Jeremia 8:18

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:16-17 : 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant. 17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
  • Klag 5:17 : 17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Jer 6:24 : 24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
  • Jer 10:19-22 : 19 Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den. 20 Min bolig er ødelagt, og alle mine snorer er revet i stykker: mine barn er forlatt av meg, og de er ikke lenger her: det er ingen igjen til å reise mitt telt og sette opp mine tepper. 21 For hyrdene er blitt ufornuftige, og har ikke søkt Herren: derfor skal de ikke lykkes, og hele flokken deres skal spres. 22 Se, støyen av en nyhet har kommet, og en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, en bolig for drager.
  • Job 7:13-14 : 13 Når jeg sier: Mitt leie skal trøste meg, min seng skal lindre min klage; 14 Da skremmer du meg med drømmer, og fyller meg med redsel gjennom syner.
  • Dan 10:16-17 : 16 Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke. 17 Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
  • Hab 3:16 : 16 Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 17For jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

  • 77%

    20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.

    22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.

  • 19Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.

  • 27Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:

  • 20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.

  • 76%

    14Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.

    15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 6Jeg er nedtrykt, helt bøyd ned; jeg sørger hele dagen.

  • 4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.

  • 10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 18Jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.

  • 75%

    9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mine øyne svinner bort av sorg, ja, min sjel og mitt kropp.

    10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.

  • 20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 82Mine øyne tærer etter ditt ord, mens jeg sier: Når vil du trøste meg?

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

    13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?

  • 75%

    5Men jeg ville styrket dere med min munn, og mine lepper skulle lindre deres sorg.

    6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 13Når jeg sier: Mitt leie skal trøste meg, min seng skal lindre min klage;

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble motløs i min klage og finner ingen ro.

  • 7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 21For skaden på mitt folks datter er jeg skadet; jeg er svart; forbauselse har grepet meg.

  • 50Dette er min trøst i min nød; for ditt ord har gitt meg liv.

  • 4Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.

  • 1Å, om bare mitt hode var som vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant datteren til mitt folk!

  • 19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 31Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.

  • 28Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen.

  • 8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

  • 28Min sjel smelter av sorg; styrk meg etter ditt ord.

  • 4Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg.

  • 16For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige foruroliger meg.

  • 18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?

  • 20Min sjel husker dem fortsatt, og er ydmyket i meg.

  • 19Midt i min indre uro ga din trøst min sjel glede.

  • 16Da jeg forsøkte å forstå dette, var det vondt for meg,

  • 17Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.