Johannes 11:42
Jeg vet at du alltid hører meg; men for folkets skyld som står omkring, sier jeg dette, så de kan tro at du har sendt meg.»
Jeg vet at du alltid hører meg; men for folkets skyld som står omkring, sier jeg dette, så de kan tro at du har sendt meg.»
Jeg vet at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står her, sier jeg dette, for at de skal tro at du har sendt meg.
Jeg visste jo at du alltid hører meg. Men for folkemengdens skyld, som står omkring, sa jeg dette, for at de skal tro at du har sendt meg.
Jeg vet at du alltid hører meg. Men for folkemengdens skyld, de som står omkring, sa jeg dette, for at de skal tro at du har sendt meg.
Og jeg visste at du alltid hører meg; men for folkeskaren som står her sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
Jeg visste at du alltid hører meg; men for folket som står rundt, sa jeg dette for at de skal tro at du har sendt meg.»
Og jeg vet at du alltid hører meg; men for at de som står omkring skal tro at du har sendt meg, sa jeg det.
Jeg vet at du alltid hører meg, men jeg sier dette for folkemengdens skyld, så de skal tro at du har sendt meg.
Og jeg visste at du alltid hører meg: men på grunn av dem som står rundt, sa jeg det, slik at de kan tro at du har sendt meg.
Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa dette for folkemengdens skyld som står omkring, for at de skal tro at du har sendt meg."
Og jeg visste at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står her, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
«Jeg visste at du alltid hører meg. Men fordi folket som sto der skal tro at du har sendt meg, sa jeg dette.»
Jeg vet at du alltid hører meg; men for folkets skyld som står omkring, sier jeg dette, så de kan tro at du har sendt meg.»
Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sier dette for folkemengdens skyld, så de kan tro at du har sendt meg.»
'I knew that you always hear me, but I said this for the benefit of the people standing here, that they may believe that you sent me.'
«Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa det for folkemengdens skyld som står omkring, for at de skal tro at du har sendt meg.»
Men jeg vidste, at du hører mig altid; men for Folkets Skyld, som staaer omkring, sagde jeg det, at de skulle troe, at du haver udsendt mig.
And I knew that thou hearest me always: but because of the people which stand by I said it, that they may believe that thou hast sent me.
Jeg vet at du alltid hører meg, men jeg sa det for folket som står rundt, for at de skal tro at du har sendt meg.
And I knew that you always hear me: but because of the people who stand by, I said it, that they may believe that you sent me.
Jeg vet at du alltid hører meg, men på grunn av folkemengden som står rundt, har jeg sagt dette, så de kan tro at du har sendt meg."
Jeg visste at du alltid hører meg, men på grunn av folkemengden som står her, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.'
Jeg vet at du alltid hører meg, men jeg sier dette på grunn av folkene som står omkring, så de kan tro at du har sendt meg.
Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa det for folkets skyld som står her, for at de skal tro at du har sendt meg.
And{G1161} I{G1473} knew{G1492} that{G3754} thou hearest{G191} me{G3450} always:{G3842} but{G235} because of{G1223} the multitude{G3793} that standeth around{G4026} I said{G2036} it, that{G2443} they may believe{G4100} that{G3754} thou{G4771} didst send{G649} me.{G3165}
And{G1161} I{G1473} knew{G1492}{(G5715)} that{G3754} thou hearest{G191}{(G5719)} me{G3450} always{G3842}: but{G235} because{G1223} of the people{G3793} which{G3588} stand by{G4026}{(G5761)} I said{G2036}{(G5627)} it, that{G2443} they may believe{G4100}{(G5661)} that{G3754} thou{G4771} hast sent{G649}{(G5656)} me{G3165}.
I wot that thou hearest me all wayes: but because of the people that stonde by I sayde it yt they maye beleve that thou hast sent me.
Howbeit I knowe, that thou hearest me allwaye: but because of ye people that stonde by, I sayde it, that they maye beleue, that thou hast sent me.
I knowe that thou hearest me alwayes, but because of the people that stand by, I said it, that they may beleeue, that thou hast sent me.
Howbeit, I knowe, that thou hearest me alwayes: but because of the people which stande by, I sayde it, that they maye beleue that thou hast sent me.
