Salmene 78:53
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender.
He led them safely, so they were unafraid, but the sea covered their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
Og han ledede dem tryggeligen, at de ikke frygtede, men Havet skjulte deres Fjender.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
And he led them on safely, so that they did not fear: but the sea overwhelmed their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
And he led{H5148} them safely,{H983} so that they feared{H6342} not; But the sea{H3220} overwhelmed{H3680} their enemies.{H341}
And he led{H5148}{H8686)} them on safely{H983}, so that they feared{H6342}{H8804)} not: but the sea{H3220} overwhelmed{H3680}{H8765)} their enemies{H341}{H8802)}.
But as for his owne people, he led them forth like shepe, and caried them in the wyldernesse like a flocke.
Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
He brought them out safely that they shoulde not feare: and ouerwhelmed their enemies with the sea.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
He led them safely, so that they weren't afraid, But the sea overwhelmed their enemies.
And He leadeth them confidently, And they have not been afraid, And their enemies hath the sea covered.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
He took them on safely so that they had no fear; but their haters were covered by the sea.
He led them safely, so that they weren't afraid, but the sea overwhelmed their enemies.
He guided them safely along, and they were not afraid; but the sea covered their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer, og ledet dem som en flokk i ørkenen.
9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; slik førte han dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10 Og han frelste dem fra hånd av den som hatet dem, og løste dem fra fiendens hånd.
11 Og vannet dekket deres fiender; ikke en av dem ble tilbake.
13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys.
11 Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
8 Ved pustet fra din nese samlet vannene seg, flommene sto opprett som en haug, og dypet stivnet midt i havet.
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
12 Han som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem, for å skape et evig navn for seg selv?
13 Som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?
54 Og han førte dem til grensen av sitt hellige land, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet.
25 Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27 Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.
28 Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
29 Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
18 Men Gud ledet folket omkring, ad veien gjennom ørkenen ved Det røde hav; og Israels barn dro opp utstyrt fra Egypt.
6 Han gjorde havet om til tørr land, de gikk til fots gjennom elven; der gledet vi oss i ham.
21 Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
22 Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet i Rødehavet.
5 Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein.
19 Din vei var i havet, og dine stier i store vannmasser, og dine fotspor ble ikke kjent.
20 Du ledet ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
19 For Faraos hester gikk inn med hans vogner og ryttere i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
7 Han ledet dem på en rett vei, så de kunne gå til en sted å bo.
12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
13 Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
3 Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.
13 Han som delte Rødehavet i deler, for hans miskunn varer evig.
14 Og lot Israel gå midt igjennom det, for hans miskunn varer evig.
15 Men kastet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
16 Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
4 og hva han gjorde med hæren til Egypt, med hestene deres og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren utryddet dem til denne dag.
15 Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom dyngen av store vannmasser.
16 Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner og ryttere og hans hær, og de nådde dem som slo leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot, overfor Baal-Sefon.
5 da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
3 Han forfulgte dem, og gikk trygt, selv på veier han ikke hadde gått med sine føtter.
30 Da gleder de seg fordi de er rolige, og han leder dem til den havnen de ønsket.
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen.
7 Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt, de husket ikke overfloden av dine miskunnsbevisninger, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
23 For Herren deres Gud tørket opp Jordans vann foran dere, inntil dere hadde gått over, som Herren deres Gud gjorde med Rødehavet, som han tørket opp foran oss, til vi hadde gått over.