Matteus 18:7
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for det som fører til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av anstøt! For det må komme anstøt, men ve den mann som anstøtet kommer gjennom!
Ve verden for fristelsene! Det er uunngåelig at fristelsene kommer; men ve den mannen som fristelsen kommer gjennom!
Ve over verden for synder! For det må nødvendigvis komme fall; men ve den mannen som forårsaker dette fallet!
Ve verden for fristelser til synd! For fristelser må komme, men ve det mennesket som de kommer gjennom!
Verden ve fordi fristelser! For fristelser må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden på grunn av fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som forårsaker dem!
Ve verden for overtredelser! Overtredelser er uunngåelige, men ve den som forårsaker dem!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve over verden på grunn av det som fører til fall! For det må komme fallgruver, men ve det menneske som står bak!
Woe to the world because of the things that cause people to stumble! Such things must come, but woe to the person through whom they come!
Ve verden for de ting som fører menneskene til fall! For det er nødvendig at det kommer forførelser, men ve det mennesket som er årsaken til forførelsen!
Vee Verden for Forargelser! thi det er nødvendigt, at Forargelser skulle komme; dog vee det Menneske, ved hvilket Forargelsen kommer!
Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!
Ve verden for fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som fristelsen kommer ved!
Woe to the world because of offenses! For it must be that offenses come; but woe to that man by whom the offense comes!
Ve verden for fristelsenes skyld! For fristelsene må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer gjennom!
Ve verden for snublestenene! Det er nødvendig at snublestener kommer, men ve det mennesket som de kommer ved!
Ve verden for fristelser til fall! For fristelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden for forførelsene! For forførelser må komme, men ve det menneske som forårsaker dem.
Wo be vnto the world because of offences. How be it it cannot be avoided but yt offences shalbe geven. Neverthelesse woo be to ye man by who the offence cometh.
Wo vnto the worlde because of slauders. Yee there must slaunders come: but wo vnto that man, by whom slaunder commeth.
Wo be vnto the world because of offences: for it must needes be that offences shall come, but wo be to that man by whome the offence commeth.
Wo vnto the worlde, because of offences. It must nedes be, that offences come: But wo to that man, by whom the offence commeth.
¶ ‹Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!›
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
`Wo to the world from the stumbling-blocks! for there is a necessity for the stumbling-blocks to come, but wo to that man through whom the stumbling-block doth come!
Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
A curse is on the earth because of trouble! for it is necessary for trouble to come; but unhappy is that man through whom the trouble comes.
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
Woe to the world because of stumbling blocks! It is necessary that stumbling blocks come, but woe to the person through whom they come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter sa han til disiplene: «Det er umulig at ikke anstøt kommer; men ve den som anstøtene kommer gjennom!
2Det hadde vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans og han ble kastet i havet, enn at han forfører én av disse små.
3Vær på vakt! Dersom din bror synder mot deg, så irettesett ham; og dersom han angrer, så tilgi ham.
5Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6Men den som fører en av disse små som tror på meg til fall, for ham ville det vært bedre å få en kvernstein hengt rundt halsen og bli senket ned i havets dyp.
42Den som forleder en av disse små som tror på meg, er det bedre for ham at en kvernstein henges om hans hals, og han kastes i havet.
43Hvis din hånd frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet som vanfør enn å ha begge hender og komme i helvete, i den ild som aldri slokkes,
8Så hvis din hånd eller din fot fører deg til fall, så hogg dem av og kast dem fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet enn å bli kastet med to hender eller to føtter i den evige ild.
9Og hvis ditt øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå inn til livet med ett øye enn med to øyne å bli kastet i helvetes ild.
6Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
23Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
1Dette har jeg talt til dere, så dere ikke skal ta anstøt.
45Og hvis din fot frister deg til synd, kutt den av. Det er bedre for deg å gå haltende inn i livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, i den ild som aldri slokkes.
61Da Jesus merket at disiplene hans murret over det, sa han til dem: Får dette dere til å snuble?
47Og hvis ditt øye frister deg til synd, riv det ut. Det er bedre for deg å gå med ett øye inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild,
29Hvis ditt høyre øye får deg til å synde, så riv det ut og kast det fra deg. For det er bedre for deg å miste et av dine lemmer enn at hele kroppen din blir kastet i helvete.
30Og hvis din høyre hånd får deg til å synde, så hogg den av og kast den fra deg. For det er bedre for deg å miste et av dine lemmer enn at hele kroppen din blir kastet i helvete.
8og «en snublestein og en anstøtsklippe». De støter mot Ordet fordi de er ulydige, noe de også var forut bestemt til.
14Han skal være en helligdom, men også en anstøtsstein og en snublestein for de to husene i Israel, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
15Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, snaret og fanget.
21For Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.»
10Og da skal mange falle fra og forråde hverandre, og hate hverandre.
21Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
41Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som volder anstøt, og dem som gjør urett,
3Vi gir ikke støt i noe, slik at tjenesten ikke skal bli lastet,
12Da kom disiplene hans bort til ham og sa: Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette utsagnet?
27Jesus sa da til dem: «Dere skal alle komme til å falle fra på grunn av meg i natt. For det er skrevet: Jeg skal slå hyrden, og fårene skal bli spredt.
17men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
11Ve de ugudelige, for det skal gå dem ille; for det som deres hender har gjort, skal bli gitt dem.
12Når dere slik synder mot brødrene og skader deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
13Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
24Menneskesønnen går bort, slik som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.»
32Gi ingen anstøt, verken for jøder eller grekere eller for Guds kirke,
21De som gjør en mann skyldig for et ord, og legger en snare for ham som irettesetter i porten, og vender den rettferdige av for en bagatell.
31Da sa Jesus til dem: «I natt vil dere alle ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og flokkens sauer skal bli spredt.
23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke tanke for det som tilhører Gud, bare for det som hører menneskene til.»
17Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!
6Gi ikke det som er hellig til hundene, og kast heller ikke perlene deres for svin, slik at de ikke tramper dem ned med føttene sine og snur seg mot dere og river dere i stykker.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Riktignok er alt rent, men det er ondt for det mennesket som spiser med anstøt.
14På samme måte er det heller ikke deres Far i himmelen vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
13La oss derfor slutte med å dømme hverandre. Døm heller slik, at ingen legger en snublestein eller en årsak til fall i sin brors vei.
2For vi feiler alle på mange områder. Dersom noen ikke synder med ord, er han en perfekt mann og kan også holde hele kroppen i tømme.
22Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»
13Gå inn gjennom den trange port; for vid er porten, og bred er veien, som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
15Derfor skal ulykke komme plutselig over ham; han skal brytes ned uten et botemiddel.
23Alle disse vonde tingene kommer innenfra, og de gjør mennesket urent.»
44Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret.
15Sannelig sier jeg dere: På dommens dag skal det gå tåleligere for landet Sodoma og Gomorra enn for den byen.»
6For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
18Hver den som faller på denne steinen, skal knuses; men den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv.»