‹And I knew that thou hearest me always: but because of the people which stand by I said› [it], ‹that they may believe that thou hast sent me.›
I know that you always listen to me, but because of the multitude that stands around I said this, that they may believe that you sent me."
and I knew that Thou always dost hear me, but, because of the multitude that is standing by, I said `it', that they may believe that Thou didst send me.'
And I knew that thou hearest me always: but because of the multitude that standeth around I said it, that they may believe that thou didst send me.
And I knew that thou hearest me always: but because of the multitude that standeth around I said it, that they may believe that thou didst send me.
I was certain that your ears are at all times open to me, but I said it because of these who are here, so that they may see that you sent me.
I know that you always listen to me, but because of the multitude that stands around I said this, that they may believe that you sent me."
I knew that you always listen to me, but I said this for the sake of the crowd standing around here, that they may believe that you sent me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Men noen sa: «Kunde ikke han som åpnet øynene til den blinde, ha gjort slik at heller ikke denne mannen hadde dødd?»
38 Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
39 Jesus sa: «Ta steinen bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sterkt allerede, for han har ligget der i fire dager.»
40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?»
41 De tok bort steinen. Jesus løftet blikket og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44 Og den døde kom ut, innbundet med liksvøp på hender og føtter, og et tørkle rundt ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
45 Da trodde mange av jødene som hadde kommet til Maria og sett det Jesus gjorde, på ham.
9 En stor mengde av jødene fikk vite at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
22 «Men også nå vet jeg at hva du enn ber Gud om, vil Gud gi deg.»
23 Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
7 Nå vet de at alt det du har gitt meg kommer fra deg.
8 For jeg har gitt dem de ord som du ga meg, og de har tatt imot dem, og de har virkelig kjent at jeg har gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
28 Far, herliggjør ditt navn!» Da kom en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det!»
29 Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet; andre sa: «En engel har talt til ham.»
30 Jesus svarte og sa: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld.
17 Folkemengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.
18 Derfor gikk også folket ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette under.
11 fordi mange jøder på grunn av ham gikk bort og trodde på Jesus.
20 Men jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som kommer til å tro på meg gjennom deres ord,
21 for at de alle skal være ett, slik som du, Far, er i meg og jeg i deg—at også de kan være ett i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.»
26 «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27 Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
30 Nå vet vi at du kjenner alle ting, og du trenger ikke at noen spør deg; av dette tror vi at du er utgått fra Gud.»
31 Jesus svarte dem: «Tror dere nå?
44 Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men på Ham som har sendt meg.
45 Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg.
31 Men for at verden skal forstå at jeg elsker Faderen, og at jeg gjør slik Faderen har befalt meg: Reis dere, la oss gå herfra.»
28 Mens han underviste i tempelet, ropte Jesus ut: «Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg kommer fra. Jeg er ikke kommet på eget initiativ, men han som har sendt meg, er sann, og ham kjenner dere ikke.
29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.»
11 Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Hvis ikke, tro meg for selve gjerningenes skyld.
25 Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har sendt meg.
27 For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og har trodd at jeg er utgått fra Gud.
37 Jesus sa til ham: «Du har sett ham, det er han som nå taler med deg.»
21 Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
11 Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
14 Derfor sa Jesus helt tydelig til dem: «Lasarus er død.»
15 «Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss nå dra til ham.»
1 Disse ordene talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, slik at din Sønn også kan herliggjøre deg.
23 Jeg i dem, og du i meg, så de kan være fullkomment ett, slik at verden skal forstå at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.
38 Men gjør jeg dem, så tro gjerningene, selv om dere ikke tror på meg, slik at dere kan forstå og erkjenne at Faderen er i meg, og jeg i Ham.»
28 Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv; men som min Far har lært meg, slik taler jeg.
29 Og han som har sendt meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg alene; for jeg gjør alltid det som er ham til behag.»
4 Da Jesus hørte dette, sa han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»
42 De sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke bare på grunn av det du sa, men fordi vi selv har hørt ham. Vi vet at han virkelig er verdens frelser.
26 Jeg har mye å si og dømme angående dere. Men han som har sendt meg, er sann; og det jeg har hørt av ham, taler jeg til verden.»
19 Nå forteller jeg dere dette før det skjer, slik at dere, når det skjer, skal tro at jeg er han.
25 Jesus svarte dem: «Jeg har sagt det til dere, og dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.
34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»