Markus 5:39
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
And{G2532} when he was entered{G1525} in,{G1525} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} make ye a tumult,{G2350} and{G2532} weep?{G2799} the child is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G2532} when he was come in{G1525}{(G5631)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} make ye this ado{G2350}{(G5743)}, and{G2532} weep{G2799}{(G5719)}? the damsel{G3813} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51 Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52 Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53 Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
54 Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55 Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
56 Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
38 Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
23 Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,
24 sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
25 Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
40 Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41 Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42 Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
34 Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
36 Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
18 Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
13 Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
14 Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.
23 Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24 Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
11 Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen.
12 Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
13 Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.
14 Så sa Jesus til dem klart: Lazarus er død.
31 Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.
34 Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
44 Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
26 Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
49 Adelsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.
13 Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
15 Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."
39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, nå lukter han; for han har vært død i fire dager.
5 Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
12 Og hans disipler kom, og tok kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.