Markus 14:40
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tynget), de visste ikke hva de skulle svare ham.
Han kom tilbake og fant dem igjen sovende; øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
When he came back, he again found them sleeping, because their eyes were heavy. They did not know what to say to him.
Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom igjen og fandt dem atter sovende; thi deres Øine vare betyngede, og de vidste ikke, hvad de skulde svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Da han kom tilbake igjen, fant han dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, for their eyes were heavy, and they did not know what to answer him.
Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for de var tynget av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And{G2532} again{G3825} he came, and{G2532} found{G2147} them{G846} sleeping,{G2518} for{G1063} their{G846} eyes{G3788} were{G2258} very heavy;{G916} and{G2532} they{G1492} knew not{G3756} what{G5101} to answer{G611} him.{G846}
And{G2532} when he returned{G5290}{(G5660)}, he found{G2147}{(G5627)} them{G846} asleep{G2518}{(G5723)} again{G3825},(for{G1063} their{G846} eyes{G3788} were{G2258}{(G5713)} heavy{G916}{(G5772)},) neither{G2532}{G3756} wist they{G1492}{(G5715)} what{G5101} to answer{G611}{(G5680)} him{G846}.
And he returned and founde them a slepe agayne for their eyes were hevy: nether wist they what to answere him.
and returned, and founde them slepynge agayne: for their eyes were heuy, & they knewe not what they shulde answere him.
And he returned, & founde them a sleepe againe: for their eyes were heauie: neither knewe they what they should answere him.
And he returned, and founde them a slepe agayne. For their eyes were heauie: neither wist they what to aunswere hym.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
and having returned, he found them again sleeping, for their eyes were heavy, and they had not known what they might answer him.
And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.
And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.
And again he came and saw them sleeping, because their eyes were very tired; and they had nothing to say in answer.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
When he came again he found them sleeping; they could not keep their eyes open. And they did not know what to tell him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»
37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?
41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
43 Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.
45 Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.
32 Så kom de til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,
34 og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?
38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
32 Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
36 så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.
39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
34 Men de forstod ingenting av dette, og budskapet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han hadde sagt.
12 Da sa disiplene: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»
13 Men Jesus talte om hans død, mens de trodde at han mente vanlig søvn.
13 og sa: "Dere skal si: 'Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.'
38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
6 For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.
32 Men de skjønte ikke det han sa, og turte ikke spørre ham.
16 Men deres øyne ble holdt igjen, slik at de ikke gjenkjente ham.
24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
6 Og de klarte ikke å svare ham på dette.
5 Mens brudgommen drøyde, ble de alle søvnige og falt i søvn.
21 Og han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ennå ikke forstår?
12 I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.
48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
48 Jesus svarte og sa til dem: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg?
15 Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
49 De som var rundt ham, så hva som skulle skje, sa til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
45 Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke oppfattet det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
8 Og de husket hans ord,
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.