Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene ved kongen, og hele folkets land var glade og blåste i trompeter, og sangerne med musikkinstrumenter og de som lærte å synge lovprisninger. Da rev Atalja klærne sine og ropte: 'Forræderi, forræderi!'
Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av kongen. Alt folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne med musikkinstrumenter – de som ledet lovsangen – sang. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, høvdingene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Sangerne med sanginstrumenter ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Sammensvergelse! Sammensvergelse!
Hun så, og se: Kongen sto på sin plass ved inngangen, og høvdingene og trompetene sto ved siden av kongen. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne, med sanginstrumenter, ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Samrensvergelse!»
Hun så at kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetene sto ved kongen, og hele landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne hevet sine stemmer, ledet thanksgiving. Da rev Atalja sine klær og ropte: 'Forræderi, forræderi!'
Og hun så, og behold, kongen stod ved sin pilar ved inngangen, og prinsene og trompetene var ved kongen; og hele folket i landet gledet seg og blåste i trumpeter, også sangerne med musikkinstrumenter, og de som lærte å synge lovsang. Så rev Atalja sine klær og sa: Forræderi, forræderi.
Hun så, og der sto kongen ved søylen ved inngangen, med lederne og trompetene ved hans side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne var der med sine instrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalia klærne sine og ropte: «Opprør! Opprør!»
Hun så, og se, der sto kongen ved søylen ved inngangen, med høvdingene og troppenes trompeter ved kongen, og hele folket i landet glede seg og blåste i trompetene, mens sangerne med instrumentene deres ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene; også sangerne med musikkinstrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalja i stykker klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Og hun så at kongen sto ved sin søyle ved inngangen, med de ledende embetsmennene og trompetere ved hans side; hele landets folk jublet, trompeter lød, og sangerne spilte på instrumenter, mens de underviste i lovsang. Da rev Athaliah sine klær og ropte: «Forræderi, forræderi!»
Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene; også sangerne med musikkinstrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalja i stykker klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Der så hun kongen stå ved sin søyle ved inngangen. Høvdingene og trompetene var hos kongen, og hele landsfolket gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne med sine musikkinstrumenter ledet lovsangen. Athalja rev sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
When Athaliah looked, she saw the king standing by his pillar at the entrance. The commanders and the trumpeters were with the king, and all the people of the land were rejoicing and blowing trumpets. The singers with their musical instruments were leading in songs of praise. Then Athaliah tore her garments and shouted, 'Treason! Treason!'
Hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetblåserne var ved kongen. Hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene, sang med musikkinstrumenter og lovpriste. Atalja rev i stykker sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Og hun saae, og see, Kongen stod ved sin Støtte i Indgangen, og de Øverste og Basunerne vare hos Kongen, og alt Folket i Landet var glad og blæste i Basuner, og Sangerne (vare der) med Sanginstrumenter, og de, som kundgjorde, at man skulde synge Lov; da sønderrev Athalia sine Klæder og sagde: Oprør! Oprør!
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
Og hun så, og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, sammen med lederne og trompetene ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne med musikkinstrumenter og de som ledet lovsangen, var der også. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
And she looked, and behold, the king stood at his pillar at the entrance, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded trumpets, also the singers with instruments of music, and those who taught to sing praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, Treason, Treason.
Og hun så; og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og kapteinene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet var glade og blåste i trompeter; sangerne spilte også på musikkinstrumenter og ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! forræderi!
Hun så, og der sto kongen ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetene var ved kongen, og alt folket i landet gledet seg og blåste i trompetene, mens sangerne med instrumenter lovpriste. Atalja flerret klærne sine og ropte: «Forræderi, forræderi!»
Og hun så, og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og høvedsmennene og trompeterne ved kongen; og hele landets folk gledet seg og blåste i trompeterne; sangerne spilte også på musikkinstrumentene, og ledet lovsangen. Da flerret Atalja klærne sine og ropte, Forræderi, forræderi!
