1 Kongebok 22:21
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
«Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?»
Da kom en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren spurte ham: 'Hvordan?'
Og det kom en ånd som sto foran Herren og sa: "Jeg vil overbevise ham."
Da kom en ånd frem, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil overtale ham. Herren spurte: Hvordan?
Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil overtale ham.»
Da sto en ånd fram, sto foran Herren og sa: ‘Jeg skal forlede ham.’
Da kom en ånd fram og sto for Herrens ansikt og sa: ‘Jeg skal lure ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Finally, a spirit came forward, stood before the LORD, and said, ‘I will entice him.’
Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’
Da gik en Aand ud og stod for Herrens Ansigt og sagde: Jeg, jeg vil overtale ham; og Herren sagde til ham: Hvormed?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
Så kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
And there came forth a spirit, and stood before the Lord, and said, I will persuade him.
Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham.
Da kom en ånd fram, sto for Herrens ansikt og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
Så kom en ånd fram, sto foran Jehova og sa: "Jeg vil forføre ham."
Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham.
And there came forth{H3318} a spirit,{H7307} and stood{H5975} before{H6440} Jehovah,{H3068} and said,{H559} I will entice{H6601} him.
And there came forth{H3318}{(H8799)} a spirit{H7307}, and stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, I will persuade{H6601}{(H8762)} him.
Then wete there forth a sprete, & stode before the LORDE, and sayde: I wyl disceaue him.
Then there came forth a spirit, & stoode before the Lord, and sayd, I wil entise him; the Lord sayd vnto him, Wherewith?
And there came foorth a certayne spirite, and stoode before the Lorde, and sayde: I will persuade him. And the Lorde sayde vnto him: Wherwith?
And there came forth a spirit, and stood before the LORD, and said, I will persuade him.
There came forth a spirit, and stood before Yahweh, and said, I will entice him.
`And the spirit goeth out, and standeth before Jehovah, and saith, I -- I do entice him; and Jehovah saith unto him, By what?
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
And there came forth a spirit, and stood before Jehovah, and said, I will entice him.
Then a spirit came forward and took his place before the Lord and said, I will get him to do it by a trick.
A spirit came out and stood before Yahweh, and said, 'I will entice him.'
Then a spirit stepped forward and stood before the LORD. He said,‘I will deceive him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
18 Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»
19 Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
20 Da kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil lokke ham.» Og Herren sa til ham: «Hvordan?»
21 Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i alle hans profeters munn.» Og Herren sa: «Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør så.»
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i disse profetenes munn, og Herren har talt ondt om deg.
23 Da nærmet Sidkia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
22 Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og det skal du også kunne. Gå ut og gjør det.
23 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»
24 Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
20 Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
14 Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
5 Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7 Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
1 Og Satan reiste seg mot Israel og fristet David til å telle folket.
7 Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife rundt på jorden og vandre omkring på den.
1 Og igjen hendte det en dag da Guds sønner kom for å fremstille seg for Herren, og Satan kom også blant dem for å fremstille seg for Herren.
2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre hit og dit på jorden, og fra å gå omkring på den.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13 Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
17 Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
2 Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser for ham i mengder, og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med ham til Ramot i Gilead.
3 Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
4 Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
1 Og det hendte etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Og han sa: Se, her er jeg.
10 Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
12 Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15 Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
12 Gå derfor nå, og Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
1 Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
6 Og Herrens Ånd vil komme over deg, og du skal profetere sammen med dem. Du vil bli forvandlet til et annet menneske.
2 Og Herrens ord kom til meg og sa:
11 Hvis en mann som vandrer i ånden av løgn skal lyve og si: Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk - han blir profet for dette folket.
11 Fra deg har det kommet en som planlegger ondt mot Herren, en ugudelig rådgiver.
1 Herrens ord kom til meg og sa: