Markus 7:34
Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! – det betyr: Lukk deg opp!
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr: «Bli åpnet!»
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata — det betyr: Bli åpnet!
Og han tittet opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: «Ephphatha», det vil si: « bli åpnet!»
Og han så opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata!" det betyr: "Bli åpnet!"
Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! Det betyr, åpne deg!
og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det vil si: Bli åpnet.
Deretter så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr «Lukk deg opp.»
Og så opp til himmelen, sukket han, og sa til ham: Effata, det vil si, Bli åpnet.
Og mens han så opp mot himmelen, sukket han og sa: 'Ephphatha', det vil si: 'Bli åpen!'
Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
Han så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: Effata, som betyr, Bli åpnet.
Then, looking up to heaven, He sighed deeply and said to him, "Ephphatha," which means, "Be opened."
Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Bli åpnet!»
og saae op til Himmelen, sukkede og sagde til ham: Ephphata! det er, oplad dig!
And looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det betyr: Bli åpnet.
Then looking up to heaven, he sighed and said to him, Ephphatha, that is, Be opened.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: "Effata!" som betyr "Bli åpnet!"
så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: 'Effata,' det betyr: 'Bli åpnet;'
Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det betyr, Bli åpnet.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, som betyr, åpne deg.
and loked vp to heven and sygthed and sayde vnto him: ephatha that is to saye be openned.
and loked vp vnto heauen, sighed, and sayde vnto him: Ephatha, that is, be opened.
And looking vp to heauen, hee sighed, and said vnto him, Ephphatha, that is, Be opened.
And loked vp to heauen, and syghed, and sayde vnto him Ephphatha, that is to say, be opened.
And looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, ‹Ephphatha,› that is, Be opened.
Looking up to heaven, he sighed, and said to him, "Ephphatha!" that is, "Be opened!"
and having looked to the heaven, he sighed, and saith to him, `Ephphatha,' that is, `Be thou opened;'
and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
And looking up to heaven, he took a deep breath, and said to him, Ephphatha, that is, Be open.
Looking up to heaven, he sighed, and said to him, "Ephphatha!" that is, "Be opened!"
Then he looked up to heaven and said with a sigh,“Ephphatha”(that is,“Be opened”).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Straks ble ørene hans åpnet, og tungebåndet hans løsnet, og han talte tydelig.
36Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen, men jo mer han påla dem det, dess ivrigere forkynte de det.
37Og de var ut-over-måte forundret, og sa: «Han har gjort alle ting godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.»
31Fra Tyrus' område dro han igjen, gjennom Sidon, til Galileasjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.
32Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.
33Og han tok ham til side, bort fra folkemengden, puttet fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
33De sa til ham: ‘Herre, at våre øyne må bli åpnet.’
34Jesus fikk da inderlig medfølelse med dem og rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen og fulgte ham.
21Og han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ennå ikke forstår?
22Så kom han til Betsaida. Der førte de til ham en blind mann og ba ham om å røre ved ham.
23Han tok den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Så spyttet han på øynene hans og la hendene på ham og spurte ham om han kunne se noe.
24Mannen så opp og sa: Jeg ser mennesker, for jeg synes de går omkring som trær.
25Da la Jesus igjen hendene på øynene hans og fikk ham til å se opp. Og hans syn ble helt gjenopprettet, og han så alt klart.
5Og da han så omkring på dem med harme, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Og han rakte den fram, og hånden hans ble frisk igjen, like hel som den andre.
25Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
39De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, la meg få synet igjen!
42Jesus sa til ham: Få synet igjen! Din tro har frelst deg.
41Jesus ble grepet av medynk, rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!»
15For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket igjen, så de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og forstå med hjertet, vende om og bli helbredet av meg.
16Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.
10Så så han rundt på dem alle, og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Og han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen og like god som den andre.
29Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skje dere etter deres tro.»
30Og straks ble øynene deres åpnet, men Jesus formante dem strengt og sa: «Pass på at ingen får vite dette!»
14Men det var sabbat den dagen da Jesus hadde laget leire og åpnet øynene hans.
64Med det samme ble hans munn åpnet, og hans tunge løst, og han talte og lovpriste Gud.
51Jesus spurte ham: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Den blinde svarte: 'Mester, jeg vil få synet igjen.'
5Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal bli åpnet.
27for dette folkets hjerte er blitt sløvet, ørene deres er blitt tunghørte, og øynene deres har de lukket, så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, og ikke vende om, så jeg kunne få helbrede dem.'»
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
48Mange ba ham være stille, men han ropte enda høyere: 'Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
49Jesus stanset og sa at han skulle kalles til ham. De ropte på den blinde og sa til ham: 'Vær ved godt mot, stå opp! Han kaller på deg.'
10De spurte ham derfor: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»
6Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og laget leire av spyttet, og han smurte leiren på øynene til den blinde mannen.
7Han sa til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen» (som betyr «utsendt»). Han gikk derfor dit, vasket seg og kom tilbake seende.
22Da ble det ført til ham en besatt, som var blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
16Om noen har ører å høre med, la ham høre.»
4Men de tidde stille. Så tok han mannen, helbredet ham og lot ham gå.
21I den samme stunden helbredet han mange fra sykdommer og plager og onde ånder; og mange blinde ga han synet tilbake.
51Men Jesus svarte: La det være slik. Og han rørte ved øret og helbredet ham.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
14Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
13Da sa han til mannen: «Rekk hånden din ut.» Og han rakte den ut; og den ble frisk igjen, like sunn som den andre.
26Da spurte de ham igjen: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»
3Da rakte Jesus ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!» Og straks ble spedalskheten hans renset.
20Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
31Folkemengden undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk, og blinde så. Og de priste Israels Gud.