Og hun så kongen på sin plass ved søylen ved inngangen, og kapteinene og trompetene ved siden av ham; og alle folkets menn gledet seg og blåste i trompetene; og musikerne spilte på instrumenter og ledet lovsangen. Da rev Atalja sine klær i sinne og sa, Forræderi, forræderi!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
and loked: and beholde, ye kynge stode in his place at ye intraunce, and the rulers and trompettes aboute ye kynge: and all the people of the londe were glad, & blewe the trompes, and there were syngers yt coulde playe wt all maner of musicall instrumentes. But she rete hir clothes, & sayde: Sedicion, sedicion.
And when she looked, beholde, the King stoode by his pillar at the entring in, & the princes and the trumpets by the King, & all the people of the land reioyced, and blew the trumpets, and the singers were with instruments of musike, and they that could sing prayse: then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, treason.
And she loked, and beholde the king stoode in his place at the entring in, and the lordes and the trumpettes were by the king, and all the people of the lande reioysed, blowing with trumpets, and the singers were with instrumentes of musicke, and such as could sing prayse: But Athaliahu rent her clothes, and sayde, Treason, treason.
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, Treason! treason!
and seeth, and lo, the king is standing by his pillar in the entrance, and the heads, and the trumpets `are' by the king, and all the people of the land rejoicing and shouting with trumpets, and the singers with instruments of song, and the teachers, to praise, and Athaliah rendeth her garments, and saith, `Conspiracy, conspiracy.'
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also `played' on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
And looking, she saw the king in his place by the pillar at the doorway, and the captains and the horns by his side; and all the people of the land were giving signs of joy and sounding the horns; and the makers of melody were playing on instruments of music, taking the chief part in the song of praise. Then Athaliah, violently parting her robes, said, Broken faith, broken faith!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also played musical instruments, and led the singing of praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, "Treason! treason!"
Then she saw the king standing by his pillar at the entrance. The officers and trumpeters stood beside the king and all the people of the land were celebrating and blowing trumpets, and the musicians with various instruments were leading the celebration. Athaliah tore her clothes and yelled,“Treason! Treason!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så førte de ut kongens sønn, satte kronen på ham, og ga ham vitnesbyrdet. De gjorde ham til konge og salvet ham. De klappet i hendene og ropte: «Lenge leve kongen!»
13Da Atalja hørte lyden av vaktene og folket, gikk hun til folket i Herrens hus.
14Da hun så dit, sto kongen ved søylen, som det var skikken. Høvdingene og trompetblåserne sto ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalja rev klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
15Men Jojada, presten, befalte kapteinene over hundrene, hærens offiserer, og sa til dem: «Før henne ut gjennom rekken, og enhver som følger henne, skal drepes med sverd.» For presten hadde sagt: «Hun skal ikke drepes i Herrens hus.»
16Så la de hendene på henne, førte henne bort gjennom inngangen der hestene kom inn til kongens hus, og der ble hun drept.
17Jojada gjorde en pakt mellom Herren, kongen og folket, at de skulle være Herrens folk. Han gjorde også en pakt mellom kongen og folket.
18Hele folket i landet gikk til Ba'als hus og rev det ned. De brøt fullstendig ned hans altere og statuer, og drepte Mattan, Ba'als prest, foran alterene. Presten satte oppsynsmenn over Herrens hus.
19Han førte høvdingene over hundrene, vakthavende offiserer, vaktene og hele folket i landet, og de førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom vaktenes port til kongens hus, og han satte seg på kongenes trone.
20Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. Atalja var blitt drept med sverd ved kongens hus.
10Og han stilte opp hele folket, hver mann med sitt våpen i hånden, fra høyresiden av templet til venstresiden av templet, ved alteret og selve templet, rundt om kongen.
11Så førte de frem kongens sønn og satte kronen på ham og ga ham vitnesbyrdet og gjorde ham til konge. Og Jehojada og hans sønner salvet ham og sa: 'Gud bevare kongen.'
12Da Atalja hørte lyden av folket som løp og priste kongen, kom hun til folket i Herrens hus.
20Og han tok med seg hærførerne over hundre, de fornemme, og de som hersket over folket, og hele folkets land, og førte kongen ned fra Herrens hus. Og de kom gjennom den høye porten til kongens hus og satte kongen på rikets trone.
