Apostlenes gjerninger 10:31

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 10:4 : 4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
  • Fil 4:18 : 18 Men jeg har alt, og har overflod; jeg er fylt, etter å ha mottatt det som ble sendt fra dere gjennom Epafroditus, en duft av velbehag, et akseptabelt og velbehagelig offer til Gud.
  • Hebr 6:10 : 10 For Gud er ikke urettferdig til å glemme deres arbeid og kjærlighetens møye, som dere har vist mot hans navn, i det dere har tjent de hellige og fortsatt tjener.
  • Åp 5:8 : 8 Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, og hver av dem hadde harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
  • Åp 8:3-4 : 3 Og en annen engel kom og sto ved alteret, med en gylden røkelse; og det ble gitt ham mye røkelse, så han kunne offre det sammen med bønnene fra alle de hellige på det gyldne alteret som var foran tronen. 4 Og røyken av røkelsen, som kom med bønnene fra de hellige, steg opp foran Gud fra engelens hånd.
  • Luk 1:13 : 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Zacharias, for din bønn er blitt hørt; og din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,

    2en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.

    3Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.

    4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.

    5Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,

    6han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.

    7Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,

    8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.

    9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.

  • 85%

    29Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?

    30Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,

  • 80%

    21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?

    22Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.

    23Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.

    24Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.

    25Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.

    26Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.

    27Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • 77%

    32Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.

    33Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.

    34Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,

    35men i hvert folk er den som frykter ham og handler rettferdig, ham er han vel behagelig.

  • 75%

    13Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.

    14Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er felles eller urent.

    15Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.

    16Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.

    17Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,

    18Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.

    19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

  • 73%

    8Men jeg sa: Ikke så, Herre; for ingenting vanlig eller urent har noen gang kommet inn i munnen min.

    9Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.

    10Og dette skjedde tre ganger; og alt ble trukket opp igjen til himmelen.

    11Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

    12Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;

    14hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.

  • 71%

    44Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd over alle dem som hørte ordet.

    45Og de troende fra omskjærelsen ble forundret, så mange som kom sammen med Peter, fordi i de hedningene også ble Den Hellige Ånds gave utøst.

    46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,

  • 1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.

  • 69%

    4Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:

    5Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:

  • 5Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.

  • 16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.

  • 40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 11Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.

  • 11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.

  • 18Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.

  • 37Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?

  • 3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, ba han om almisse.