Lukas 14:13
Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
«Men når du holder gjestebud, inviter fattige og uføre, lamme og blinde.»
Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
Men når du holder en fest, kall fattige, vanføre, blinde og lame.
Men når du lager fest, kall de fattige, de som er syke, de halte og de blinde:
Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.
Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
Men når du holder selskap, inviter de fattige, vanføre, lamme, blinde.
Men når du holder en fest, kall de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde:
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder et gjestebud, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men naar du gjør et Gjæstebud, da indbyd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde;
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du holder en fest, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a feast, call the poor, the crippled, the lame, the blind:
Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
Men når du holder et festmåltid, inviter fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder en fest, kall på de fattige, de vanføre, de lamme, de blinde.
Men når du gir en fest, inviter de fattige, de blinde og de som har et knekket legeme:
But when thou makest afeast call the poore the maymed the lame and the blynde
But wha thou makest a feast, call the poore, the crepell, the lame, the blynde,
But when thou makest a feast, call ye poore, the maimed, the lame, and the blind,
But when thou makest a feast, call the poore, the feeble, the lame, & the blynde,
‹But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:›
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
but when thou mayest make a feast, be calling poor, maimed, lame, blind,
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when you give a feast, send for the poor and the blind and those who are broken in body:
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
But when you host an elaborate meal, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og han sa til dem en lignelse, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene; og han sa til dem:
8Når du blir bedt av noen til et bryllup, så sett deg ikke ned i den høyeste plassen; for kanskje blir en mer ærverdig mann enn du bedt av ham.
9Og han som ba deg, og ham, vil komme og si til deg: Gi denne mannen plass; og da begynner du med skam å ta den laveste plassen.
10Men når du blir bedt, gå og sett deg ned i den laveste plassen; så når han som ba deg kommer, kan han si til deg: Venn, gå opp høyere! Da vil du få ære i nærværet av dem som sitter til bords med deg.
11For den som opphøyer seg selv, skal nedbøyes; men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
12Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.
21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdet, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fyllt.
24For jeg sier dere, at ingen av de mennene som var bedt, skal smake på mitt festmåltid.
14Og du skal bli velsignet; for de kan ikke gjengjelde deg; men du skal bli gjengjeldt ved oppstandelsen av de rettferdige.
15Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Velsignet er den som skal spise brød i Guds rike.
16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
17Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
5De blinde får syn, og de lamme går, de spedalske blir renset, og de døve hører, de døde oppstår, og de fattige får evangeliet forkynt.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
30Og store folkemengder kom til ham, med seg de som var lamme, blinde, stumme, halte, og mange andre, og de kastet dem ned for Jesus' føtter; og han helbredet dem.
31Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.
20Og han løftet blikket mot sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for deres er Guds rike.
14Og blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
29Og Levi laget et stort festmåltid for ham i sitt hus; og det var en stor mengde tollere og andre som satt sammen med dem.
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er ferdig, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.
10Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.
11Og da kongen kom inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på seg.
8For de fattige har dere alltid iblant dere; men meg har dere ikke alltid.
3og dere ser til ham som har de fine klærne og sier til ham: 'Sett deg her på en god plass', men til den fattige sier dere: 'Stå der, eller sett deg her under min fotbrest';
29Og de skal komme fra øst og fra vest, fra nord og fra sør, og de skal sitte ned i Guds rike.
30Og se, det er de siste som skal bli første, og det er de første som skal bli siste.
3Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.
21Og i samme øyeblikk helbredet han mange av deres sykdommer og plager og onde ånder; og til mange blinde gav han synet tilbake.
22Så svarte Jesus dem og sa: "Gå tilbake og fortell Johannes hva dere har sett og hørt; at blinde ser, lame går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir reist opp, og evangeliet blir forkynt for de fattige."
37Og mens han talte, ba en fariseer ham om å spise med ham; og han gikk inn og satte seg til bords.
19Det var en viss rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som levde sumptuøst hver dag.
20Og det var en viss tigger, ved navn Lazarus, som lå ved porten hans, full av sår,
2Der laget de ham et måltid, og Martha tjente; men Lazarus var en av dem som satt til bords med ham.
11For dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.
44Da skal de også svare ham, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst, eller fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og gjorde deg ikke tjeneste?
39og de fremste setene i synagogen, og de beste plasser ved festene.
1Og det skjedde at da han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise brød på sabbatsdagen, så de på ham.
41Men gi heller gave av det som dere har; og, se, alt er rent for dere.
36Og en av fariseerne ba ham om å spise sammen med ham. Og han gikk inn i fariseens hus og satte seg til bords.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
38Når så vi deg som fremmed og tok deg inn? eller naken og kledde deg?