2 Mosebok 15:8
Ved pustet fra din nese samlet vannene seg, flommene sto opprett som en haug, og dypet stivnet midt i havet.
Ved pustet fra din nese samlet vannene seg, flommene sto opprett som en haug, og dypet stivnet midt i havet.
Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
Og ved din neses ånde hopet vannet seg opp, strømmene sto oppreist som en vegg, og dypet stivnet i havets hjerte.
Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.
Og med pusten fra dine nesebor ble vannene samlet; flommene stod oppreist som en haug, og dypet ble fast i havets bunn.
Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.
«Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.»
Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
Med utblåsningen fra dine nesebor ble vannene samlet, oversvømmelsene reiste seg som en haug, og dypene størknet midt i havet.
Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte.
By the blast of Your nostrils, the waters piled up; the flowing waters stood like a wall; the depths congealed in the heart of the sea.
Ved sukkeret av din nese samlet vannet seg; flommene stod som en haug, de dype vann ble stivnet midt i havet.
Og ved din Vredes Veir forsamledes Vandene, Floderne stode som en Dynge, Dybene sammendroges midt i Havet.
And with the blast of thy nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright as an heap, and the depths were congealed in the heart of the sea.
Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte.
And with the blast of your nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright like a heap, and the depths congealed in the heart of the sea.
Ved din neses ånde hopet vannene seg opp. Flommene stod opp som en haug. Dypet stivnet midt i havet.
Ved din vredes pust samlet vannet seg, vannstrømmene sto som en demning; dypet stivnet midt i havet.
Og med pusten av dine nesebor hopet vannet seg opp, bølgene stod opprett som en haug; dypet stivnet i havets midte.
Ved din pust ble bølgene samlet, de strømmende vannene sto som en søyle; de dype vannene ble faste i havets indre.
with the breth off thine anger the water gathered together and the flodes stode fiyll as a rocke ad the depe water congeled together in the myddest off the see.
In the breth of thy wrath the waters fell together, the floudes wente vpon a heape: The depes plomped together in ye myddest of the see.
And by the blast of thy nostrels the waters were gathered, the floods stoode still as an heape, the depthes congealed together in the heart of the Sea.
Through the wynde of thy nosethrils the water gathered together, ye fluddes stoode styll as an heape, and the deepe water congeled together in the heart of the sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were gathered together, the floods stood upright as an heap, [and] the depths were congealed in the heart of the sea.
With the blast of your nostrils the waters were piled up. The floods stood upright as a heap. The deeps were congealed in the heart of the sea.
And by the spirit of Thine anger Have waters been heaped together; Stood as a heap have flowings; Congealed have been depths In the heart of a sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were piled up, The floods stood upright as a heap; The deeps were congealed in the heart of the sea.
And with the blast of thy nostrils the waters were piled up, The floods stood upright as a heap; The deeps were congealed in the heart of the sea.
By your breath the waves were massed together, the flowing waters were lifted up like a pillar; the deep waters became solid in the heart of the sea.
With the blast of your nostrils, the waters were piled up. The floods stood upright as a heap. The deeps were congealed in the heart of the sea.
By the blast of your nostrils the waters were piled up, the flowing water stood upright like a heap, and the deep waters were solidified in the heart of the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
15Da ble vannstrømmenes kanaler synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din straff, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
4Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet i Rødehavet.
5Dypet har dekket dem, de sank til bunn som en stein.
6Din høyre hånd, Herre, er blitt strålende i makt: din høyre hånd, Herre, har knust fienden.
7Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom dyngen av store vannmasser.
16Da ble havets daler synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens trussel, ved hans vredes åndepust.
13Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug.
16Vannene så deg, Gud; vannene så deg, de ble redde; dypene ble også opprørte.
13Du delte havet med din kraft, du knuste hodene på dragene i vannet.
21Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
22Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.
16Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dybdene i forrådskamre.
19For Faraos hester gikk inn med hans vogner og ryttere i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.
28Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
15Du åpnet kilden og flommen, du tørket opp sterke elver.
12Ved sin kraft deler han havet, og ved sin forstand knuser han den stolte.
9Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; slik førte han dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
19Din vei var i havet, og dine stier i store vannmasser, og dine fotspor ble ikke kjent.
10Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
9Du hersker over havets opprør; når bølgene hever seg, stiller du dem.
12Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
16Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
11og sa: 'Hit skal du komme og ikke lenger, her skal din stolte bølger stanses'?
15Herren skal legge det egyptiske havs tunge øde, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven og slå den i syv grener, slik at man kan gå over tørrskodd.
6Han dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.
7For din irettesettelse flyktet de; ved lyden av din torden hastet de bort.
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
6Han gjorde havet om til tørr land, de gikk til fots gjennom elven; der gledet vi oss i ham.
4og hva han gjorde med hæren til Egypt, med hestene deres og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren utryddet dem til denne dag.
3Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
25For han taler, og en stormvind reises, og den løfter bølgene.
53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
3Elvene har løftet seg, HERRE, elvene har løftet sin stemme; elvene løfter sine bølger.
4HERREN i det høye er mektigere enn bruset fra mange vann, ja, mektigere enn de veldige bølgene i havet.
15Men jeg er Herren din Gud, som deler havet hvis bølger bruser; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
5Hva fikk deg til å flykte, du hav, og du Jordan, til å vende tilbake?
3For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
30Vannet blir hardt som stein, der dypets overflate fryser til.
8Hvem stengte havet med dører da det brøt frem, som gått ut av morsliv?