2 Mosebok 15:16
Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Frykt og redsel skal falle over dem. Ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk har dratt over, HERRE, til det folket du har vunnet har dratt over.
Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi.
Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt.
Frykt og redsel kom over dem; ved din armstyrke skal de være stille som en stein, til ditt folk, Herre, går over, til folket du har kjøpt går over.
«Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.»
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og skrekk vil ramme dem; ved styrken i din arm skal de bli stillestående som stein, inntil ditt folk har passert, o Herre, inntil de du har forløst, har krysset.
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din mektige arm ble de tause som stein, til ditt folk går forbi, Herre, til ditt folk som du kjøpte, går forbi.
Terror and dread fall upon them; by the greatness of Your arm, they are still as a stone, until Your people pass by, LORD, until the people You have purchased pass by.
Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi.
Forfærdelse skal falde over dem, og Frygt; ved din Arms Magt skulle de tie som en Steen, indtil dit Folk, Herre, kommer over, til det Folk kommer over, som du haver forhvervet.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be as still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of your arm they shall be as still as a stone; till your people pass over, O LORD, till the people pass over whom you have purchased.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi.
Reddsel og frykt falt på dem; ved din arms storhet ble de stille som stein, til ditt folk går over, Jehova, til folket du har lovet går over.
Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over.
Let feare and dreade fall apon the thorow the greatnesse off thyne arme, and let them be as styll as a stone, while thy people passe thorow o Lorde while the people passe thorowe, which thou hast goten.
Let feare and drede fall vpon them thorow thy greate arme, that they maye be as styll as a stone, tyll thy people (O LORDE) be gone thorow, tyll yi people whom thou hast gotten, be gone thorow.
Feare and dread shall fall vpon them: because of the greatnesse of thine arme, they shalbe stil as a stone, till thy people passe, O Lord: til this people passe, which thou hast purchased.
Feare & dreade shal fall vpon them, in the greatnesse of thine arme they shalbe as styll as a stone, tyll thy people passe through, O Lorde, whyle this people passe through which thou hast gotten.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be [as] still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone; Until your people pass over, Yahweh, Until the people pass over who you have purchased.
Fall on them doth terror and dread; By the greatness of Thine arm They are still as a stone, Till Thy people pass over, O Jehovah; Till the people pass over Whom Thou hast purchased.
Terror and dread falleth upon them; By the greatness of thine arm they are as still as a stone; Till thy people pass over, O Jehovah, Till the people pass over that thou hast purchased.
Terror and dread falleth upon them; By the greatness of thine arm they are as still as a stone; Till thy people pass over, O Jehovah, Till the people pass over that thou hast purchased.
Fear and grief came on them; by the strength of your arm they were turned to stone; till your people went over, O Lord, till the people went over whom you have made yours.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone-- until your people pass over, Yahweh, until the people pass over who you have purchased.
Fear and dread will fall on them; by the greatness of your arm they will be as still as stone until your people pass by, O LORD, until the people whom you have bought pass by.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
13Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
14Folkene skal høre og frykte; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
15Da skal Edoms fyrster bli forbløffet, Moabs mektige menn skal skjelve; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
17Du skal føre dem inn og plante dem på ditt arvelands fjell, på det sted, Herre, som du har gjort for din bolig, det hellige sted, Herre, som dine hender har grunnlagt.
25Ingen mann skal kunne stå imot dere, for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over alt det landet dere går på, som han har lovet dere.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
14Herren skal stride for dere, og dere skal holde fred.'
29Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut ved din store kraft og ved din utstrakte arm.
5Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein.
6Din høyre hånd, Herre, er blitt strålende i makt: din høyre hånd, Herre, har knust fienden.
7Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
2Folket skal ta dem med seg og føre dem til deres sted. Israels hus skal ha dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal ta til fange dem som en gang holdt dem fanget, og herske over sine undertrykkere.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
15Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
16Vannene så deg, Gud; vannene så deg, de ble redde; dypene ble også opprørte.
5Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
15Hvorfor er dine mektige menn feid bort? De står ikke, for Herren har drevet dem.
21Og du har ført ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn og under og med mektig hånd og utstrakt arm og med stor frykt.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
18Du skal ikke frykte dem, men skal huske på hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
19De store prøvene som dine øyne så, og tegnene og undrene, den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud førte deg ut med; slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
15Herren, hærskarenes Gud, vil beskytte dem, og de skal fortære og beseire med slyngestener. De skal drikke og lage lyd som av vin, de skal fylle seg som skåler, som hjørnene på alteret.
16Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen som sitt folks hjord, for de skal være som smykker i en krone, løftet som et banner over hans land.
4Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, kongene av amorittene, og landet deres, som han ødela.
5Og Herren vil gi dem opp foran dere, og dere skal gjøre med dem alt det jeg har befalt dere.
35Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli meget redde; de skal være skjelvende i ansiktet.
25Fra denne dag vil jeg begynne å sette frykt for deg og ærefrykt for deg over alle folkene under hele himmelen, som vil høre om deg og skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg.
38Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
36Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.
15Herren skal legge det egyptiske havs tunge øde, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven og slå den i syv grener, slik at man kan gå over tørrskodd.
8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har overgitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
16Hedningene skal se og bli forvirrede over all deres makt: de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
17De skal slikke støv som en slange, som jordens kryp skal de krype ut av sine hull: de skal frykte Herren vår Gud, og ha ærefrykt for deg.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
9Hans festning skal han forlate av frykt, og hans fyrster skal bli skremt bort av banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
31Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
16Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
5Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
14Og jeg vil føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i mitt sinne, som skal brenne mot dere.
27Jeg vil sende min frykt foran deg, og vil ødelegge alle folkene du møter, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
10Og alle jordens folk skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
11Han skal gå gjennom havet med trengsel og slå bølgene i havet, og alle dypene i elven skal tørke opp. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egyptens septer skal forsvinne.