21Og hele folkets land var glade, og byen var stille, etter at de hadde drept Atalja med sverd.
14Da førte Jehojada presten frem hærførerne over hundre som var satt over hæren, og sa til dem: 'Før henne ut av rekke; og enhver som følger henne, la ham bli drept med sverdet.' For presten sa: 'Drep henne ikke i Herrens hus.'
15Så la de hendene på henne, og når hun kom til inngangen av hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
16Og Jehojada inngikk en pakt mellom seg selv, og mellom hele folket, og mellom kongen, at de skulle være Herrens folk.
17Så gikk hele folket til Baals hus og rev det ned og brøt hans altere og bilder i stykker og drepte Mattan, Baals prest, foran alterne.
18Jehojada satte også embetene i Herrens hus ved prestenes hånd, levittene, som David hadde fordelt i Herrens hus, for å ofre Herrens brennoffer, som det er skrevet i Mose lov, med glede og sang, som David hadde forordnet.
10Men da Atalja, Ahasjas mor, så at hennes sønn var død, sto hun opp og utryddet alt kongelig avkom av Judas hus.
11Men Jehosjabe'at, kongens datter, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra blant kongens sønner som ble drept, og hun satte ham og hans amme i et sengekammer. Så gjemte Jehosjabe'at, datter av kong Joram, kone til presten Jojada (for hun var Ahasjas søster), ham bort fra Atalja, så hun ikke drepte ham.
12Og han var hos dem skjult i Guds hus i seks år, mens Atalja regjerte over landet.
1Da Atalja, mor til Akasja, så at sønnen hennes var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige slekten.
2Men Josjeba, datter av kong Joram, søster til Akasja, tok Joasj, Akasjas sønn, og stjal ham blant kongens sønner som ble drept, og skjulte ham, sammen med ammen hans, i soverommet fra Atalja, slik at han ikke ble drept.
3Han var skjult hos henne i Herrens hus i seks år mens Atalja regjerte i landet.
4I det syvende året sendte Jojada bud og samlet høvdingene over hundrene, offiserene og vaktene, og førte dem til seg i Herrens hus. Der gjorde han en pakt med dem, lot dem avlegge en ed i Herrens hus, og viste dem kongens sønn.
7For Atalja, den onde kvinnen, hadde revet ned Guds hus, og også alle de hellige tingene fra Herrens hus hadde de gitt til Baalim.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og sa: Jehu er konge.
17Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Så lyttet kongen til dem.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både store og små, fulgte med ham. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Enhver som forsøker å trenge innenfor rekken, skal drepes. Dere skal være ved kongens side når han går ut og når han kommer inn.
40Og hele folket kom opp etter ham, og folket spilte på fløyter og gledet seg med stor glede, så jorden bøyet seg ved lyden av dem.
23Joram vendte seg, flyktet og ropte til Akasja: Forræderi, Akasja!
7Og levittene skal omringe kongen, hver mann med våpen i sin hånd. Enhver som kommer inn i huset, skal bli drept. Vær med kongen når han kommer inn, og når han går ut.
1Og innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, for den hæren som kom med araberne til leiren hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
1Og i det sjuende året styrket Jehojada seg selv og tok med seg hærførerne over hundre: Asarja, sønn av Jeroham, og Ismael, sønn av Johanan, og Asarja, sønn av Obed, og Maaseja, sønn av Adaja, og Elisjafat, sønn av Zikri, inn i en pakt med ham.
19Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
26Levittene sto med Davids instrumenter, og prestene med trompeter.
27Esekias befalte å ofre brennofferet på alteret. Da ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene, sammen med Davids, Israels konges instrumenter.
14Og da Juda vendte seg om, se, kampen var foran og bak: og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, med alle menn fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, hele folket, både store og små. Han leste for dem alle ordene fra paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
22Og han sa til den som var over garderoben: «Bring klær til alle Ba'als tilbedere.» Og han brakte dem klær.
26Ahasja var toogtyve år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, kongen av Israel.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
25Og hele Judas forsamling, prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
28De kom til Jerusalem med harper, lutt og trompeter til Herrens hus.
13men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,