Markus 7:28
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.
25Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
27Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
25For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var greker, en syrofønikisk kvinne av opprinnelse, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mettet, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
21Og han lengtet etter å få spise seg mett av smulene som falt fra den rike mannens bord, og hundene kom til og med og slikket sårene hans.
29Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»
30Da hun kom hjem, fant hun at demonen var faren ut, og datteren lå på sengen.
27Hun svarte: «Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
6Gi ikke det som er hellig til hundene, og kast heller ikke perlene deres for svin, slik at de ikke tramper dem ned med føttene sine og snur seg mot dere og river dere i stykker.
18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
34Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
27Mens han talte dette, ropte en kvinne blant folkemengden og sa til ham: «Lykkelig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!»
28Men han sa: «Ja, heller er de lykkelige som hører Guds ord og holder det!»
28For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
4Og disiplene hans svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød her i ødemarken til å mette disse menneskene?
5Han spurte dem da: Hvor mange brød har dere? Og de svarte: Syv.
6Han ba folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut. De satte dem da fram for folket.
7De hadde også noen få små fisker. Dem velsignet han og ba at også de skulle deles ut.
55Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
21Han sa til henne: ‘Hva vil du?’ Hun sa til ham: ‘Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.’
35Han bød folkemengden å sette seg ned på bakken.
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
15Og da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får ete brød i Guds rike.»
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
43Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: «Rabbi, spis!»
23og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
34Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
44Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
22Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
31Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
6Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, dersom vi da ikke selv skal kjøpe mat til alle disse menneskene.»
41Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
16og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja, har dere aldri lest: Fra spedbarns og diendes munn har du beredt lovprisning?»