Markus 9:24
Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!
Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"
Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!
Og straks ropte faren til gutten med tårer og sa: Jeg tror; hjelp min tvil.
Og straks ropte barnefaren ut og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp meg mot min vantro.
Straks ropte guttens far gråtende: Jeg tror! Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far: «Jeg tror! Hjelp min vantro!»
Immediately the father of the child cried out, 'I believe! Help my unbelief!'
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!
Og strax raabte Barnets Fader grædende og sagde: Jeg troer, Herre! hjælp min Vantro.
And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.
Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
Immediately the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help my unbelief.
Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"
Barnets far ropte straks med tårer: 'Jeg tror! Hjelp min vantro!'
Straks ropte barnets far ut: Jeg tror; hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro.
{G2532} Straightway{G2112} the father{G3962} of the child{G3813} cried out,{G2896} and said,{G3004} {G3326} {G1144} {G2962} I believe;{G4100} help thou{G997} mine{G3450} unbelief.{G570}
And{G2532} straightway{G2112} the father{G3962} of the child{G3813} cried out{G2896}{(G5660)}, and said{G3004}{(G5707)} with{G3326} tears{G1144}, Lord{G2962}, I believe{G4100}{(G5719)}; help thou{G997}{(G5720)} mine{G3450} unbelief{G570}.
And streygth waye the father of the chylde cryed with teares sayinge: Lorde I beleve helpe myne vnbelefe.
And immediatly the father of the childe cried with teares, and sayde: LORDE I beleue: O helpe thou myne vnbeleue.
And straightway the father of the childe crying with teares, saide, Lorde, I beleeue: helpe my vnbeliefe.
And strayghtwaye the father of the childe cryed with teares, saying: Lorde I beleue, helpe thou mine vnbeliefe.
And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.
Immediately the father of the child cried out with tears, "I believe. Help my unbelief!"
and immediately the father of the child, having cried out, with tears said, `I believe, sir; be helping mine unbelief.'
Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.
Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.
Straight away the father of the child gave a cry, saying, I have faith; make my feeble faith stronger.
Immediately the father of the child cried out with tears, "I believe. Help my unbelief!"
Immediately the father of the boy cried out and said,“I believe; help my unbelief!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
18 Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
19 Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
20 Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
22 Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
23 Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»
25 Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26 Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28 Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
29 Han svarte dem: «Denne typen kan ikke drives ut med annet enn bønn og faste.»
38 Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39 Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
41 Jesus svarte: «Å, vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før din sønn hit.»
42 Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
38 Og han sa: «Herre, jeg tror.» Og han tilba ham.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han hadde funnet ham, sa han: «Tror du på Guds Sønn?»
36 Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
15 «Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16 Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»
17 Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»
18 Og Jesus talte strengt til den onde ånd, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
19 Da kom disiplene privat til Jesus og spurte: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
28 Og da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skje dere etter deres tro.»
47 Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var nær ved å dø.
48 Jesus sa til ham: Om dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49 Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50 Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.
36 Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
25 Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26 Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
25 Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
7 og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
40 Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, la meg få synet igjen!
42 Jesus sa til ham: Få synet igjen! Din tro har frelst deg.
53 Da forstod faren at det var på den timen da Jesus hadde sagt til ham: Sønnen din lever. Og han selv og hele huset hans kom til tro.
38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
34 Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
51 Jesus spurte ham: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Den blinde svarte: 'Mester, jeg vil få synet igjen.'
18 Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
23 og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
6 og sa: «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og lider forferdelig.»