Jeremia 15:17

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Jeg satt ikke i de spottes råd, heller ikke frydet jeg meg; jeg satt alene på grunn av din hånd: for du har fylt meg med harme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 1:1 : 1 Velsignet er den mannen som ikke følger de ugudeliges råd, ikke står på syndernes vei, og ikke sitter blant de spottende.
  • Klag 3:28 : 28 Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.
  • Sal 26:4-5 : 4 Jeg har ikke sittet med falske mennesker, og jeg vil ikke gå inn med de hyklerske. 5 Jeg har hatet de som gjør ondt og vil ikke sitte sammen med de onde.
  • Sal 102:7 : 7 Jeg våker, og er som en ensom spurv på taket.
  • Jer 6:11 : 11 Derfor er jeg fylt med Herrens vrede, jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil utøse den over barna ute på gaten og over unge menns forsamling; for selv mannen med konen vil bli tatt, den gamle med han som har levd mange dager.
  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
  • Esek 3:24-25 : 24 Så kom ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus. 25 Men du, menneskesønn, se, de skal sette bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
  • 2 Kor 6:17 : 17 Derfor, gå ut fra deres midte og skill dere ut, sier Herren, og rør ikke ved det urene, så vil jeg ta imot dere.
  • Dan 7:28 : 28 Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
  • Jer 16:8 : 8 Du skal heller ikke gå inn i festhuset for å sitte der for å spise og drikke.
  • Jer 20:8-9 : 8 For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg. 9 Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.
  • Jer 1:10 : 10 Se, jeg har i dag satt deg over folkene og rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og kaste ned, til å bygge opp og plante.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    15Å Herre, du vet: husk meg og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg tålt spott.

    16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord var for meg en glede og en fryd i mitt hjerte; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud, hærskarenes Gud.

  • 75%

    4Jeg har ikke sittet med falske mennesker, og jeg vil ikke gå inn med de hyklerske.

    5Jeg har hatet de som gjør ondt og vil ikke sitte sammen med de onde.

  • 2Er det ikke spottere rundt meg? Og ser ikke mine øyne deres provokasjon?

  • 74%

    15Men i min motgang gledet de seg og kom sammen; ja, de foraktelige samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev i meg og sluttet ikke.

    16Med hyklerske spottere ved fester, gnisset de tennene mot meg.

  • 73%

    15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.

    16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.

  • 73%

    7Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.

    8For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.

    9Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.

    10For jeg hørte mange snakke nedsettende om meg, frykt var rundt omkring. 'Anklag,' sier de, 'og vi vil rapportere det.' Alle som var mine venner, ventet på at jeg skulle snuble, og sa: 'Kanskje han vil la seg lure, så vil vi overvinne ham og ta hevn over ham.'

  • 28Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.

  • 18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?

  • 72%

    14Jeg var en til latter for hele mitt folk; og deres sang hele dagen.

    15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full av malurt.

  • 72%

    9For jeg har spist aske som brød og blandet min drikke med tårer,

    10på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned.

  • 12For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.

  • 20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.

  • 51De stolte har gjort narr av meg sterkt, men jeg har ikke veket av fra din lov.

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; tidligere var jeg som en tamburin.

  • 158Jeg så på de frafalne og ble grepet av frykt, fordi de ikke holdt dine ord.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele mitt fellesskap.

  • 71%

    20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.

  • 17For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.

  • 70%

    24Om jeg lo mot dem, kunne de ikke tro det; de kastet ikke ned lysglansen fra mitt ansikt.

    25Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster de sørgende.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 1Å Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 11Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.

  • 7Jeg vil glede og fryde meg i din nåde, for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsler;

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 10De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.

  • 3På grunn av fiendens stemme, på grunn av de ondes undertrykkelse: de kaster urett over meg, i raseri hater de meg.

  • 5Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg bor i teltene til Kedar!

  • 9For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; og hånene fra dem som hånet deg har falt på meg.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 29Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da onde ting skjedde med ham:

  • 20Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.