2 Korinterne 8:12
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For{G1063} if{G1487} the readiness{G4288} is there,{G4295} [it is] acceptable{G2144} according as{G2526} [a man]{G5100} hath,{G1437} not{G3756} according as{G2526} [he] hath{G2192} not.{G3756}
For{G1063} if there{G1487} be first{G4295}{(G5736)} a willing mind{G4288}, it is accepted{G2144} according to{G2526} that{G1437} a man{G5100} hath{G2192}{(G5725)}, and not{G3756} according to that{G2526} he hath{G2192}{(G5719)} not{G3756}.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg taler ikke etter befaling, men ved anledningen av andres ivrighet, og for å prøve oppriktigheten av deres kjærlighet.
9 For dere kjenner Herren vår Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han for deres skyld fattig, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10 Og her gir jeg mitt råd: For dette er nyttig for dere, som har begynt før, ikke bare å gjøre, men også for å ha et villig hjerte for et år siden.
11 Nå fullfør også det, slik at slik som det var et villig hjerte, så må også fullføringen komme ut fra det dere har.
13 For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet:
14 Men ved en likhet, at nå på dette tidspunktet må deres overflod være til forsyning for deres mangel, for at deres overflod også kan være til forsyning for deres mangel: så det kan bli likhet:
15 Som skrevet står: Den som samlet mye, fikk ikke for mye; og den som samlet lite, fikk ikke for lite.
5 Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsommelig, skal også høste sparsommelig; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7 Hver enkelt må gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte; ikke motvillig eller av nød; for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde strømme over dere, slik at dere, alltid med tilstrekkelighet i alle ting, kan være rikelig i alle gode gjerninger.
17 For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis mot min vilje, er jeg betrodd en forvaltning av evangeliet.
1 Videre, brødre, vil vi informere dere om Guds nåde som er blitt gitt til menighetene i Makedonia.
2 For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
3 For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
4 De bad oss inntrengende med mye overtalelse om at vi skulle ta imot gaven og ta del i tjenesten for de hellige.
5 Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
6 Så vi ba Titus, at slik han hadde begynt, måtte han også fullføre denne nåden i dere.
14 men uten din godkjenning ville jeg ikke gjøre noe; for at din gode gjerning ikke skulle være som av tvang, men av fri vilje.
18 For den som i disse ting tjener Kristus, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19 Og ikke bare dette, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåden, som blir forvaltet av oss til ære for den samme Herren, og for å erklære deres villige sinn:
20 For å unngå at ingen skal bebreide oss i denne rikdommen som blir forvaltet av oss:
21 Sørg for ærlige saker, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7 Med godt sinnelag gjør dere tjeneste, som for Herren, og ikke for mennesker:
8 Idet dere vet at hva godt en hver gjør, det samme skal han få fra Herren, enten han er slave eller fri.
18 At de gjør godt, at de blir rike i gode gjerninger, klare til å dele ut, villige til å kommunisere;
27 De har gledet seg virkelig; og de er deres skyldnere. For hvis hedningene har delt i deres åndelige ting, er de også forpliktet til å tjene dem i materielle ting.
6 som vil gi hver enkelt etter hans gjerninger:
25 For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, skal til og med det han har bli tatt fra ham.
17 Ikke fordi jeg ønsker en gave, men jeg ønsker frukt som kan bli mer enn nok til deres regnskap.
2 Og la dere ikke bli tiltatt av denne verden, men la dere forvandle ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, akseptable og fullkomne vilje.
3 For jeg sier, ved den nåde som er gitt meg, til hver eneste en blant dere, at ingen skal tenke for høyt om seg selv, men tenke med beskjedenhet, etter som Gud har gitt hver og en et mål av tro.
12 For den som har, skal få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt bort han har.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tillater.
13 Mens de ved erfaringen av denne tjenesten priser Gud for deres bekjente underkastelse under evangeliet om Kristus, og for deres frie gave til dem og til alle.
13 For det er Gud som virker i dere, både til å ville og til å utføre sin gode vilje.
38 Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, presset ned, og ristet sammen, og som renner over, skal folk gi inn i deres fang. For med samme mål som dere bruker, skal det bli målt tilbake til dere.
8 eller den som oppmuntrer, i oppmuntringen; den som gir, la ham gjøre det med enkelhet; den som leder, med iver; den som viser barmhjertighet, med glede.
11 Hvis vi har sådd åndelige ting til dere, er det en stor ting om vi høster deres kjødelige ting?
29 For til hver den som har, skal det gis, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, skal selv det han har tas bort.
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
17 For han aksepterte oppfordringen; men som var mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
18 Hvis han har gjort deg urett, eller skylder deg noe, sett det på min regning;
9 Derfor arbeider vi, slik at vi, enten vi er til stede eller fraværende, kan bli godtatt av ham.
23 Og hva enn dere gjør, gjør det av hele deres hjerte, som for Herren, og ikke for mennesker.
4 Nå er belønningen til den som arbeider ikke regnet som nåde, men som en gjeld.
6 Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.