Jeremia 48:17
Alle som er rundt den, klag over den; og alle som kjenner dens navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Alle som er rundt den, klag over den; og alle som kjenner dens navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre staven!
Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
Sørg over ham, alle hans naboer, alle som kjenner hans navn. Si: 'Hvordan er staven av styrke brutt, staven av prakt!'
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Alle som er nær ham, sørg for ham; og alle som kjenner navnet hans, skal si: ‘Hvordan er den sterke staven knust, og den vakre staven brutt?’
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
Mourn for her, all you who surround her, and all who know her name; say, 'How the mighty rod of strength and the glorious staff is broken!'
Ha medfølelse med ham, alle som bor omkring ham, og alle som kjenner hans navn. Si: Hvordan er den sterke staven brutt, den praktfulle staven!
Haver Medynk med den, alle I, (som boe) trindt omkring den, og alle, som kjende dens Navn; siger: Hvorledes er en stærk Kjep, en deilig Stav sønderbrudt?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, and the beautiful rod!
Alle dere som er rundt ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
All you who are around him, bemoan him; and all you who know his name say, 'How is the strong staff broken, the beautiful rod!'
Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn, si: 'Hvordan er den sterke staven brutt, herlighetens stav!'
Alle som er rundt ham, klag over ham, alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er staven som var sterk, brutt, den vakre staven!'
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham, og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brukket, den vakre grenen!
All hir neghbours shall mourne for her, and all they that knowe hir name, shal saye: O how happeneth it, that the stronge staff and the goodly rod is thus broken?
All ye that are about him, mourne for him, and all ye that knowe his name, say, Howe is the strong staffe broken, and the beautifull rod!
All ye neighbours mourne for her, and all ye that knowe her name, say, O howe happeneth it that the strong staffe and the goodly rodde is thus broken?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, [and] the beautiful rod!
All you who are round about him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Bemoan for him, all ye round about him, And all knowing his name, say ye: How hath it been broken, the staff of strength, The rod of beauty.
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All you who are round about him, give signs of grief for him, and all you who have knowledge of his name, say, How is the strong rod broken, even the beautiful branch!
All you who are around him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Mourn for that nation, all you nations living around it, all of you nations that know of its fame. Mourn and say,‘Alas, its powerful influence has been broken! Its glory and power have been done away!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Moab skal bli skamfull over Chemosh, slik Israels hus ble skamfull over Betel, deres tilflukt.
14Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mæktige i kamp?
15Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs nød er nær å komme, og dens trengsel skynder seg raskt.
36Derfor skal mitt hjerte høres for Moab som fløyter, og mitt hjerte høres som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi de rikdommer som han har skapt, er ødelagt.
37For hvert hode skal være skallet, og hvert skjegg klippet; på alle hender skal det være merker, og om livet sekk.
38På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
39Hvordan er den knust! Hyl, hvordan Moab har vendt ryggen i skam! Slik skal Moab være til latter og frykt for alle omkring.
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din ære, og sitt i tørst. For ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine festninger.
19Du som bor i Aroer, stå ved veien og speid; spør han som flyr, og hun som unnslipper, si: Hva har skjedd?
20Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
24over Kerijot, Bosra, og over alle byer i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er kuttet av, og dens arm er brutt, sier Herren.
26Gjør den drukken! For den har overmot mot Herren; Moab skal velte seg i sitt eget spy og også bli til latter.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle sammen skal klage: over grunnleggelsen av Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig, de er slått.
8For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
1Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
2Det er ikke lenger noen lovprisning av Moab. I Hesjbon har de planlagt ondskap mot den. Kom, la oss utslette den fra å være et folk. Du, Madmen, skal også bli kuttet ned; sverdet skal forfølge deg.
3En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
5For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
31Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
41Kerijot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennenes hjerter i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab skal ødelegges som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, fellen og snaren skal være over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
7Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
1Byrden om Moab. For om natten ble Ar i Moab lagt i ruiner og brakt til stillhet; om natten ble Kir i Moab ødelagt og brakt til stillhet.
2Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
3I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
4Hesjbon og Eleale skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz; derfor skal Moabs væpnede soldater rope, hans liv skal være tungt for ham.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
45De som flykter, stod i skyggen av Hesjbon på grunn av styrken; men en ild skal komme fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære hjørnet av Moab, kronen på hodet til de støyende.
46Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47Likevel vil jeg gjenskape Moabs fangenskap i de siste dager, sier Herren. Og slik langt er Moabs dom.
5Herren har brutt de ondes stav, herskernes septer.
14Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, som Herren har talt.
33Glede og fryd er tatt bort fra overflodens land, og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å svikte fra vinpressene. Ingen skal tråkke med rop, ropene skal ikke være det samme.
34Fra ropet i Hesjbon til Ele’ale, og til Jahaza, har de latt sin røst høres, fra So’ar til Horona’im, som en tre års gammelt storfe, for vannene i Nimrim skal bli ødelagt.
11Derfor skal mine indre lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kir-Hareset.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
12Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
14Men nå har Herren talt og sagt; innen tre år, som årene til en leietjener, skal Moabs ære foraktes med hele den store mengden; og restene skal være veldig små og svake.
19Israels herlighet er drept på dine høyder. Å, hvordan de mektige er falt!
41Alle som går forbi på veien plyndrer ham; han er til skam for sine naboer.