Markus 5:39

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 20:10 : 10 Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."
  • 1 Kor 11:30 : 30 Derfor er mange blant dere svake og syke, og mange sover.
  • 1 Tess 4:13-14 : 13 Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som er sovnet inn, så dere ikke skal sørge som de andre som ikke har håp. 14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud også føre med seg dem som er sovnet inn, gjennom Jesus.
  • 1 Tess 5:10 : 10 som døde for oss, slik at enten vi våker eller sover, skal vi leve sammen med ham.
  • Joh 11:11-13 : 11 Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen. 12 Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk. 13 Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    49Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.

    51Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.

    52Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.

    53Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.

    54Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.

    55Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.

    56Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.

  • 38Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.

  • 87%

    23Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,

    24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.

    25Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.

  • 84%

    40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.

    41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.

    42Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.

  • 81%

    34Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.

    35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?

    36Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.

  • 18Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»

  • 78%

    13Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."

    14Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"

    15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.

  • 77%

    23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.

    24Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.

  • 75%

    11Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen.

    12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.

    13Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.

    14Så sa Jesus til dem klart: Lazarus er død.

  • 75%

    31Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.

    32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.

    33Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.

    34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

    35Jesus gråt.

  • 73%

    43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!

    44Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

  • 42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.

  • 72%

    26Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.

    27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.

  • 49Adelsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."

  • 7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • 24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • 13Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."

  • 45Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,

  • 15Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."

  • 39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

  • 39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, nå lukter han; for han har vært død i fire dager.

  • 5Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

  • 12Og hans disipler kom, og tok kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.