte min sønn ut av Egypt.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg avvise fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.

  • 6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap; fordi du har forkastet kunnskap, vil også jeg forkaste deg, så du ikke lenger skal være prest for meg, siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.

  • 11Men nå vil jeg ikke være mot restene av dette folket som i de tidligere dager, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.

  • 1Jeg blir søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg blir funnet av dem som ikke lette etter meg. Jeg sa: Se her, se her, til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.

  • 28Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre, og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alle disse tingene mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, så skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:

  • 18Og jeg skal være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren Den Allmektige.

  • 22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.

  • 11For slik som kledet klistrer seg til en manns hofter, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skal være et folk for meg, og for et navn, og for en ros, og for en ære: men de ville ikke høre.

  • 10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som før ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.

  • 12Derfor vil jeg gjøre slik mot deg, Israel; og fordi jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel.

  • 13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, ei heller vandret i den;

  • 12Jeg vil vandre blant dere og være deres Gud, og dere skal være mitt folk.

  • 8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.