Dommernes bok 5:9
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
Mitt hjerte er med lederne i Israel, de som frivillig stilte seg fram blant folket. Pris Herren!
Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er hos Israels ledere, hos dem som meldte seg frivillig i folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er hos Israels høvdinger, de som ga seg villig blant folket. Lov HERREN!
Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Pris Herren!
Mitt hjerte er vendt mot Israels ledere som frivillig tilbød seg blant folket. Velsign HERREN!
Mitt hjerte gleder seg over Israels ledere, de som viste seg villige blant folket; pris Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
Mitt hjerte tilhører Israels ledere, de som frivillig stilte seg blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren!
My heart is with Israel’s commanders, with the willing volunteers among the people. Praise the Lord!
Mitt hjerte er med Israels ledere, med dem som villig tilbød seg blant folket. Lovpris Herren!
Mit Hjerte (har Lyst) til Israels Lovgivere, de, som beviste sig velvillige iblandt Folket; lover Herren!
My heart is toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
My heart is with the rulers of Israel, who offered themselves willingly among the people. Bless the LORD.
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig stilte seg blant folket: pris Yahweh.
Mitt hjerte er med Israels lovgivere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
Mitt hjerte er med herskerne i Israel, de som tilbød seg frivillig blant folket: Pris Herren.
Kom, dere herskere i Israel, dere som ga dere selv fritt blant folket: gi Herren ære.
My hert loueth ye teachers of Israel: ye yt are frewyllinge amonge the people, prayse the LORDE.
Mine heart is set on the gouernours of Israel, and on them that are willing among the people: praise ye the Lord.
My heart loueth the gouerners of Israel, and them that are willyng among the people: O prayse ye the Lord.
My heart [is] toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.
My heart is toward the governors of Israel, Who offered themselves willingly among the people: Bless you Yahweh.
My heart `is' to the lawgivers of Israel, Who are offering themselves willingly among the people, Bless ye Jehovah!
My heart is toward the governors of Israel, That offered themselves willingly among the people: Bless ye Jehovah.
My heart is toward the governors of Israel, That offered themselves willingly among the people: Bless ye Jehovah.
Come, you rulers of Israel, you who gave yourselves freely among the people: give praise to the Lord.
My heart is toward the governors of Israel, who offered themselves willingly among the people. Bless Yahweh!
My heart went out to Israel’s leaders, to the people who answered the call to war. Praise the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Lovpris Herren for at Israels folk ble hevnet, da folket villig ofret seg selv.
3Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
9Da jublet folket fordi de ga villig, for med et helt hjerte ga de villig til Herren. Også kong David gledet seg storlig.
6Og lederne for fedrenes hus, prinsene for Israels stammer, lederne for tusener, hundre, sammen med oppsynsmennene over kongens arbeid, ga villig.
8De valgte nye guder; da var det krig ved portene. Var det et skjold eller et spyd å se blant Israels førti tusen?
10Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter til doms, og dere som vandrer langs veien.
11Fra lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der skal de prise Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferdighet mot Israels landsbyboere. Da gikk Herrens folk ned til portene.
5Og Judas ledere skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere er min styrke i Herren, hærskarenes Gud.
29Israels barn brakte et frivillig offer til Herren, hver mann og kvinne hvis hjerte drev dem til å bringe for alt slags arbeid som Herren hadde befalt å bli gjort ved Moses' hånd.
9Velsignet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satt deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for evig, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har glede i oppriktighet. Som for meg, i hjertets oppriktighet, har jeg gitt alt dette villig. Nå har jeg sett ditt folk, som er her, villig gi til deg med glede.
18Herre, Abraham, Isak og Israels Guds, våre fedres, Gud, bevar trofast denne tilbøyeligheten i hjertet av ditt folk for alltid, og vend deres hjerte til deg.
2Folket velsignet alle mennene som villig tilbød seg å bosette seg i Jerusalem.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på sin trone for Herrens, din Guds skyld. Fordi din Gud elsker Israel og vil opprette dem for alltid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferdighet."
16Etter dem kom også fra alle Israels stammer de som satte sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
2Tal til Israels barn og si at de skal bringe meg en offergave. Av hver mann som gir av villig hjerte, skal dere ta min offergave.
10Jeg vil være din konge. Hvor er ellers noen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
19Velsigne Herren, Israels hus; velsigne Herren, Arons hus.
10Nå har jeg i mitt hjerte å gjøre en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
30Kong Esekias og lederne befalte deretter levittene å lovprise Herren med ordene til David og Asaf, seeren. De lovpriste med glede og bøyde hodene og tilbad.
31Esekias svarte og sa: «Nå har dere innviet dere til Herren. Kom nær og bring offergaver og takkoffer til Herrens hus.» Forsamlingen kom med offergaver og takkoffer, og de som frivillig hadde hjertet, brennoffer.
62Og kongen og hele Israel med ham ofret offer for Herren.
26Velsign Gud i forsamlingene, også Herren, fra Israels kilde.
3Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
12Salig er det folket hvis Gud er Herren; det folk han har utvalgt til sin eiendom.
4Gjør godt, Herre, mot dem som er gode, og mot dem som er oppriktige i hjertet.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
4Dit drar stammene opp, Herrens stammer, for å vitne for Israel, for å takke Herrens navn.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
2La Israel glede seg i sin skaper, la Sions barn juble i sin konge.
6Jeg vil villig ofre til deg; jeg vil prise ditt navn, Herre, for det er godt.
2kom lederne av Israel, overhoder for fedrenes hus, som var hodene for stammene og som førte tilsyn med dem som var blitt talt, med sine offergaver.
1Lov Herren! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, i de oppriktiges forsamling og i menigheten.
9Han befalte dem og sa: "Slik skal dere gjøre i Herrens frykt, trofast og med et fullt hjerte."
13Å, om bare mitt folk hørte på meg, om Israel vandret på mine veier!
11På den tiden ofret de til Herren av byttet de hadde tatt med, syv hundre okser og syv tusen sauer.
4David utpekte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes, takke og prise Herren, Israels Gud.
15Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til å være ledere over dere, førere for tusen, hundre, femti og ti, og som offiserer for deres stammer.
21Og alle som ble drevet av hjertet, og alle som ble villige i sin ånd, kom og brakte Herrens offer til arbeidet i tabernaklet, til all dets tjeneste og til de hellige klærne.
7Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stoler på ham, og jeg blir hjulpet; derfor gleder mitt hjerte seg storlig, og med min sang vil jeg prise ham.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem.
9Og det skal være, når offiserene har sluttet å tale til folket, at de skal sette hærførere til å lede folket.
5Ta en gave blant dere til Herren: Enhver som har et villig hjerte, skal komme med Herrens offer; gull, sølv og kobber,
29Glad er du, Israel: hvem er som deg, et folk frelst av Herren, skjoldet av din hjelp og sverdet av din herlighet! Dine fiender skal komme ydmyk til deg, og du skal tråkke på deres høyder.
17David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
10Dere står i dag alle foran Herren deres Gud, deres høvdinger, deres stammer, deres eldste og deres offiserer, med alle menn i Israel.
14Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.