1 Kongebok 18:43
Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå, se mot havet. Og han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå, se mot havet. Og han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
Og han sa til sin tjener: Gå nå opp, og se mot havet. Og han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.
og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elias sa: Gå opp igjen sju ganger.
og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
Then he said to his servant, "Go and look toward the sea." So he went and looked and said, "There is nothing." Seven times Elijah told him, "Go back."
Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
Og han sagde til sin Dreng: Kjære, gak op, see til paa Veien til Havet; og han gik op og saae til og sagde: Der er ikke Noget; og han sagde: Gak igjen (derhen) syv Gange.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
Han sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Sju ganger sa han: 'Gå tilbake.'
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøen. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå opp igjen, syv ganger.
Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
& sayde vnto his lad: Go vp, and loke towarde the See. He wente vp & loked, & sayde: There is nothinge. He sayde: Go agayne seuen tymes.
And sayde to his seruant, Goe vp now and looke towarde the way of the Sea; he went vp, and looked, and sayde, There is nothing. Againe he sayd, Goe againe seuen times.
And sayde to his seruaunt: Go vp I pray thee and loke towarde the way of the sea. And he went vp, and loked, and sayde: There is nothing. And againe he sayde: Go againe seuen times.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, [There is] nothing. And he said, Go again seven times.
He said to his servant, Go up now, look toward the sea. He went up, and looked, and said, There is nothing. He said, Go again seven times.
and saith unto his young man, `Go up, I pray thee, look attentively the way of the sea;' and he goeth up and looketh attentively, and saith, `There is nothing;' and he saith, `Turn back,' seven times.
And he said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
And he said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
And he said to his servant, Go now, and take a look in the direction of the sea. And he went up, and after looking said, There is nothing. And he said, Go again seven times; and he went seven times.
He said to his servant, "Go up now, look toward the sea." He went up, and looked, and said, "There is nothing." He said, "Go again" seven times.
He told his servant,“Go on up and look in the direction of the sea.” So he went on up, looked, and reported,“There is nothing.” Seven times Elijah sent him to look.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Og det skjedde den sjuende gangen at han sa: Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet. Og han sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for og dra ned, så regnet ikke holder deg tilbake.
45Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
1Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
7Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
2Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
19Og den adelsmannen hadde svart gudsmannen og sagt: Nå, se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne slikt skje? Og han hadde sagt: Se, du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
16De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
17Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
8Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
3Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
16Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
14Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
13Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
10Dere skal vite at intet av Herrens ord om Ahabs hus skal falle til jorden, for Herren har gjort som han talte ved sin tjener Elia.»
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
13Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkaret skal ikke bli tomt, og oljekruset skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.
7Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
18«Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle bekker og alle elver. Kanskje vi finner gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og ikke miste alle dyrene våre.
6De delte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
36Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
17Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
14Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
8Da sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten vandret han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.
9Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
11Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.