1 Mosebok 50:11
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.
Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeslette, sa de: «Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor ble stedet kalt Abelmizraim, det som ligger på den andre siden av Jordan.»
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
When the Canaanite inhabitants of the land saw the mourning at the threshing floor of Atad, they said, 'This is a deep mourning for the Egyptians.' Therefore, the place was named Abel Mizraim, which is near the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan.
Og Cananiten, som boede i Landet, saae den Sorg ved den Lade Atad, og, de sagde: Denne er en svar Sorg for Ægypterne; derfor kaldte man det (Steds) Navn: Ægypternes Sorg; det er paa hiin Side Jordanen.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond Jordan.
Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgen ved Gorens treskeplass, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger forbi Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians, therefore the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da folkene i landet, kanaanittene, ved kornlåven Atad så deres sorg, sa de: Stor er egypternes sorg. Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, på den andre siden av Jordan.
And when the inhabitants{H3427} of the land,{H776} the Canaanites,{H3669} saw{H7200} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad,{H329} they said,{H559} This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians:{H4714} wherefore the name of it{H8034} was called{H7121} Abel-mizraim,{H67} which is beyond{H5676} the Jordan.{H3383}
And when the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}, the Canaanites{H3669}, saw{H7200}{(H8799)} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad{H329}, they said{H559}{(H8799)}, This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians{H4714}: wherefore the name of it{H8034} was called{H7121}{(H8804)} Abelmizraim{H67}, which is beyond{H5676} Jordan{H3383}.
When the enhabiters of the lande the Cananytes sawe the moornynge in ye felde of Atad they saide: this is a greate moornynge which the Egiptians make. Wherfore ye name of the place is called Abel mizraim which place lyeth beyonde Iordane.
And wha the people in the lande (the Cananites) sawe the mournynge in the playne of Atad, they sayde: The Egipcias make there greate lametacion. Therfore is the place called: The lamentacion of the Egipcians, which lyeth beyonde Iordane.
And when the Canaanites the inhabitants of the lande sawe the mourning in Goren Atad, they sayde, This is a great mourning vnto the Egyptians: wherefore the name thereof was called Abel Mizraim, which is beyond Iorden.
And when the inhabiters of the lande euen the Chananites, sawe the mournyng in the corne floore of Atad, they sayde: This is a great mournyng vnto the Egyptians. Wherefore the name of the place is called, The mournyng of the Egyptians, & it is beyond Iordane.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This [is] a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which [is] beyond Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
and the inhabitant of the land, the Canaanite, see the mourning in the threshing-floor of Atad, and say, `A grievous mourning `is' this to the Egyptians;' therefore hath `one' called its name `The mourning of the Egyptians,' which `is' beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the people of the land, the people of Canaan, at the grain-floor of Atad, saw their grief, they said, Great is the grief of the Egyptians: so the place was named Abel-mizraim, on the other side of Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
When the Canaanites who lived in the land saw them mourning at the threshing floor of Atad, they said,“This is a very sad occasion for the Egyptians.” That is why its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Josef dro opp for å begrave sin far. Med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egyptens land,
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Kun deres små barn, deres buskap og deres flokker lot de bli igjen i landet Goshen.
9 Både vogner og ryttere dro opp sammen med ham; det var en meget stor skare.
10 De kom til treskeplassen Atad, som er bortenfor Jordan, og der sørget de med en meget stor og alvorlig klage; han holdt sorg for sin far i syv dager.
12 Slik gjorde hans sønner med ham som han hadde befalt dem.
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og gravla ham i hulefeltet i Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt med marken som en gravplass av hetitten Efron, foran Mamre.
14 Josef vendte tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravet sin far.
1 Og Josef falt ned over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2 Josef ga sine tjenere, legene, befaling om å balsamere faren, og legene balsamerte Israel.
3 Førti dager gikk med til dette, for det tar så lang tid å balsamere. Egypterne sørget over ham i sytti dager.
4 Da dagene for hans sorg var forbi, talte Josef til faraos hus og sa: "Om jeg har funnet nåde for deres øyne, vennligst tal til farao for meg og si:
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."
30 Er de ikke på den andre siden av Jordan, ved solnedgangen, i Kana'an-ittenes land som bor i sletten ovenfor Gilgal, ved siden av Mores lunder?
34 Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og alle hans døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned i graven til min sønn i sorg. Slik sørget hans far over ham.
49 De slo leir ved Jordan fra Bet-Jesimot til Abel-Sjittim på Moabs sletter.
7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
11 På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
52 Og den andres navn kalte han Efraim; for Gud har latt meg bli fruktbar i mitt lidelses land.
5 Alle de som kom fra Jakobs lend var sytti sjeler; Josef var allerede i Egypt.
47 Og Laban kalte det Jegar-Sahadutha, men Jakob kalte det Gilead.
22 Efraim deres far sørget mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
18 Grensen fortsatte mot nord for Arabah og gikk ned til Arabah.
25 Så dro de opp fra Egypt og kom til Kana'ans land, til Jakob, deres far.
18 De bodde fra Havila til Sur, som er øst for Egypt, på veien mot Assur. Han falt foran alle sine brødre.
26 Så døde Josef, hundre og ti år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Og loddens område for Josefs barn falt fra Jordan ved Jeriko, til vannene ved Jeriko mot øst, til ørkenen som stiger opp fra Jeriko gjennom fjellene ved Betel.