5 Mosebok 9:20

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:2-5 : 2 Og Aron sa til dem: Ta de gulløreringene som er i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg. 3 Så brøt hele folket av seg gulløreringene som de hadde i ørene, og brakte dem til Aron. 4 Han tok imot dem fra deres hender, formet det med et gravverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. 5 Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.
  • 2 Mos 32:21 : 21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
  • 2 Mos 32:35 : 35 Og Herren slo folket, fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.

    16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.

    17Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og brøt dem foran deres øyne.

    18Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.

    19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.

  • 78%

    21Og jeg tok kalven, synden deres, som dere hadde laget, og brente den med ild, og slo den til den var knust i stykker som støv: og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

    22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

  • 8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.

  • 74%

    25Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

    26Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.

  • 74%

    19Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

    20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.

    21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?

    22Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 35Og Herren slo folket, fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.

  • 14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: Er ikke Aron, levitten din bror? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; og når han ser deg, vil han bli glad i sitt hjerte.

  • 16Moses undersøkte grundig etter syndofferets geit, og se, den var brent. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:

  • 71%

    10Herren talte til Moses og sa:

    11«Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, ved å være nidkjær for min skyld blant dem, slik at jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse.»

  • 71%

    20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,

    21"Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."

  • 9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.

  • 3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.

  • 71%

    7Moses sa til Aron: Gå til alteret og offer ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket. Bær fram folkets offre og gjør soning for dem, slik som Herren har befalt.

    8Aron gikk da til alteret og slaktet kalven som var syndofferet for seg selv.

  • 71%

    1Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;

  • 19Aron sa til Moses: Se, i dag har de brakt sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike hendelser har skjedd meg. Hvis jeg nå hadde spist syndofferet i dag, ville det vært velbehagelig for Herrens øyne?

  • 11Og Aron sa til Moses: «Å, herre, jeg ber deg, legg ikke denne synden på oss, for vi har handlet uklokt og syndet.

  • 10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

  • 37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 2Og han sa til Aron: Ta deg en ung kalv som syndoffer, og en vær uten feil som brennoffer, og bær dem fram for Herren.

  • 10Og jeg ble værende på fjellet som første gang, førti dager og førti netter, og Herren hørte på meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.

  • 10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.

  • 23Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:

  • 21Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 21Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, la dem bryte det av. Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.

  • 16De misunte Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.