Markus 9:17
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og en av folkemengden svarte og sa: Mester, jeg brakte sønnen min til deg, han har nemlig en stum ånd.
Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
One of the crowd answered him, 'Teacher, I brought my son to you. He has a mute spirit.
En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og En af Folket svarede og sagde: Mester, jeg haver ført min Søn til dig; han haver en maalløs Aand.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought to you my son, who has a mute spirit;
En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
En av folkemengden svarte: 'Lærer, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte ham: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd;
En fra mengden svarte ham: Mester, jeg kom til deg med min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And{G2532} one{G1520} of{G1537} the multitude{G3793} answered{G611} {G2036} him, Teacher,{G1320} I brought{G5342} unto{G4314} thee{G4571} my{G3450} son,{G5207} who hath{G2192} a{G4151} dumb{G216} spirit;{G4151}
And{G2532} one{G1520} of{G1537} the multitude{G3793} answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, Master{G1320}, I have brought{G5342}{(G5656)} unto{G4314} thee{G4571} my{G3450} son{G5207}, which hath{G2192}{(G5723)} a dumb{G216} spirit{G4151};
And one of the copanye answered and sayde: Master I have brought my sonne vnto the which hath a dome spirite.
And one of the people answered, and sayde: Master, I haue brought vnto the my sonne, which hath a domme sprete:
And one of the companie answered, and said, Master, I haue brought my sonne vnto thee, which hath a dumme spirit:
And one of the companie aunswered, & sayde: Maister, I haue brought vnto thee my sonne, whiche hath a dumbe spirite:
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
and one out of the multitude answering said, `Teacher, I brought my son unto thee, having a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the number said to him in answer, Master, I came to you with my son, who has in him a spirit which takes away his power of talking;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
A member of the crowd said to him,“Teacher, I brought you my son, who is possessed by a spirit that makes him mute.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, kom det en stor folkemengde ham i møte.
38 Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39 Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
41 Jesus svarte: «Å, vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før din sønn hit.»
42 Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
24 Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
25 Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26 Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28 Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
18 Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
19 Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
20 Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
22 Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
15 «Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16 Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»
17 Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»
18 Og Jesus talte strengt til den onde ånd, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
19 Da kom disiplene privat til Jesus og spurte: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
16 Han spurte de skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»
32 Da de gikk, fikk folket se en stum mann som var besatt med en ond ånd, som ble ført til ham.
33 Og da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har man sett noe slikt i Israel!»
14 Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
22 Da ble det ført til ham en besatt, som var blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
32 Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.
33 Og han tok ham til side, bort fra folkemengden, puttet fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
25 Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26 Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
23 Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
39 De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40 Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
30 Store folkeskarer kom til ham og hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem.
7 og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
8 For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9 Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
35 Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.
11 Og når de onde åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
33 I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:
28 Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»
29 For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen; ofte hadde den grepet ham, og han var blitt bundet med lenker og fotjern og holdt i varetekt, men han rev båndene av og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.
30 Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Han sa: «Legion», for mange onde ånder hadde gått inn i ham.
37 Og de var ut-over-måte forundret, og sa: «Han har gjort alle ting godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.»
20 Mange av dem sa: «Han har en ond ånd og er gal; hvorfor hører dere på ham?»
48 Mange ba ham være stille, men han ropte enda høyere: 'Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
41 Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
14 Og da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde rundt dem, og de skriftlærde som diskuterte med dem.
23 Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.